Helseangst-latterliggjort av alle.

[AnonymBruker]

Helseangst, eller hypokonderi som det også kalles virker som den mest latterligjorte psykiske lidelsen av alle. Også andre psykisk syke, som klager på manglende forståelse, kan latterliggjøre de som lider av hypokonderi. 

Jeg slet selv med helseangst og dødsangst i flere år, iblandet OCD, etter traumer og dramatiske dødsfall blant flere av mine nærmeste. Jeg ble tatt på alvor i psykisk helsevern og fikk fantasisk hjelp, er i dag frisk. Det som var vondt med å ha det sånn, for angsten sitter emosjonellt, var at folk synes du var en idiot. Og ja, jeg var irrasjonell. Men det var forferdelig å ha det sånn. Jeg unngikk legen, var ikke typen som løp ned legekontoret, heller motsatt. Jeg ville ikke vite det hvis jeg feilte noe. Jeg opplevde også å bli alvorlig syk oppi det hele, på en måte hjalp det, iogmed at jeg måtte forsone meg med en reell mulighet for at jeg kunne dø. Det gikk bra dog. 

Poenget er; vær mild mot hverandre. Selv om du synes det er vanskelig å forstå logikken bak noens psykiske vansker kan det ligge mye ubearbeidet bak. Å bli latterliggjort vil kun medføre at man føler seg enda mer alene og isolert.

Anonymkode: 92531...1cf

[AnonymBruker]

Problemet er at hvis man skal hensynta alt folk feiler hele tiden, får man ikke gjort noe annet.

Anonymkode: 03b24...a47

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at hvis man skal hensynta alt folk feiler hele tiden, får man ikke gjort noe annet.

Anonymkode: 03b24...a47

Koster det noe å la være å latterliggjøre en hypokonder? Ville man latterliggjort noen med sosial angst, depresjon på samme måte? 

Anonymkode: 92531...1cf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Koster det noe å la være å latterliggjøre en hypokonder? Ville man latterliggjort noen med sosial angst, depresjon på samme måte? 

Anonymkode: 92531...1cf

Jeg latterliggjør dem ikke, men jeg tar heller ikke hensyn til dem og degger med dem.

Anonymkode: 03b24...a47

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg latterliggjør dem ikke, men jeg tar heller ikke hensyn til dem og degger med dem.

Anonymkode: 03b24...a47

Det var ikke temaet i tråden, men selve latterliggjøringen.

Anonymkode: 92531...1cf

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Koster det noe å la være å latterliggjøre en hypokonder? Ville man latterliggjort noen med sosial angst, depresjon på samme måte? 

Anonymkode: 92531...1cf

Føler alle med angst blir latterliggjort. Ikke minst sosial angst. 

Anonymkode: f535c...9d5

[Jerry Lee]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Koster det noe å la være å latterliggjøre en hypokonder? Ville man latterliggjort noen med sosial angst, depresjon på samme måte? 

Anonymkode: 92531...1cf

Det blir gjort på samme måte. Det ser du her inne i utallige tråder.

Ingen reelle satte diagnoser bør latterliggjøres.   Det legger mer unødvendig byrde på de det gjelder.

[Muskath]

Det er alltid noen sitter på sin høye hest og latterliggjør andre når de har problemer.  De skal passe seg vel, plutselig en dag ramler de ned! 

[AnonymBruker]

Slet en del med helseangst før, men har aldri opplevd å bli latterliggjort. Sosial angst derimot blir latterliggjort hele tiden. Man er sosialt tilbakestående, mangler antenner, sosialt evneveik osv.

Anonymkode: 8bd2e...6a8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jerry Lee skrev:

Det blir gjort på samme måte. Det ser du her inne i utallige tråder.

Ingen reelle satte diagnoser bør latterliggjøres.   Det legger mer unødvendig byrde på de det gjelder.

Jeg bare sitter med en følelse av at depresjon og andre former for angst blir møtt med mer forståelse av folk rundt. Jeg har venner med depresjon, som jeg alltid har vært støttende for. Men jeg snakket aldri med dem etter en viss tid om det jeg slet med, for de synes det bare var teit. At jeg hadde traumer etter dødsfall (mistet samboer og to søsken på kort tid) var ikke formildende. Det er sånt man bare må legge bak seg og ikke dvele ved.

