Hovedforhandling. Far krever hovedomsorg. Barnet er redd ham.

[AnonymBruker]

1. Far vil aldri få hovedomsorgen her. Barnet er så stort at barnets mening vil telle mye. Ingen fare. 

2. Hvorfor får du ikke bidrag? Husk at du skal beskytte ditt barns interesser. Om du ikke trenger pengene, sett de på en sparekonto til barnet. 

Anonymkode: 1dee7...3d1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Far vil aldri få hovedomsorgen her. Barnet er så stort at barnets mening vil telle mye. Ingen fare. 

2. Hvorfor får du ikke bidrag? Husk at du skal beskytte ditt barns interesser. Om du ikke trenger pengene, sett de på en sparekonto til barnet. 

Anonymkode: 1dee7...3d1

Jeg får ikke bidrag fordi fars inntekt er for lav(han er på vei til å bli ufør). Og jeg har akkurat for høy inntekt til at jeg får bidragsforskudd fra NAV. Jeg betaler alle utgifter til barnet og alle fritidsaktiviteter.

Anonymkode: 13b29...7d7

[Gjest Warrior]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har bl.a sagt til barnet at han skulle ønske barnet aldri var født. Han reagerer veldig aggressivt og voldsomt med en gang barnet gjør noe han mener er galt. Farer opp og brøler/kaster ting/slår i veggene.

Barnet forteller selv at det går rundt og hele tiden tenker på hva det skal si og gjøre for å unngå at far blir sint og hva det kan gjøre for å få far glad. Barnet sier at det ikke tør å si sin mening fordi det er redd for at far skal være uenig og bli sint. Far liker ikke barnets interesser og kaller det for idiotiske hobbyer og forteller barnet at det må få seg skikkelige interesser. Far fremmer sine egne interesser veldig og er irritert fordi barnet ikke liker de samme tingene.

Jeg har selv hørt far si svært sårende og nedlatende ting til barnet, som ødelegger barnets selvtillit. 

Anonymkode: 13b29...7d7

Huff. Unødvendig å oppføre seg som en dritt mot eget barn. Skjønner ikke hvordan han har samvittighet til det. Sin egen unge. Håper det ordner seg for dere og at denne faren kommer seg ned på jorda en vakker dag.

[Nuka]

Oioioi, det er sjelden jeg sier det, men denne faren skulle ikke hatt samvær i det hele tatt. Hvertfall ikke med tanke på ungen som ofte sitter å gråter fordi h*n ikke ønsker å dra til far.. hva feiler det verden egentlig? 

La barnet uttale seg i retten igjen og knus far ned i støvlene. Han vinner ikke noe omsorgssak her selv om han har fått litt samvær. Det er en grunn til at de "bare" har innvilget litt og ikke ofte. Krev samtidig at far betaler alt av saksomkostninger da det er han som er vanskelig her og at han går til behandling for oppførselen sin, blir fulgt opp angående resultater etterpå og så lenge barnet ønsker skal han være "friskmeldt" i en gitt periode før han får noe som helst samvær igjen. Psykisk terror setter sinnsyke spor i et barnesinn, ofte verre enn hvis man opplever det som voksen dessverre. Det er på ingen måte meningen å rakke ned på deg hi da jeg har stått i begge deres sko i min situasjon. Ikke lik deres, og jeg vet ikke hvordan dere har det, men vet det er forferdelig å gå gjennom noe sånt. Masse lykke til! 🌺

[Nuka]

Må legge til at jeg har opplevd psykisk terror som barn og voksen, men ikke at barnefar her gjør slikt. Barnefar her er grei for de som har sett meg skrive her inne da jeg er veldig aktiv 😅

[mssi]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Legen min venter på sende henvisning til BUP, men begge foreldre må samtykke til dette og far har til nå ikke vært villig til å godta en henvisning dit. Jeg prøver å få min fastlege til å ringe far og snakke med han om dette.

Anonymkode: 13b29...7d7

Denne saken er helt grei, det løser du slik og gjør det allerede på mandag, her er det ingen tid å miste!!

Foreldrene eller andre som har foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Dette gjelder likevel ikke for pasienter mellom 12 og 16 år som kan samtykke etter § 4-3 første ledd bokstav c.

