Vurderer å bli fosterhjem. Men har barn.

[AnonymBruker]

Vi har lyst på en større familie, og vurderer å bli fosterhjem. Har fra før to barn på 2 og 7 år. Vi skjønner at vi må vente en god stund til yngste er større, og at fosterbarnet bør være yngre enn vår yngste. Men er det noen som har noen erfaringer å dele, eller har noen råd? 

Vi ønsker å være fosterhjem til et barn som ikke skal tilbake til foreldre igjen, er det realistisk? Kan man sette noen vilkår selv? Det er jo viktig at det er en viss match i kjemi og interesser. Hvor opptatt er bufdir av slike ting? 

Anonymkode: 2b9fb...144

[AnonymBruker]

Anbefaler deg ikke å bli fosterhjem med den tankegangen der.  

Det er ikke realistisk å tenke at barnet ikke skal tilbake igjen. Sånn tankegang gjør meg oppriktig bekymret fordi du kan overføre ditt negative tankesett og beskylder de riktigw foreldrene for ting som ikke stemmer siden du vil beholde barnet selv. 

Du kan ikke sette noen vilkår. Du skal ta deg av et barn som kan komme fra et ødelagt hjem og opplevd grov omsorgssvikt. Eller så får du et barn som kanskje er feil plassert og skal tilbake til foreldrene sine. Mange fosterbarn kommer også tilbake til sine foreldre etter flere år i fosterhjem for hjemmesituasjonen har blitt mye bedre. 

Husk at et fosterbarn har besteforeldre, søsken,  tanter, onkler, kusiner og fettere som aldri får sett sitt famililiemedlem igjen eller på flere år. For det er kun mor og far som har samværsrett. Er du villig til å la barnet bli kjent med familien sin etterhvert som årene går?  

Så lenge du er fosterhjem er det barnevernet og fylkesnemndene som bestemmer i samråd med foreldrene og sakkyndige.

Anonymkode: 496bf...2d4

[AnonymBruker]

Det er vanlig å kunne sette noen vilkår. Det er anbefalt å vente til alle egne barn er over 10 år, men man kan ta kontakt tidligere, og ev. få et barn som ikke er så krevende. Det står mer om det på barnevernets nettsider. Anbefaler å lese litt der. Husk at selv om barnet ikke er"så krevende", har alle barn under barnevernet vært gjennom tøffe tider og vanskelig E forhold. Det krever enormt mye mer enn et barn som vokser opp hos deg fra starten av. 

Anonymkode: 9c7e3...f31

[AnonymBruker]

Det er klart noen barn blir langtidsplassert, men du kan ikke sette det som vilkår. Det kan uansett ikke loves, og foreldre har rett på å søke tilbakeførelse en gang i året.

Som fosterforeldre er det viktig å jobbe for et godt samarbeid med barnets biologiske foreldre. 

Viss match bør det jo selvsagt være, men vær obs på at det er noe utfordringer med stort sett alle fosterbarn. Det er ikke så enkelt at de bare glir rett inn i familien uten noe som helst utfordring eller ballast som preger hverdagen. 

Ellers er det ikke problem å bli fosterfamilie selv om du har egne barn.

Anonymkode: d970a...883

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er mange forskjellige barn der ute, med ulike behov. På samme måte som det er ulike familier, som kan tilby ulike hjem. På nett har bufdir en side hvor de presenterer forskjellige barn. Der står det alder, kjønn, interesser, om de søker permanent eller midlertidig plassering, og om de kan komme i hjem med barn eller ikke. Jeg synes derfor at det virker rart om man ikke kan sette noen vilkår. Det er kanskje feil ord? Jeg mener i alle fall at man må sette ord på hva man har kapasitet til, og være ærlig på at man ønsker et barn man kan ta vare på resten av livet. Det finnes jo barn som trenger det også, eller? Betyr absolutt ikke at man ikke vil jobbe for at barnet holder kontakt med øvrig biologisk familie. Tvert imot er det en selvfølge. 

Ts.

Anonymkode: 2b9fb...144

[AnonymBruker]

Nei du kan ikke kreve at barnet ikke skal tilbake til foreldrene. Håper virkelig ikke at slike som deg blir vurdert som fosterforeldre engang med den tankegangen du har!

Anonymkode: 373d6...ff4

[Gjest WhisperingWind]

Høres mer ut som du er ute etter å adoptere et barn. 