Anonymkode: 92531...1cf

[AnonymBruker]

Har endel psykiske problemer selv, men må innrømme at jeg syntes helseangst/hypokondri er tullete. 

Anonymkode: 95ae7...bef

[EvaLena]

Det med hypokondri er jo slitsomt for folk rundt personen. Å stadig høre om nye sykdommer som personen IKKE har blir for voldsomt for alle og enhver. 

Så fort det kommer en kvise så mistenkes kreft og Gud vet hva. Dw fleste folk er friske og det skal veldig mye til for at en hypokonder får all verdens sykdommer.

Det blir som å rope ulv ulv og en dag denne hypokonderen virkelig er syk så er det ingen som reagerer.

[Jerry Lee]

Like lite som de med ulike angsttyper og depresjoner kan noe for sine sykdommer, kan en med helseangst noe for sin.

Jeg har en håndfull angstlidelser og kronisk depresjon...Ja! Diagnostiserte!    Og det er fryktelig vondt å ikke bli trodd ...og verre...

..å bli latterliggjort.

Endret 27. august 2019 av Jerry Lee

[AnonymBruker]

Vel...

Jeg gikk i over ett år til legen helt..til nå fordi jeg har så mye smerter i kroppen, besvimelsestendenser og er konstant sliten, svimmel og med.blodsmak i munnen og null energi selv etter en natt med god søvn. Fikk bare alltid høre at det er psykisk. At det er stress. At jeg har "helseangst". At jeg burde gå til fysioterapeut. Hun tok aldri blodprøver, målte aldri blodtrykk. Men penger skulle legen ha.

Ny lege, én legetime og jeg skal til sykehuset for kreftutredning. 

Anonymkode: 12335...c3e

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Koster det noe å la være å latterliggjøre en hypokonder? Ville man latterliggjort noen med sosial angst, depresjon på samme måte? 

Anonymkode: 92531...1cf

For et par tiår siden så jeg en vitsebok om hypokonder på biblioteket på det lokale sykehuset. De fjernet den heldigvis til slutt.

Anonymkode: 19f89...740

[Silva Pluvialis]

Jeg føler også ‘hypokonder’ brukes som et skjellsord om en person reagerer sterkere enn situasjonen tilsier, som for øvrig ikke engang er riktig begrep å bruke da hypokondri er helseangst, altså angst for å bli syk. 

Jeg har en teori om hvorfor denne sykdommen blir forminsket og latterliggjort, og det er fordi mange synes det er unødvendig å bekymre seg over noe som kanskje ikke engang inntreffer, at det er bortkastet energi å bekymre seg over noe man uansett ikke kan styre eller forutse. Min tanke er at man ikke bekymrer seg fordi det har noe nytteverdi, men fordi man ikke klarer å la være. Det er ikke villet. Det bare skjer.

En bekymring kan for noen være en unngåelse av frykten, for ved å bekymre seg, så prøver man å tenke ut hvordan man kan forhindre det katastrofale. Forsøker man å hindre en katastrofe ved bruk av kontroll så tror mange at man holder den på avstand og gjør den mindre sannsynlig at den inntreffer. Det blir en måte å beskytte seg mot fare på. Man er på vakt, og kan lettere fange det opp og reagere raskt om man kommer i kontakt med en potensiell fare. 

Jeg tror likevel at denne setningen gjelder for mange mennesker med angstlidelser. «Jeg leter etter det jeg frykter å finne, og finner det som ikke eksisterer». F.eks, i tilfellet med helseangst, person leter etter tegn på sykdom fordi den frykter (er på vakt) at det er der, og finner tegn på sykdom selv om det egentlig ikke eksisterer. 

[Silva Pluvialis]

57 minutter siden, EvaLena skrev:

Det med hypokondri er jo slitsomt for folk rundt personen. Å stadig høre om nye sykdommer som personen IKKE har blir for voldsomt for alle og enhver. 