Det er tilstrekkelig at én av foreldrene, eller andre som har foreldreansvaret, samtykker til helsehjelp som regnes som del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet, jf. barnelova §§ 37 og 42 andre ledd. For en forelder gjelder dette uavhengig av om vedkommende har foreldreansvaret for barnet.

videre lengre ned:

».....Dersom den andre forelderen ikke samtykker, må legen vurdere om vilkårene i § 4-4 tredje ledd er oppfylt, det vil si om henvisningen er «nødvendig for at barnet ikke skal ta skade”. Se kommentaren nedenfor.»

https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/samtykke-til-helsehjelp/samtykke-pa-vegne-av-barn

Alle hjemlene står der og jeg håper oppriktig du pusher på sånn at ditt barn får nødvendig hjelp av helsepersonell. 

Endret 31. august 2019 av mssi

[AnonymBruker]

6 timer siden, Nuka skrev:

Oioioi, det er sjelden jeg sier det, men denne faren skulle ikke hatt samvær i det hele tatt. Hvertfall ikke med tanke på ungen som ofte sitter å gråter fordi h*n ikke ønsker å dra til far.. hva feiler det verden egentlig? 

La barnet uttale seg i retten igjen og knus far ned i støvlene. Han vinner ikke noe omsorgssak her selv om han har fått litt samvær. Det er en grunn til at de "bare" har innvilget litt og ikke ofte. Krev samtidig at far betaler alt av saksomkostninger da det er han som er vanskelig her og at han går til behandling for oppførselen sin, blir fulgt opp angående resultater etterpå og så lenge barnet ønsker skal han være "friskmeldt" i en gitt periode før han får noe som helst samvær igjen. Psykisk terror setter sinnsyke spor i et barnesinn, ofte verre enn hvis man opplever det som voksen dessverre. Det er på ingen måte meningen å rakke ned på deg hi da jeg har stått i begge deres sko i min situasjon. Ikke lik deres, og jeg vet ikke hvordan dere har det, men vet det er forferdelig å gå gjennom noe sånt. Masse lykke til! 🌺

Det er ikke så enkelt at barnet kan gråte og si at far er slem. Det kan jo like gjerne skyldes at mor har hjernevasket han til å tro at far er slem. 

Så hva skal da retten tro?

Anonymkode: f76f4...9c8

[Gjest WhisperingWind]

Både fastlegen, helsesøster eller privat barnepsykolog kan snakke med barnet. Om dette er barnets egne følelser og vi snakker reell angst og at dette ikke er påvirket av deg, så er det beste at eksterne fagpersoner kan vitne om at barnet faktisk ikke skal ha samvær med en forelder de frykter.

Uansett er barnet 10 år og skal bli hørt. Det er tross alt bare 2 år til barnet er 12 og har stor medbestemmelse rett på hvor det vil bo.

Når det kommer til samvær hadde jeg nektet å tvinge barnet mitt om det gråter og nekter. Jeg hadde aldri fysisk tvunget han. Da måtte i såfall far kommet og hentet barnet og jeg hadde hentet inn vitner og filmet hele seansen for en sterkere sak. For om det fremstilles at du nekter samvær så kan det slå tilbake på deg. Om han faktisk fysisk hadde dratt med seg er hysterisk barn, man har vitner og har det på film samt har eksterne fagpersoner og skole som kan vitne om at barnet gjennomgår en enorm påkjenning som faktisk skader han og påfører psykiske problemer som angst så kan jeg ikke tro at noen vil kreve at barnet skal tvinges til samvær. 

Hadde også kontaktet advokat. Med bevis, vitner, fagpersoner og en dyktig advokat så kan jeg ikke se annet enn at mor får hovedomsorgen og at far ikke kan kreve samvær.

[AnonymBruker]

På 30.8.2019 den 9.57, AnonymBruker skrev:

Lang historie kort: etter brudd med far for noen år siden har det vært minimalt med samvær mellom far og barn(barnet fyller 10 år om noen få måneder). Grunnen til bruddet var alvorlig psykisk vold fra far mot meg, gjennom flere år, og til tider også barnet. Barnet er livredd ham og nekter å være der, til tross for at vi har prøvd flere ganger og jeg har oppmuntret så godt jeg kan. Barnet får hodepine, kvalme og smerter i brystet i perioder med samvær hos far og sliter med søvn. Trygler om å få slippe å være hos far. De har tidligere ringt fra skolen to ganger og sagt at barnet sitter og gråter i klasserommet og gruer seg til å reise på samvær.