Er det mulighet for gjenforening med foreldre på et tidspunkt så er det din jobb som en god fosterforelder og ønske det for barnet...

[AnonymBruker]

Hvorfor prøver dere ikke å adoptere med de ønskene du har?

Anonymkode: a3254...c50

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er mange forskjellige barn der ute, med ulike behov. På samme måte som det er ulike familier, som kan tilby ulike hjem. På nett har bufdir en side hvor de presenterer forskjellige barn. Der står det alder, kjønn, interesser, om de søker permanent eller midlertidig plassering, og om de kan komme i hjem med barn eller ikke. Jeg synes derfor at det virker rart om man ikke kan sette noen vilkår. Det er kanskje feil ord? Jeg mener i alle fall at man må sette ord på hva man har kapasitet til, og være ærlig på at man ønsker et barn man kan ta vare på resten av livet. Det finnes jo barn som trenger det også, eller? Betyr absolutt ikke at man ikke vil jobbe for at barnet holder kontakt med øvrig biologisk familie. Tvert imot er det en selvfølge. 

Ts.

Anonymkode: 2b9fb...144

Det som du leser fra bufdir er bare oppspinn. Jeg vil overhodet ikke anbefale noen å bli fosterforeldre, så sant si du ikke vil at barnevernet skal eie familien deres. Å utsette egne og fosterbarna for mange av de utfordringene man vil  står over for vil være som å skyte seg selv i foten.

Anonymkode: 1cda4...5f8

[AnonymBruker]

Loven sier at tilbakeføring alltid skal vurderes. Dere må også jobbe for godt samarbeid med barnets foreldre. Det er i stor grad nøkkelen til en god plassering til barnets beste.

Jeg jobber i bv.tjenesten og vil anbefale at dere tar Pride-kurs. Om dere blir godkjent kan dere ta stilling til om dere ønsker å bli fosterforeldre. 

Anonymkode: d74be...c54

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei du kan ikke kreve at barnet ikke skal tilbake til foreldrene. Håper virkelig ikke at slike som deg blir vurdert som fosterforeldre engang med den tankegangen du har!

Anonymkode: 373d6...ff4

Det handler ikke om å kreve at barnet ikke skal tilbake til foreldrene. Det er ikke et krav vi eventuelt har. Men vi ønsker primært et barn som kan bli en del av familien i det lange løp. Siden det helt sikkert finnes barn i den situasjonen, kan jeg ikke forstå hva som er feil med det? Må jo være en ærlig sak å ønske det. Merkelig å si at man ikke bør bli vurdert som fosterhjem fordi man ønsker å ta vare på et barn som sitt eget. Ut fra det jeg leser på bufdir sine sider og ellers, er det tvert imot veldig vanlig at fosterbarn bor i sitt fosterhjem til de blir voksne. 

Ts

Anonymkode: 2b9fb...144

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange som vokste opp med fostersøsken, og tror knapt jeg vet om ett eneste tilfelle hvor ikke de biologiske barna led under idealismen til foreldrene. 

Anonymkode: 905a4...c95

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Loven sier at tilbakeføring alltid skal vurderes. Dere må også jobbe for godt samarbeid med barnets foreldre. Det er i stor grad nøkkelen til en god plassering til barnets beste.

Jeg jobber i bv.tjenesten og vil anbefale at dere tar Pride-kurs. Om dere blir godkjent kan dere ta stilling til om dere ønsker å bli fosterforeldre. 

Anonymkode: d74be...c54

Pride er vel obligatorisk, om jeg har forstått det riktig? Vi tenker å ta det i alle fall. Og snakke med den lokale bufdir om hva de tenker. Hvis de mener at våre ønsker er helt urealistiske, kan det være vi slår det fra oss enn så lenge. 

Ts

Anonymkode: 2b9fb...144

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som du leser fra bufdir er bare oppspinn. Jeg vil overhodet ikke anbefale noen å bli fosterforeldre, så sant si du ikke vil at barnevernet skal eie familien deres. Å utsette egne og fosterbarna for mange av de utfordringene man vil  står over for vil være som å skyte seg selv i foten.

Anonymkode: 1cda4...5f8

Basert på egne erfaringer, eller andres? Det er jo mange barn som trenger hjem der ute. Så veldig dumt om ingen vil være fosterhjem.

