Deres grunner til å gå ned i vekt?

[AnonymBruker]

Heisann!

Jeg tenker å begynne med lavkarbo når jeg kommer meg tilbake til studieplassen, og vet at jeg "bailer" når jeg er skrubbsulten eller om det er noen happenings med mat og godsaker etc. Jeg tenker å skrive opp grunner til hvorfor jeg vil gå ned i vekt for å holde motivasjonen nede. Jeg er 21 år med 160 cm over bakken og 97 kg i vekt, jeg kjenner at jeg begynner å bli bekymra for helsa. Det skal sies at jeg gikk ned 15 kg i vekt for to år siden, men de kom raskt tilbake igjen. Når jeg ser tilbake, så følte jeg ikke den "stoltheta" over å ha klart de kiloene, og var blitt blind på min egen vektnedgang, for jeg skulle jo ned enda mer. Kjenner at jeg nå bagatelliserer vekta, men det er jo utroolig skummelt og.

Meeen, dette er mine grunner så langt:

• Føle meg mer sexy foran kjæresten
• Ikke trenge å føle meg uvel når jeg er naken foran kjæresten
• Føle meg ekkel når jeg ligger på siden, for da kjenner jeg hvor stor magen er
• Føle meg ekkel når vi spooner, på grunn av punktet over
• Slippe den store kula under puppene når jeg sitter krummet.
• Passe inn i Lee buksene, og alle de dyre turklærne
• Slippe å bruke XL i klær
• Kan bruke de klærne som jeg liker
• Slipper å bruke evigheter på å finne klær i riktig størrelse
• Få bedre kondis, slippe å puste tungt ved hver liten bevegelse
• Slippe å ta i fart når jeg skal reise meg opp
• Unngå gnissing av lår
• Viktigst av alt: få tilbake den gode selvtilliten og det å være utadvendt. Jeg har blitt så utrolig sjenert i møte med nye folk.
• Jeg vil miste bolleansiktet OG bollemusa 😂
• Jeg vil bli lagt an av gutter, er så sykt lenge siden.. Jeg har jo kjæreste, men hvem er vel ikke enig i at det er et kompliment?  

 

Gjerne kom med andre tips også! Feks hvordan kvitte seg med søtsug, og holde opp motivasjonen for trening. Har vært inne på å ta kontakt med lege, men kjenner at det er litt nedverdigende over meg selv på grunn av at jeg har veldig god kunnskap innen mat og trening fra før av så det skal på en måte ikke være behov for veiledning for det heller.

Anonymkode: 49442...6f1

[AnonymBruker]

Jeg går ned i vekt fordi jeg vil se bedre ut, rett og slett. Jeg vil ha større "thigh gap", samt tynnere armer og ben. Jeg trener også styrke for å få mer definerte magemuskler. Jeg vil i grunn bare se ut som en modell. 

Anonymkode: 45f81...60d

[MortenMinstelønn]

Jeg skal opp i vekt. Jeg har for tydelig sixpack. Et tegn på at jeg har for lite kroppsfett. Snikskryt? Nei.

[AnonymBruker]

Har de fleste av punktene til TS på lista mi, bortsett fra at oppmerksomhet fra det motsatte kjønn er uviktig, holder med oppmerksomhet fra mannen 😛

Men en av de viktigste motivasjonsfaktorene for meg er å være et godt forbilde for barna mine. Nå har jeg lenge vært en «dundre på hundre» og er heldigvis på god vei ned i vekt nå. 

Anonymkode: 009a8...ad9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men en av de viktigste motivasjonsfaktorene for meg er å være et godt forbilde for barna mine. Nå har jeg lenge vært en «dundre på hundre» og er heldigvis på god vei ned i vekt nå. 

Anonymkode: 009a8...ad9

Går du på noe diett?

- ts

Anonymkode: 49442...6f1

[AnonymBruker]

Fra 1 september er dagen jeg skal leve sunnere og trene regelmessig. 

Jeg vil ned i vekt fordi jeg føler meg svær og stykk. Tenker at alle andre synes det samme om meg. 