Far påstår at alt barnet sier er ting jeg har "plantet i hodet" på barnet og at han aldri har vært hverken aggressiv eller truende. Han mener at jeg påvirker barnet negativt og prøver å vende barnet mot ham og at jeg lyver og er ute etter å ødelegge ham. Han er også svært overbevisende når han snakker, flink til å få sympati og jeg som kjenner han godt vet at han lyver like lett som han puster, noe som gjør at denne saken blir mye ord mot ord...

Nå har vi hatt flere rettsmøter ila 1,5 år og hver gang vi prøver å få i gang en ny avtale så går det svært kort tid før barnet begynner å nekte igjen og får nye angstanfall. Etter siste rettsmøte nå, så var ikke barnet engang villig til å prøve på samværet som ble avtalt, til tross for tilsynsperson til stede og jeg klarte ikke tvinge barnet. Jeg er sliten av å bli beskyldt for samværssabotasje når jeg de siste årene ikke har gjort annet enn å nekte å fysisk tvinge barnet på samvær. Barnet står fritt til å dra til far når det vil. Jeg prøver å oppmuntre og gjøre samvær med far til noe positivt for barnet, men jeg vet hva barnet opplever hos far. Jeg har sett det selv, når vi fortsatt bodde sammen og jeg vet at barnet har sett mye av volden far har påført meg. Så uansett hva jeg sier for å ufarliggjøre dette, så har det ingen effekt på et så stort barn.

Jeg får ingen bidrag fra far eller økonomisk støtte fra NAV utover normalt barnetrygd, så økonomisk har jeg ingenting å vinne på å ikke tvinge barnet på samvær. Far mener like fullt at jeg gjør dette for å skade ham og han vil nå dra igang en hovedforhandling der han krever hovedomsorg og at jeg kun skal ha samvær. Han mener at jeg ikke er en egnet omsorgsperson og at jeg ikke kan stoles på til å holde avtaler.

Jeg kjenner at jeg holder på å gi opp alt. Jeg sliter selv med alvorlige ettervirkninger av den psykiske volden far har påført meg gjennom mange år og går i behandling for dette og vil aller helst bare få fred og prøve å komme videre med livet. Han lar meg aldri hvile og vet at mine påstander om ham ikke kan bevises, fordi de eneste som har sett det er nærmeste familie. Han oppfører seg eksemplarisk ute blandt andre og er en veldig sosial type med mange venner. Jeg er sliten av å fortelle den samme historien igjen og igjen til nye mennesker hver gang og oppleve å ikke bli trodd, fordi de selv opplever far som en såret mann som kun er ute etter barnets beste. Det virker som om ingen tror at det finnes mennesker med personlighetsforstyrrelser...

Så til det store spørsmålet: hvor stor er sjansen for at far kan få hovedomsorgen, når et så gammelt barn er tydelig på at det ikke vil? 

Anonymkode: 13b29...7d7

Uff, så grusomt!

Kan noen som kan dette med å snakke med barn snakke med gutten din? Så hører de at han ikke er redd pga ting du sier til han? (Kan lite om dette..) 

Ikke gi opp iallfall!! Stakkars barn som gruer seg så mye at han blir fysisk syk og sitter og gråter på skolen fordi han må til far:( Han har vel uansett rett til å bli hørt mtp hvor han skal bo nå når han er så stor?

Anonymkode: f7b2c...b25

[Iia]

Hovedforhandling neste - da har dere vel hatt sakkyndig til å vurdere? Hva sier vedkommende, eventuelt? 

[Gjest kulLama]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hørt om din opplevelse.

Jeg tenkte på BARNET sin opplevelse.

Hva med å la barnet få være et helt annet sted enn i skyttergraven mellom deg og din eks?

