Har det vanskelig

[AnonymBruker]

Jeg trenger bare å skrive dette et sted. Jeg er en jente på 17 år som har fått god kontakt med en på 35. Det har vært mye problemer hjemme knyttet til dette, og i helgen skjedde noe som gikk veldig inn på meg. Hele denne situasjonen har involvert flere personer rundt meg, og jeg føler meg ikke noe bra i det hele tatt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer. På en side vil jeg bare gjøre opp for meg, men på den andre siden vil jeg fortsette å ha kontakt med han, selvom dette skaper veldig mye problemer. Igjen, måtte bare få det ut et sted.

Anonymkode: bf281...9fa

[Gjest Familytree]

Holder du bare kontakten via internett eller telefon?
 
 

[AnonymBruker]

Høres ut som en lei situasjon. Jeg vet ikke om det hjelper deg noe i denne situasjonen, men familier er venner men med en større ansvarsfølelse overfor deg. Det betyr at de ofte opptrer som venner - har det gøy, finner på ting sammen med deg, kan prate om både useriøse og seriøse ting, og alt venner gjør. Men utover vennskap så føler jo familien også på et behov for å beskytte sine nærmeste, deg inkludert. Det familien din sier og gjør er mest trolig bare deres syn på hvordan de skal best mulig forsøke å beskytte eller ta vare på deg. Noen ganger vil de være helt utenfor sin rett, andre ganger ikke...

Jeg tenker jo at siden du er 17 år så har du fortsatt mye mer i denne verdenen å lære. Dine eldre familiemedlemmer har levd lenger enn deg og har opplevd litt av hvert. Jeg husker når jeg var 17 år og trodde jeg visste hva som var best for meg selv. Foreldrene mine sine synspunkter var liksom ikke like viktige da som de er i dag. I dag forstår jeg jo at foreldrene mine bare passet på meg, ville det beste for meg, og forstod meg på en måte ingen av mine venner gjorde... derfor kunne de tillate seg å si ting som jeg noen ganger oppfattet som heeelt forferdelig slitsomt, irriterende, påtrengende eller dumt.

Jeg vet ikke helt hva en 35-åring vil med en 17-åring. Dere er i så ulike faser av livet. Greit nok at alder bare er et tall og en aldersforskjell på 18 år ikke er totalt horribelt når man er 30, 40 eller 50 år. Men du er jo ikke en gang myndig enda, og har de beste årene av livet foran deg! Jeg skulle ønske at noen fortalte meg når jeg var 17 år, at 20-årene er til for å utvikle seg som menneske. For å oppleve ting. For å skape seg selv. For å utdanne seg, for å reise... for å gå gjennom oppturer og nedturer, skape vennskap. Fokusere på seg selv rett og slett! I 30-årene er fokuset ofte noe ganske annet.

Anonymkode: fd90f...89d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som en lei situasjon. Jeg vet ikke om det hjelper deg noe i denne situasjonen, men familier er venner men med en større ansvarsfølelse overfor deg. Det betyr at de ofte opptrer som venner - har det gøy, finner på ting sammen med deg, kan prate om både useriøse og seriøse ting, og alt venner gjør. Men utover vennskap så føler jo familien også på et behov for å beskytte sine nærmeste, deg inkludert. Det familien din sier og gjør er mest trolig bare deres syn på hvordan de skal best mulig forsøke å beskytte eller ta vare på deg. Noen ganger vil de være helt utenfor sin rett, andre ganger ikke...

Jeg tenker jo at siden du er 17 år så har du fortsatt mye mer i denne verdenen å lære. Dine eldre familiemedlemmer har levd lenger enn deg og har opplevd litt av hvert. Jeg husker når jeg var 17 år og trodde jeg visste hva som var best for meg selv. Foreldrene mine sine synspunkter var liksom ikke like viktige da som de er i dag. I dag forstår jeg jo at foreldrene mine bare passet på meg, ville det beste for meg, og forstod meg på en måte ingen av mine venner gjorde... derfor kunne de tillate seg å si ting som jeg noen ganger oppfattet som heeelt forferdelig slitsomt, irriterende, påtrengende eller dumt.