Prøve holde meg unna livsstilsykdommer, sykdommer generelt og friskere liv 

Å gå ned i vekt er min tanke jeg kanskje får meg kjæreste 

Kunne gå i bikini og sommerklær, for slippe å være så misfornøyd hele tiden. 

Anonymkode: ffa10...ca1

[AnonymBruker]

Jeg er 27 år og bekymret for helsen min, for å utvikle livsstilssykdommer. Dersom noe skulle skje og jeg trenger en operasjon f.eks, er faktisk risikoen betydelig høyere for at det ikke skal gå bra pga. vekten. Jeg har en sønn som jeg vil være her for i mange år, være et forbilde for og lære bedre vaner. Jeg vil holde ut i jobben min i mange år, det kan jeg tenke meg blir vanskeligere om 10 år hvis jeg veier nesten 100 kg på mine stakkars 154 cm. 

Så jeg bestemte meg for å gjøre noe med dette. Nå viser vekta 84,8 kg og jeg har dermed gått ned 11 kg på 2 mnd. Det gjør meg motivert når jeg ser at vekta går ned hver uke og hvor lite som faktisk skal til. Den fysiske formen min er også blitt mye bedre. Treninga og trimmen virker, og det har gått så raskt fremover. Gleder meg til jeg kan kjøpe nye (mindre) klær! 

Neste delmål er å komme under 80 kg før høstferien første uka i Oktober. Foreløbig ser det ut som det skal gå bra. Jeg tror det er viktig med delmål. Det er faktisk en ganske stor seier når man når de små målene også. Det store målet (minst 35 kg totalt for min del) er ganske langt der fremme. Det er litt lettere å tenke 4,8 kg til neste mål i stedet for 24 kg til jeg når målet mitt. Innser nå når jeg skriver dette at jeg har faktisk ikke tenkt over hvor mye jeg har igjen å gå ned, har bare tenkt på delmålet mitt. 

Anonymkode: 538d6...c50

[AnonymBruker]

Jeg liker å være aktiv, og det er sykt tungt å gå toppturee på 600.moh når man er såpass stor.

Jeg vil at familien vår skal være en aktiv familie, i motsetning til min egen oppvekst. 

Vil også at sønnen vår skal være stolt over sin mor.

Og vil være i bedre fysisk form før sønnen vår forhåpentligvis får søsken!

Anonymkode: 28450...ff7

[AnonymBruker]

Jeg fikk nok før sommeren. Det var en helgetur med kjæresten og jeg følte meg ikke fin i noe. Ikke en gang den fineste kjolen. Det hjelper ikke om han sier han syns jeg er flott. To dager senere endret jeg kostholdet helt. Jeg har vanligvis lite viljestyrke når det kommer til sånne ting, men jeg har i løpet av sommeren klart å gå ned 8 kilo. Men det stoppet absolutt ikke der, og jeg føler meg bedre enn noen sinne, fordi jeg vet at jeg er på vei! Jeg er 100% innstilt på at dette er en permanent livstilsendring. 

Anonymkode: 6d25e...ac3

[AnonymBruker]

Jeg kunne listet opp akkurarøøt som deg TS og litt til, men jeg tror den viktigste grunnen er at jeg vil finne tilbake til meg selv, jeg er ikke meg selv fullt ut lengre. Jeg savner den sprudlende personen jeg var før jeg la på meg alke disse tunge kiloene i svangerskapene.. 

Anonymkode: a20cb...6b4

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 45 kg og jeg slanket meg ikke, jeg gjorde en livsstilsendring. Grunnen for at jeg i ville gjøre endringer var at vi ønsket oss barn. Vi hadde prøvd i 2 år uten hell, og med vekten min hadde vi ikke noen mulighet til for hjelp offentlig eller privat. Så da jeg hadde gått ned de 45 kg jeg hadde satt som mål ble jeg gravid 3 måneder etter jeg sluttet på prevensjon. 