Anonymkode: f76f4...9c8

Hvor skal barnet være da.  Ikke vil til barnet til far. Pga det må mor plassere barnet bort ?? Misforstår jeg deg nå ?Da mister jo ungen mor også. 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Ensomlama skrev:

Hvor skal barnet være da.  Ikke vil til barnet til far. Pga det må mor plassere barnet bort ?? Misforstår jeg deg nå ?Da mister jo ungen mor også. 

Hos noen som kan ta det helt ut av situasjonen. Og det kan muligens være det beste for barnet.

Hvis du leser tråden så er det er stort fokus på hvordan mor har det og lite fokus på hva som er best for barnet i den situasjonen som er oppstått. 

Veldig mange her inne tror blindt på det mor forteller oss. Men slik er det ikke i retten. I retten er man klar over at foreldre er i stand til å manipulere barn til å være like redd for den andre forelderen, som den andre forelderen er i stand til å skremme. Ergo er det 50:50 sjanse for at mor er den slemme, som at far er den slemme.

Denne virkeligheten MÅ MAN forholde deg til i retten, det hjelper ikke å hyle eller gråte, faktisk gjør det vondt verre å fremstå som dramatisk. 

Det som HADDE HJULPET var å vise at man var så opptatt av barnets beste, at man var villig til å gi slipp på barnet, la barnet være et helt annet sted. For barnets skyld.

Så spørs det da, om mor er villig til det.

Anonymkode: f76f4...9c8

[Nuka]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke så enkelt at barnet kan gråte og si at far er slem. Det kan jo like gjerne skyldes at mor har hjernevasket han til å tro at far er slem. 

Så hva skal da retten tro?

Anonymkode: f76f4...9c8

De skal, som i andre saker de behandler ta hensyn til om dette har skjedd mot fler eller vurdere troverdigheten til vitne/vedkommende.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Nuka skrev:

De skal, som i andre saker de behandler ta hensyn til om dette har skjedd mot fler eller vurdere troverdigheten til vitne/vedkommende.

Ja, de skal det, men det er ikke enkelt.

Det finnes plenty av mennesker med personlighetsforstyrrelser og Münchausen og som trenerer og beskylder den andre forelderen for vold og overgrep. Å bli værende hos en slik forelder er minst like ille som det meste annet.

Det eneste SIKRE tegnet på at man ikke lider av noen av disse tingene, er at man er så opptatt av barnets beste, at man er villig til å gi det fra seg til noen som kan ta barnet ut av hele situasjonen.

Anonymkode: f76f4...9c8

[Gjest Margo]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hos noen som kan ta det helt ut av situasjonen. Og det kan muligens være det beste for barnet.

Hvis du leser tråden så er det er stort fokus på hvordan mor har det og lite fokus på hva som er best for barnet i den situasjonen som er oppstått. 

Veldig mange her inne tror blindt på det mor forteller oss. Men slik er det ikke i retten. I retten er man klar over at foreldre er i stand til å manipulere barn til å være like redd for den andre forelderen, som den andre forelderen er i stand til å skremme. Ergo er det 50:50 sjanse for at mor er den slemme, som at far er den slemme.

Denne virkeligheten MÅ MAN forholde deg til i retten, det hjelper ikke å hyle eller gråte, faktisk gjør det vondt verre å fremstå som dramatisk. 

Det som HADDE HJULPET var å vise at man var så opptatt av barnets beste, at man var villig til å gi slipp på barnet, la barnet være et helt annet sted. For barnets skyld.

Så spørs det da, om mor er villig til det.

Anonymkode: f76f4...9c8

Du mener at det er barnets beste å miste den eneste tryggheten barnet har? 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Vera skrev:

Du mener at det er barnets beste å miste den eneste tryggheten barnet har? 

Nå tar du, som alle andre, utgangspunkt i at det ts sier, er sannheten. 

Mens jeg sier at det gjør de ikke i retten.

Hadde mor virkelig vært trygg, så hadde hun satt barnets velferd først, SELV OM det ville innebære at barnet ble flyttet fra henne. Det tror/håper jeg de fleste foreldre ville. 

I tillegg så virker det som mange ikke ser hvilken belastning det er for et barn å være i den situasjonen det er i her og nå. Dette er noe foreldrene skal ordne opp i, ikke noe barnet skal brukes som våpen i.

