Dere som ikke liker barn...

[AnonymBruker]

Hvordan er det å få egne barn? 

Jeg er førstegangsgravid (ikke planlagt, men likevel ønsket) og funderer litt på noe.

Jeg kan ikke fordra barn (brutalt sagt men..), jeg synes de er irriterende, driiiitkjedelige og tanken på at jeg skal tilbringe mye tid sammen med et barn en dag gjør meg ikke akkurat på godt humør. Jeg klarer bare ikke finne gleden i et barn, kanskje litt om de er under 5 år.. 

Jeg gleder meg selvfølgelig masse til å få mitt eget lille nurk i 20 og alt med det, men jeg begynner jo å lure litt. Jeg sammenligner jo mine følelser for barn som ikke er mine og det blir jo kanskje ikke helt riktig, for de er som sagt ikke mine. 

Så, til dere som ikke liker barn, hvordan var det å få egne barn? Grodde barnegleden mot andre mer? Eller var akkurat det samme, men med dine barn så var det en annen ting? Hvordan er det å tilbringe tid sammen med ditt barn kontra et som ikke er ditt? 

Jeg er redd for at jeg skal være så uinteressert i barn at det kan gå ut over mitt eget. Håper dere forstår hvor alt dette kommer fra ❤️ Gjerne del!  

 

Anonymkode: 0d434...5b6

[AnonymBruker]

Når jeg skrev «tanken på å tilbringe mye tid sammen med et barn en dag» så tenkte jeg spesifikt på et som ikke er mitt, for jeg gleder meg til å bruke MASSE tid med mitt barn så ikke misforstå 😊

Samboer sin fetter og han er ganske gode kompiser og fetteren har en 6 år gammel jente som ofte tilbringer tid med oss, og hvis vi skal noe så blir jo hun med og det ødelegger hele dagen for meg. Litt fordi de to blir opptatt med hverandres kompisgreier og jeg blir å sosialisere meg med henne pga. de dustene glemmer henne bort, og jeg føler jeg må trå til. 

Ts

Anonymkode: 0d434...5b6

[AnonymBruker]

Du kommer til å elske barnet ditt. Sånn biologisk er vi utstyrt sånn. Det blir vel verre for deg å like venner av barnet ditt som inntar huset de neste 20 årene...🤪

Anonymkode: cf359...3d7

[AnonymBruker]

Jeg er lik deg og var bekymret før barnet mitt kom. Jeg elsker barnet mitt, men har fortsatt problemer med andre barn. Var mange ganger jeg hentet i barnehagen og tenkte at de andre barna var ufyselige. Nå når barnet er litt eldre, så er det lettere å tilbringe tid med vennene hans. De kommuniserer og det går an å snakke med dem. 

Anonymkode: 3e242...cb4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du kommer til å elske barnet ditt. Sånn biologisk er vi utstyrt sånn. Det blir vel verre for deg å like venner av barnet ditt som inntar huset de neste 20 årene...🤪

Anonymkode: cf359...3d7

Ja hehe gir mening.. 🤣 

Anonymkode: 0d434...5b6

[AnonymBruker]

Jeg fikk mer toleranse for barn etter at jeg fikk barn selv, og begynte ironisk nok å bry meg om generelt. Kan ikke lese nyheter nå som dreier seg om barn uten at jeg blir berørt og dermed sitter hjemme og griner 🙈

Anonymkode: a9b98...fd7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lik deg og var bekymret før barnet mitt kom. Jeg elsker barnet mitt, men har fortsatt problemer med andre barn. Var mange ganger jeg hentet i barnehagen og tenkte at de andre barna var ufyselige. Nå når barnet er litt eldre, så er det lettere å tilbringe tid med vennene hans. De kommuniserer og det går an å snakke med dem. 

Anonymkode: 3e242...cb4

Godt det ikke bare er meg 💕🙏🏻 Jaa jeg synes de fleste barn er så ufyselige og bleh, hva er grunnen min, why am I like this..

Anonymkode: 0d434...5b6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk mer toleranse for barn etter at jeg fikk barn selv, og begynte ironisk nok å bry meg om generelt. Kan ikke lese nyheter nå som dreier seg om barn uten at jeg blir berørt og dermed sitter hjemme og griner 🙈

Anonymkode: a9b98...fd7

Hehe 😁 Takk for svar!

Anonymkode: 0d434...5b6

[Gjest BangersBeans&Mash]

Jeg syns barn ble mer irriterende da jeg fikk egne  Alltid elsket barn, men når jeg fikk to selv så oppdaget jeg hvor irritabel et barn faktisk kan bli🙈 

Men barn er barn, på godt og vondt. Jeg føler meg ikke nyforelska når toåringen må bæres hylende ut av butikken, men sommerfuglene kommer støtt gjennom dagen, og de overdøyer alle irritasjonsmomenter. Du kommer mest sannsynlig til å føle en kjærlighet du aldri før har kjent på  

Endret 2. september 2019 av BangersBeans&Mash

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kommer til å elske barnet ditt. Sånn biologisk er vi utstyrt sånn.

Anonymkode: cf359...3d7

For noe tull! Enkelte gjør nok det, men det er langt i fra noe som skjer med sikkerhet. Mange foreldre kan ikke fordra barns sine, angrer på at de fikk barn eller tar ut hat og aggresjon mot ungene. 

Anonymkode: c3f9f...9ff

[AnonymBruker]

Akkurat nå, BangersBeans&Mash skrev:

Jeg syns barn ble mer irriterende da jeg fikk egne  Alltid elsket barn, men når jeg fikk to selv så oppdaget jeg hvor irritabel ett barn faktisk kan bli🙈 

Men barn er barn, på godt og vondt. Jeg føler meg ikke nyforelska når toåringen må bæres hylende ut av butikken, men sommerfuglene kommer støtt gjennom dagen, og de overdøyer alle irritasjonsmomenter. Du kommer mest sannsynlig til å føle en kjærlighet du aldri før har kjent på  

Bedre med ærlige foreldre i det minste!  