Så fort det kommer en kvise så mistenkes kreft og Gud vet hva. Dw fleste folk er friske og det skal veldig mye til for at en hypokonder får all verdens sykdommer.

Det blir som å rope ulv ulv og en dag denne hypokonderen virkelig er syk så er det ingen som reagerer.

Har du tenkt på at det er enda mer slitsomt for det mennesket som har denne angstlidelsen? 

Tror du de velger å ha det slik? Er det derfor det er slitsomt? Fordi når man er redd for noe så burde man ta seg sammen i følge deg? 

Jeg bare spør av nysgjerrighet. De fleste som synes det er slitsomt når folk har angst synes det fordi de mener de skaper seg, overdriver eller gjors på, som om sykdommen var noe man valgte selv å ha. Slik er det ikke. Det er ikke villet. Alle har sine grunner til å reagere som de gjør. Ingen velger å ha angst. 

[AnonymBruker]

Det er jo ingen som er sykere enn de med helseangst, og det mener jeg oppriktig!

Men, pasienter med helseangst tar opp mye ressurser som kunne vært brukt på pasienter som faktisk er syke. Er jo ikke måte på hvor lang ventetid legekontoret har av og til. De med helseangst burde kanskje bli henvist videre til terapi istedenfor? 

Kjenner 3 i nær krets med helseangst og ser jo hvor mye de er hos legen, tar ekstra prøver osv. Pluss at jeg er møkk lei av å høre på hvor fælt de har det, de snakker ikke om annet enn sykdommer og at det er så synd på de.  Har selv slitt med psyken tidligere og dette er ikke noe jeg vil dele med Gud og hvermann. 

Jeg unngår å møte 2 av de, selv om jeg av og til er nødt. De bryr seg kun om seg og sitt. Men det er min erfaring da. 

Anonymkode: 51b39...81c

[AnonymBruker]

1 time siden, EvaLena skrev:

Det med hypokondri er jo slitsomt for folk rundt personen. Å stadig høre om nye sykdommer som personen IKKE har blir for voldsomt for alle og enhver. 

Så fort det kommer en kvise så mistenkes kreft og Gud vet hva. Dw fleste folk er friske og det skal veldig mye til for at en hypokonder får all verdens sykdommer.

Det blir som å rope ulv ulv og en dag denne hypokonderen virkelig er syk så er det ingen som reagerer.

Nå fortalte jeg ingen om de tankene og bekymringene jeg hadde, nettop fordi jeg forstod at folk rundt både syntes det var teit, og fordi de syntes det var slitsomt. I senere tid, etter å ha blitt frisk fra hypokonderdiagnosen, unnlater jeg å fortelle folk når jeg er mer alvorlig syk. Jeg glatter over og setter på maske- både ovenfor familie, venner og helsepersonell. Et år fikk jeg en alvorlig infeksjon i et viktig organ. Fordi minnene om folks holdninger til helseangst og alt satt så hardt i tvang jeg meg selv til å både dra på jobb, handle, husarbeid så fort de slapp meg ut av sykehuset. Ingen skulle se hvor syk jeg egentlig var, og så latterliggjøre meg. 

Anonymkode: 92531...1cf

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vel...

Jeg gikk i over ett år til legen helt..til nå fordi jeg har så mye smerter i kroppen, besvimelsestendenser og er konstant sliten, svimmel og med.blodsmak i munnen og null energi selv etter en natt med god søvn. Fikk bare alltid høre at det er psykisk. At det er stress. At jeg har "helseangst". At jeg burde gå til fysioterapeut. Hun tok aldri blodprøver, målte aldri blodtrykk. Men penger skulle legen ha.

Ny lege, én legetime og jeg skal til sykehuset for kreftutredning. 

Anonymkode: 12335...c3e

Uff jeg har også fått samme beskjeden flere ganger for reelle tilstander/diagnoser. Nå har jeg jo nesten utviklet helseangst fordi jeg ser hvor dårlig helsevesenet er. Strøk nesten med et par ganger. Jeg har et par andre angstdiagnoser på papiret så mulig jeg blir behandlet annerledes enn "friske".

Anonymkode: f535c...9d5