Dere som ikke liker barn...

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt noe sansen for barn da jeg ikke har forstått meg på de og synes de er litt skumle, samt at jeg ikke har hatt forståelse for irriterende oppførsel 😛 det er vel noe med at barn for meg er utforutsigbare og er ikke vant med og omgås barn fra før. 

Det har absolutt endret seg etter at jeg fikk egne barn, er kanskje ikke overstadig begeistret for andres barn, men alt i alt forstår jeg meg bedre på de 😜 

Anonymkode: 19baa...ba4

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært en sånn som elsker barn, satt masse barnevakt, jobbet i barnehage og på skole, alltid den som holdt babyer i familieselskap osv. Så fikk jeg to egne, og jeg elsker dem masse, men de bruker opp alt jeg har av «barnetålmodighet», så jeg omskolerer meg for å ikke jobbe med barn, hater når de har besøk av venner for de er så irriterende, og kunne ikke vært mindre interessert i andres unger på lekeplassen, i familieselskap osv. Nyhetssaker, filmer ol hvor fæle ting skjer med barn går fortsatt veldig inn på meg (kanskje enda mer som mamma), men jeg orker altså ikke andres barn tett på lenger. 

Anonymkode: 3ee00...96a

[AnonymBruker]

Jeg hadde det akkurat som deg ts. Jeg er veldig glad i mine egne barn men er ikke overbegeistret for andre, ikke engang tantebarna mine.  Sliter litt med å ha barnas venner på besøk og barnebursdager her hjemme er et mareritt.  Haugevis av barn som er aktive og høylytte. 

Vil ikke at noen barn skal ha det vondt. Er snille med barn jeg treffer. 

Anonymkode: aed12...33c

[AnonymBruker]

Jeg likte ikke barn, mest fordi de lagde mye bråk og rot. Hadde fire stebarn. Da jeg fikk eget barn, elsket jeg det høyere enn noe annet, og er også mer glad i stebarna. Jeg aksepterer også MYE mer rot og bråk, både fra eget barn og stebarna. 

Anonymkode: 32043...7fa

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg leser innlegg som dette er jeg sterkt fristet til å rapportere det for hets av folkegruppe. Det hadde blitt slått ned på hvis du hadde skrevet sånn om menn, kvinner, eldre, innvandrere eller hvem som helst andre. Bare barn er det fritt frem å skrive så mye dritt man vil om. Det er helt utrolig hva dere gulper ut av dere! Jeg liker det veldig dårlig og fatter ikke hvordan du og andre kan få dere til å snakke så negativt om mennesker som ikke er ferdig utviklet og dessuten ute av stand til å forsvare seg. Det høres ut som dere mener de er likeverdige med kakkelakker omtrent. Jeg blir flau på deres vegne. Skjerp dere og lær dere å snakke om barn på en noe mer respektfull måte. De er 

Anonymkode: 70868...e61

Ts her. 

Jeg forstår hva du mener, men samtidig så blir det to forskjellige ting for barn og yngre er faktisk nesten en egen art hahah. Det er ganske store forskjeller på et voksent menneske og et barn. Som sagt, jeg skjønner godt hva du mener, men fra min side er det ikke ment som hets mot barn. Jeg har respekt for barn, jeg bare interesserer meg ikke for dem og des underutvikla personligheter og barnsligheter. Det er en genuin bekymring for jeg vet at jeg ikke passer så godt med barn om jeg kan si det slik, og det er det mange som og føler på. Tenker at vi kan heller finne en saklig måte å skrive / diskutere det på. 