Anonymkode: c3f9f...9ff

[AnonymBruker]

Jeg var heller ikke spesielt glad i barn før jeg fikk barn- og er fortsatt ikke spesielt interessert i andres barn  Det går mer inn på meg nå hvis jeg ser barn som lider, barn som blir ofre for overgripere osv, fordi jeg tenker «herregud, det kunne vært mine barn!!» Men barn jeg møter ute, synes jeg generelt som oftest er slitsomme, irriterende eller evt bare uinteressante. Mine egne, derimot, ELSKER jeg å tilbringe tid med. Synes de er noen av de mest vidunderlige skapningene på jord  Så jeg kan nesten garantere deg at du også kommer til å få en helt annen relasjon til ditt eget barn enn til barn generelt!

Anonymkode: aea1d...fb3

[Ripshagen]

Jeg hater unger. Har alltid gjort det! Aldri hatt noe som helst interesse for de, aldri hatt dukker som barn, utsatte å få barn til jeg var langt over 30. 

..så ble jeg gravid. 

Nå som jeg har fått et barn har det biologiske i meg begynt å sette grep i meg og jeg ser tilbake på graviditeten med fascinasjon og undring. Å få barn er veldig annerledes og spennende. Men jeg kan bare elske mine egne barn. Jeg liker fortsatt ikke andres.

Man får hamret inn at fødsel og barsel liksom er helt jævlig og at livet blir snudd på hodet. Det er jeg overhodet ikke enig i. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det å få egne barn? 

Jeg er førstegangsgravid (ikke planlagt, men likevel ønsket) og funderer litt på noe.

Jeg kan ikke fordra barn (brutalt sagt men..), jeg synes de er irriterende, driiiitkjedelige og tanken på at jeg skal tilbringe mye tid sammen med et barn en dag gjør meg ikke akkurat på godt humør. Jeg klarer bare ikke finne gleden i et barn, kanskje litt om de er under 5 år.. 

Jeg gleder meg selvfølgelig masse til å få mitt eget lille nurk i 20 og alt med det, men jeg begynner jo å lure litt. Jeg sammenligner jo mine følelser for barn som ikke er mine og det blir jo kanskje ikke helt riktig, for de er som sagt ikke mine. 

Så, til dere som ikke liker barn, hvordan var det å få egne barn? Grodde barnegleden mot andre mer? Eller var akkurat det samme, men med dine barn så var det en annen ting? Hvordan er det å tilbringe tid sammen med ditt barn kontra et som ikke er ditt? 

Jeg er redd for at jeg skal være så uinteressert i barn at det kan gå ut over mitt eget. Håper dere forstår hvor alt dette kommer fra ❤️ Gjerne del!  

 

Anonymkode: 0d434...5b6

Ikke helt sikker men trooor hun som skrev casakaos også gikk fra å synes de er irriterende til å bli glad i sine egne 

Anonymkode: d956d...23f

[AnonymBruker]

Narsissismen din slår ut i full blomst når det er dine egne, da elsker du de like høyt som du elsker deg selv. Og så begynner du å late som at du liker andre sine barn, men det er stort sett fordi du har behov for en trygg og elskverdig verden for dine egne.

Anonymkode: 32eff...69d

[AnonymBruker]

uff fordrar ikke drittunger 

Anonymkode: ba314...ca9

[AnonymBruker]

Jeg hadde det likt. Elsker mine barn høyere enn alt, men er fortsatt ikke særlig begeistret for andre barn:p

Man blir god på å late som, da..;)

Anonymkode: 70a46...f01

[AnonymBruker]

Når jeg leser innlegg som dette er jeg sterkt fristet til å rapportere det for hets av folkegruppe. Det hadde blitt slått ned på hvis du hadde skrevet sånn om menn, kvinner, eldre, innvandrere eller hvem som helst andre. Bare barn er det fritt frem å skrive så mye dritt man vil om. Det er helt utrolig hva dere gulper ut av dere! Jeg liker det veldig dårlig og fatter ikke hvordan du og andre kan få dere til å snakke så negativt om mennesker som ikke er ferdig utviklet og dessuten ute av stand til å forsvare seg. Det høres ut som dere mener de er likeverdige med kakkelakker omtrent. Jeg blir flau på deres vegne. Skjerp dere og lær dere å snakke om barn på en noe mer respektfull måte. De er 

Anonymkode: 70868...e61

[Ripshagen]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg leser innlegg som dette er jeg sterkt fristet til å rapportere det for hets av folkegruppe. Det hadde blitt slått ned på hvis du hadde skrevet sånn om menn, kvinner, eldre, innvandrere eller hvem som helst andre. Bare barn er det fritt frem å skrive så mye dritt man vil om. Det er helt utrolig hva dere gulper ut av dere! Jeg liker det veldig dårlig og fatter ikke hvordan du og andre kan få dere til å snakke så negativt om mennesker som ikke er ferdig utviklet og dessuten ute av stand til å forsvare seg. Det høres ut som dere mener de er likeverdige med kakkelakker omtrent. Jeg blir flau på deres vegne. Skjerp dere og lær dere å snakke om barn på en noe mer respektfull måte. De er 

Anonymkode: 70868...e61

Snork. Du kan jo forsøke.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Ripshagen skrev:

Snork. Du kan jo forsøke.

Snork? Ja, det var jo en moden og reflektert reaksjon. Var det det beste du greide å komme opp med?

Anonymkode: 70868...e61