Hvis far var voldelig, har dette blitt anmeldt? Har han blitt dømt? Hvis ikke, hvorfor ikke det? 

Dette MÅ ts kunne komme med svar på i retten.

Mens her inne kan hun velge å hoppe over mine innlegg, når jeg ikke lengre vil høre om hvor ille hun har det. 

Anonymkode: f76f4...9c8

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvis far var voldelig, har dette blitt anmeldt? Har han blitt dømt? Hvis ikke, hvorfor ikke det? 

Anonymkode: f76f4...9c8

Var det ikke snakk om psykisk vold? Det blir vel sjelden anmeldt. Det blir lett ord mot ord. 

En sakkyndig vil kunne se mer på dette, f eks ved å snakke med arbeidsgivere, slektninger og tidligere partnere og på den måten få et bilde av fars fungering i ulike relasjoner. 

Syns du er vel hard med mor her, jeg da. Selv om du har et godt poeng i at man ikke skal forhåndsdømme, men høre begges versjon og vurdere bevis og vite førsel i saker. 

Å nærmest foreslå at hun bør gi fra seg barnet, uten kjennskap til henne og situasjonen ut over det som står her - det syns jeg er vel drastisk

At det er fortvilende for mor å sende fra seg et barn til samvær gitt at hennes fremstilling stemmer, vitner om sunn empati og ikke egoisme. 

 

Anonymkode: 42dbe...2d2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var det ikke snakk om psykisk vold? Det blir vel sjelden anmeldt. Det blir lett ord mot ord. 

En sakkyndig vil kunne se mer på dette, f eks ved å snakke med arbeidsgivere, slektninger og tidligere partnere og på den måten få et bilde av fars fungering i ulike relasjoner. 

Syns du er vel hard med mor her, jeg da. Selv om du har et godt poeng i at man ikke skal forhåndsdømme, men høre begges versjon og vurdere bevis og vite førsel i saker. 

Å nærmest foreslå at hun bør gi fra seg barnet, uten kjennskap til henne og situasjonen ut over det som står her - det syns jeg er vel drastisk

At det er fortvilende for mor å sende fra seg et barn til samvær gitt at hennes fremstilling stemmer, vitner om sunn empati og ikke egoisme. 

 

Anonymkode: 42dbe...2d2

Det å være opptatt av barnets beste for å skille mellom gode og dårlige foreldre, er ikke min idé. Vi har vel alle hørt historien om kong Salomo og de to kvinnene som kjempet om et barn. Hva man velger å gjøre i ulike situasjoner, er en helt vanlig måte å dømme omkring godt foreldreskap.

Jeg har selv opplevd manipulerende foreldre, som gikk under radaren i samfunnet, dette gikk utover mange barn, så jeg synes ikke det er drastisk å avkreve bevis på at man er en god forelder. 

Barnets beste bør gå foran alt annet. Det er ikke gitt at det er å være sammen med foreldrene, selv om foreldrene mener det. Far i denne familien, mener jo også at han har rett og at mor manipulerer...har han dermed rett han også da eller?

Men altså, jeg gidder ikke å krangle. Dette skal i retten, der kan de ta seg av dette.

Anonymkode: f76f4...9c8

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At det er fortvilende for mor å sende fra seg et barn til samvær gitt at hennes fremstilling stemmer, vitner om sunn empati og ikke egoisme. 

Akkurat her er jeg uansett helt enig med deg, og det var dette som fikk meg til å reagere. Mor skriver nemlig at hun har forsøkt å få barnet til å dra til far enda barnet angivelig var livredd. Hva sier det om omsorgsevne?

Anonymkode: f76f4...9c8

[Gjest kulLama]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat her er jeg uansett helt enig med deg, og det var dette som fikk meg til å reagere. Mor skriver nemlig at hun har forsøkt å få barnet til å dra til far enda barnet angivelig var livredd. Hva sier det om omsorgsevne?

Anonymkode: f76f4...9c8

Hun har ikke noe valg. Pga regler og lover så har hun plikt til å få gjenomført samvær. Og viss hun nekter så kan hun faktisk bli andmeldt pluss bv ser på det som negtivt og lite sammabeids villig.  mange mødre prøver også legge opp til samvær med far men far er så vanskelig at ingentig er bra nok.