Anonymkode: 0d434...5b6

[AnonymBruker]

Skjønner godt dine følelser og tanker! Selv har jeg aldri likt barn og synes de er irriterende og slitsomme, men så ble jeg gravid for 6 år siden. Jeg elsker barnet mitt mer enn livet og hadde ikke klart meg uten det. Takler fortsatt ikke andre sine barn, og det å levere/hente i barnehagen er vanskelig, da vennene hans kommer som regel bort til oss og da får jeg frysninger 😅 Heldigvis har jeg blitt flink til å ignorere følelsen og huset vårt er fullt av vennene til barnet mitt hele tiden, mens sjelen min sliter i stillhet 🙈

Du kommer med stor sannsynlighet til å forgude barnet ditt ❤️

Anonymkode: d3b72...421

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg leser innlegg som dette er jeg sterkt fristet til å rapportere det for hets av folkegruppe. Det hadde blitt slått ned på hvis du hadde skrevet sånn om menn, kvinner, eldre, innvandrere eller hvem som helst andre. Bare barn er det fritt frem å skrive så mye dritt man vil om. Det er helt utrolig hva dere gulper ut av dere! Jeg liker det veldig dårlig og fatter ikke hvordan du og andre kan få dere til å snakke så negativt om mennesker som ikke er ferdig utviklet og dessuten ute av stand til å forsvare seg. Det høres ut som dere mener de er likeverdige med kakkelakker omtrent. Jeg blir flau på deres vegne. Skjerp dere og lær dere å snakke om barn på en noe mer respektfull måte. De er 

Anonymkode: 70868...e61

Lol

Anonymkode: 42f0b...02a

[AnonymBruker]

Jeg likte ikke unger. Absloutt ikke. Aldri hatt særlig med barn å gjøre egentlig og skydd unna alle "åååh såååå søøøøt"-besøk på jobben etc. Nektet å ta i en baby, haha. 

Allikevel sa instinktet i meg at jeg hadde lyst til å bli gravid og jeg tok en vill sjans på at det antagelig ville endre seg når jeg fikk mitt eget barn. Og krysset fingrene for at 9 mnd gravid, et tonn hormoner etc skulle bidra godt inn her. Det slo ikke feil, ble forelsket i lille etter UL og har aldri sett meg tilbake Nydeligste øyeblikk noen sinne var å møte blikket hennes etter fødsel. Ble så happy av å ha barn at vi kjørte på å lagde en til så fort vi kunne, ble 2 år mellom. Så nå har jeg barn på 1,5 og 3,5 og livet er ekstremt hektisk, haha! Elsker dem over alt på jord, syns små barn er helt herlige på det nivået at jeg seriøst har vurdert å jobbe i barnehage  De er jo fantastiske! Hvem visste at disse barna skulle gi så mye glede og kos?! Nå skjønner jeg hvorfor folk vil ha disse gulpende vesnene jeg tidligere har skydd unna.

Så ikke frykt, dette blir bra!
Ps. Anbefaler å amme, da får man ekstra boost av tilknytningshormoner som virkelig setter prikken over i'en og gjør at du aldri orker å være mer enn 10 minutter borte fra babyen din, hahaha. Litt overdrevet, men det er faktisk sant at ammingen pga hormonene gir ekstra tilknytning og er vist blant annet å redusere risiko for fødselsdepresjoner etc. Så frykter man pga tidligere tankegang at man ikke skal like å ha egne barn, så er amming lurt å satse på. Man får ta all hormonell hjelp man kan  

Før ga jeg kanskje oppgitte blikk i retning foreldre med hylende barn ute i offentligheten. Nå er det kun sympatiske blikk fra meg, jeg vet akkurat hvordan det er. Og tro meg, det er ikke foreldrenes skyld at det blir sånn innimellom. 

Anonymkode: 5204a...f34

[SardintrollReturns]

Jeg er heller ikke noen fan av barn, hadde heller ingen planer om å skaffe meg barn, men det som skjedde skjedde. Fant ut at det virkelig er forskjell på egne barn og andres unger, den følelsen når du sitter der med en liten skapning i armene som er en del av deg kan simpelthen ikke beskrives. 

[AnonymBruker]

Jeg har det egentlig motsatt. Jeg liker i utgangspunktet barn, men ikke nok til at jeg tror jeg noen gang vil ha mine egne. Har ingenting imot å være barnevakt/reservepappa innimellom, men vil helst slippe å ha jobben på fulltid.

Anonymkode: 38374...c40

[AnonymBruker]

18 timer siden, Ripshagen skrev:

Jeg hater unger. Har alltid gjort det! Aldri hatt noe som helst interesse for de, aldri hatt dukker som barn, utsatte å få barn til jeg var langt over 30. 