Jeg vet ikke helt hva en 35-åring vil med en 17-åring. Dere er i så ulike faser av livet. Greit nok at alder bare er et tall og en aldersforskjell på 18 år ikke er totalt horribelt når man er 30, 40 eller 50 år. Men du er jo ikke en gang myndig enda, og har de beste årene av livet foran deg! Jeg skulle ønske at noen fortalte meg når jeg var 17 år, at 20-årene er til for å utvikle seg som menneske. For å oppleve ting. For å skape seg selv. For å utdanne seg, for å reise... for å gå gjennom oppturer og nedturer, skape vennskap. Fokusere på seg selv rett og slett! I 30-årene er fokuset ofte noe ganske annet.

Anonymkode: fd90f...89d

👏🏽❤️

Anonymkode: 266d9...e1f

[Gjest Familytree]

Jeg er til tider ganske pessimistisk og utviklet ikke et godt forhold til foreldrene mine, jeg har ingen far og moren min vil ikke se meg eller jobber hele dagen. Så jeg kan gi deg min ærlige mening.
  Noen ganger føler du deg alene og sikkert leter du etter noen å snakke med, på internett får du kontakt med mennesker fra forskjellige steder og aldre. Du møter mennesker empati og gode vibber. Men du bør se på hver person med ly, jeg gir foreldrene dine grunn til dette, jeg forstår ikke hva en voksen mann er ute etter å snakke med en 17 år gammel jente. Jeg tror ikke han har gode intensjoner.

[AnonymBruker]

Jeg har en 17 år gammel jente, og kjenner jeg hadde vært ekstremt bekymret for henne om hun hadde hatt kontakt med en 35 år gammel mann. En slik bekymring hadde gjort at jeg hadde forsøkt å få datteren min på bedre tanker, og det hadde sikkert oppstått konflikter på grunn av dette. Jeg ser heller ikke bort fra at jeg ville konfrontert 35-åringen direkte, noe jeg sikkert hadde blitt hatet for av datteren min en periode.

Jeg elsker datteren min, og vil henne kun det beste. Å se at et godt voksent menneske (han er i mine øyne snart middelaldrende!) ser på mitt umyndige barn som en interessant seksualpartner eller kjæreste får alle varsellamper til å blinke. Det betyr ikke at jeg ikke synes datteren min er smart og med evne til å ta gode valg på egenhånd, men at maktforholdet mellom en 17 -åring nesten uten livserfaring, og en godt voksen mann, er så skjevt at det ikke kan komme noe godt ut av et intimt forhold. Jeg kan ikke for mitt bare liv se at denne mannen kan ha noen annen hensikt enn et enkelt "bytte" han kan manipulere til å gjøre som han vil. Hvorfor går han ellers ikke etter voksne kvinner? 

Kjære 17-åring. Jeg vet at det er vanskelig, og at det sikkert føles spennende og trygt (?) at en voksen mann gir deg mye oppmerksomhet. Likevel tror jeg du bør høre på de rundt deg, og holde ham på en armlengdes avstand. Gi deg selv i det minste god tid før du involverer deg mer med denne mannen, så får du se hvordan dere fungerer som venner før dere går videre. Er dette noe han kan gå med på? Om ikke er han uansett ikke seriøs i sin interesse for deg.

Ønsker deg lykke til, og håper at alt ordner seg til det beste for deg. Det fine med livet er at selv om en situasjon virker uoverkommelig og fastkjørt her og nå, så endrer ting seg over tid. Du vil treffe nye mennesker, gjøre nye erfaringer og endre syn på ting som virker vanskelig akkurat nå.

Anonymkode: 8e1f3...bd4