Anonymkode: 2b9fb...144

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner mange som vokste opp med fostersøsken, og tror knapt jeg vet om ett eneste tilfelle hvor ikke de biologiske barna led under idealismen til foreldrene. 

Anonymkode: 905a4...c95

Det er det vi er redde for... Det er derfor vi tenker på dette med «vilkår» eller kapasitet. Eksempel: Siden vi har egne biologiske barn bør vi kanskje ha et yngre fosterbarn. 

Anonymkode: 2b9fb...144

[Gjest WhisperingWind]

På 27.8.2019 den 20.40, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om å kreve at barnet ikke skal tilbake til foreldrene. Det er ikke et krav vi eventuelt har. Men vi ønsker primært et barn som kan bli en del av familien i det lange løp. Siden det helt sikkert finnes barn i den situasjonen, kan jeg ikke forstå hva som er feil med det? Må jo være en ærlig sak å ønske det. Merkelig å si at man ikke bør bli vurdert som fosterhjem fordi man ønsker å ta vare på et barn som sitt eget. Ut fra det jeg leser på bufdir sine sider og ellers, er det tvert imot veldig vanlig at fosterbarn bor i sitt fosterhjem til de blir voksne. 

Ts

Anonymkode: 2b9fb...144

Poenget er at du skal ønske å oppdra barnet som ditt eget, men også ha barnets beste som prioritering, og om det er å en dag kunne bo med sine biologiske foreldre så er det noe du skal kunne glede deg over.

Btw, å ha et fosterbarn er ikke en dans på roser. Som oftest er det forsterket beredskapshjem som blir permanent, men det er også de barna som har hatt størst traumer og som vil kunne teste dere på ekstreme måter. Vi snakker barn som er skikkelig emosjonelt skadet.

Dess mindre traumer dess større sjanse for at de flytter hjem på et tidspunkt alt ettersom hva utfordringer familien har.

Endret 29. august 2019 av WhisperingWind

[snoren]

Du kan få et fosterbarn som elsker sin biologiske familie og aldri har blitt utsatt for noen form for vold eller overgrep, men som må være hos deg fordi mammaen eller pappaen er alene og blitt syk. Jeg synes du heller burde adoptere. De fleste fosterbarn bor ikke hjemme for en grunn, men det betyr ikke at relasjonen er ødelagt for alltid!

[AnonymBruker]

9 minutter siden, snoren skrev:

Du kan få et fosterbarn som elsker sin biologiske familie og aldri har blitt utsatt for noen form for vold eller overgrep, men som må være hos deg fordi mammaen eller pappaen er alene og blitt syk. Jeg synes du heller burde adoptere. De fleste fosterbarn bor ikke hjemme for en grunn, men det betyr ikke at relasjonen er ødelagt for alltid!

Ønsker ikke at et evt fosterbarn ikke skal ha et forhold til biologisk familie eller foreldre. Det er ikke det jeg mener. Vet av flere fosterbarn som av ulike grunner vokser opp i fosterhjem, men har kontakt med foreldre allikevel. Det er heller ikke barn som har opplevd grov omsorgssvikt eller traumer. 

Ts.

Anonymkode: 2b9fb...144

[snoren]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det vi er redde for... Det er derfor vi tenker på dette med «vilkår» eller kapasitet. Eksempel: Siden vi har egne biologiske barn bør vi kanskje ha et yngre fosterbarn. 

Anonymkode: 2b9fb...144

Ja, den støtter jeg, kanskje når barna blir tenåringer eller hvis de er moden for alderen og forstår mer. Det kan fort bli sjalusi når søsknene er veldig unge.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker ikke at et evt fosterbarn ikke skal ha et forhold til biologisk familie eller foreldre. Det er ikke det jeg mener. Vet av flere fosterbarn som av ulike grunner vokser opp i fosterhjem, men har kontakt med foreldre allikevel. Det er heller ikke barn som har opplevd grov omsorgssvikt eller traumer. 

Ts.

Anonymkode: 2b9fb...144

Jo det er de som opplever grov omsorgssvikt og traumer som som oftest forblir hos fosterforeldrene. Barn som har «mindre skader» er sjeldent varig hos fosterforeldrene da det ikke er slik at de skal rives hjemmefra for filleting og aldri kunne ha mulighetene til å flytte hjem igjen.

Anonymkode: 373d6...ff4