..så ble jeg gravid. 

Nå som jeg har fått et barn har det biologiske i meg begynt å sette grep i meg og jeg ser tilbake på graviditeten med fascinasjon og undring. Å få barn er veldig annerledes og spennende. Men jeg kan bare elske mine egne barn. Jeg liker fortsatt ikke andres.

Man får hamret inn at fødsel og barsel liksom er helt jævlig og at livet blir snudd på hodet. Det er jeg overhodet ikke enig i. 

Du trenger ikke være enig i det, men du må forstå at for mange er det faktisk slik.

Anonymkode: a5c5b...9ec

[AnonymBruker]

For ca 30 år siden, ble kriminelle som var til judisiell observasjon spurt om de var glad i barn og dyr. Det var ett sunnhetstegn og talte mot sosiopati blant annet. Tidene forandrer seg! 

Anonymkode: 4f0f3...990

[Gjest Anonymus Notarius]

Man elsker jo sine egne barn. Men synes du barn er "kjedelige", vil du neppe synes det er gøy å leke med ditt eget heller.

[Ripshagen]

På 2.9.2019 den 18.42, AnonymBruker skrev:

Snork? Ja, det var jo en moden og reflektert reaksjon. Var det det beste du greide å komme opp med?

Anonymkode: 70868...e61

Nei, jeg gidder ikke å forfatte et fornuftig svar til et sånt latterlig innlegg. 

[Ripshagen]

På 3.9.2019 den 12.20, AnonymBruker skrev:

Du trenger ikke være enig i det, men du må forstå at for mange er det faktisk slik.

Anonymkode: a5c5b...9ec

Er jo nettopp det jeg sier...

[AnonymBruker]

På 2.9.2019 den 18.30, AnonymBruker skrev:

Når jeg leser innlegg som dette er jeg sterkt fristet til å rapportere det for hets av folkegruppe. Det hadde blitt slått ned på hvis du hadde skrevet sånn om menn, kvinner, eldre, innvandrere eller hvem som helst andre. Bare barn er det fritt frem å skrive så mye dritt man vil om. Det er helt utrolig hva dere gulper ut av dere! Jeg liker det veldig dårlig og fatter ikke hvordan du og andre kan få dere til å snakke så negativt om mennesker som ikke er ferdig utviklet og dessuten ute av stand til å forsvare seg. Det høres ut som dere mener de er likeverdige med kakkelakker omtrent. Jeg blir flau på deres vegne. Skjerp dere og lær dere å snakke om barn på en noe mer respektfull måte. De er 

Anonymkode: 70868...e61

Ellers har du det bra? 

Anonymkode: 0e834...e3e

[Alice123]

Har ikke barn selv, men min mor (som har det jeg vil kalle "mange barn") sier at selv om hun aldri har likt barn (hverken før eller etter hun ble mor), har hun alltid likt sine egne.

 

[AnonymBruker]

På 3.9.2019 den 12.21, AnonymBruker skrev:

For ca 30 år siden, ble kriminelle som var til judisiell observasjon spurt om de var glad i barn og dyr. Det var ett sunnhetstegn og talte mot sosiopati blant annet. Tidene forandrer seg! 

Anonymkode: 4f0f3...990

Og bra er det.

Anonymkode: 42f0b...02a

[Jadzia]

Jeg var der at jeg hatet barn da jeg ble gravid med førstemann. Små vandrende bakteriebomber som var dumme og bråka. Så bare det negative i alt som hadde med barn å gjøre. Så ble han født, og jeg elsket han umiddelbart. Andre unger hadde jeg ikke sansen for fremdeles. Men jo større han har blitt, og jo flere barn jeg har blitt kjent med via han, jo mer glad i barn har jeg blitt. Jeg er fremdeles ikke der at jeg elsker barn, kunne jobbet i barnehage eller lignende. Men jeg synes det er helt herlig å kjenne på energien både i barnehagen og skolen, synes det er koselig å ha besøk av andre barn, hilser på barn i butikkene (spesielt småbarn) osv. Så det har forandret seg noe enormt.