Gikk opp 5 kg i svangerskapet da, men veier nå 5 kg under det jeg var før jeg ble gravid. 

Anonymkode: 1ec46...cfd

[AnonymBruker]

For 20 kilo siden var det å ikke føle selvforakt over at jeg hadde latt meg bli så stor som var målet. Å bli kvitt selvforakten. 

De siste kiloene er mer forfengelige. Jeg vil se enda bedre ut. Kunne gå med sexy klær, som viser kroppen. Uten noe hold in eller hold up. 

Anonymkode: 98f00...1af

[Ariana807]

Min motivasjon:

-Klær; var ikke kjekt å måtte begynne å se etter pluss-size når jeg skulle ha ny jule-kjole. De gamle flotte de hadde jeg «vokst» ut av 😕 

- Føle meg vel; jeg kjenner meg ukomfortabel. Jeg hadde gått ned rundt 9 kg siden januar og jeg følte meg veldig vell, hadde meg en pause og fått på meg 3 av dem 😬 og nå kjenner jeg samme ubehag. Jeg ønsket å kjenne meg mer vell, kjenne at klærne ikke sitter litt stramt. 

-Få bort magen. Den er det værste. Jeg ønsker å komme meg ned 10 kg til. Skulle ønske man kunne velge hvorfra, men det kan man ikke desverre 😅 magen har nok fort 10 kg for mye, fra siden ser jeg nesten litt gravid ut 😂 har og litt for mye under haka til at jeg synes det er fint, ikke direkte dobbelhake, men heng. 

Jeg har alltid vært for stor. Jeg har alltid hatt lyst til å gå ned, men det å ha lyst er ikke nok. Jeg har siden mars/april slitt med motivasjonen. Det er grunnen til at jeg tok meg en pause. Den ble en hel del lengre enn pla lagt, planen var og å ikke gå oppover 😅 men nå er jeg her, endelig tilbake til telllinga, og som jeg skrev i vektdiskusjonstråden, nå er jeg endelig motivert igjen. Jeg har funnet den, og jeg skal holde den oppe nå.

Hvordan få det til:

-Ikke være like streng som tidligere i år. Jeg har tøffe helgevakter, og disse må jeg ha tellefrie. 

-Jeg skal peile meg inn på et mål om 1 kg i mnd, isteden for i 1kg i uka. Bare sakte men sikker klare å gå nedover. Klarer jeg mer er det positivt, men ingen press. 

-Jeg skal tillate meg noen dager her og det med kos og pauser, jeg skal tillate meg å ha litt kos de få gangene jeg er på kino, besøk, forening. Ikke holde tøylene super stramme.

Med disse tankene kjenner jeg nesten litt sommerfulger i magen, jeg er motivert, je ggleder meg. Jeg håper jo sån helt ærlig at ting kommer til å gå litt bedre en 1 kg i mnd, 10 kg ned før 2020. Det vil si 0,5 kg i uka 😬 Vi får se hva som skjer. 

Noe av det som er absolutt viktigst for meg er at jeg ønsker å kjenne meg vel i min egen kropp.

Jeg er selv 164, i dag veide jeg 80,4kg, jeg bør komme meg ned i 65kg, men kan fint nøye meg med 70kg  Jeg teller kalorier. Det er for meg den absolutt enkleste måten å gjøre dette på, tanken på en eller ingen diet med «nei» mat, det gir absolutt ingen motivasjon for meg. Det er fint at det finnen en måte for alle 😄

[AnonymBruker]

Har en ordentlig og en for morro skyld.

1) Jeg må ned i vekt pga en bruddskade jeg fikk som blir forverret på relativt kort sikt med høy vekt.

2) Lårene mine er for store til enkelte tivoli-attrasjoner som har skille for lårene i setet.

Når det kommer til selvfølelse og selvtillit i forbindelse med kroppen har jeg alltid trivst, så det er ikke et fokus.

Anonymkode: b85b7...cf5

[SPOCA]

Jeg snur heller på spørsmålet: hva får meg til å bli lykkelig og glad? Og med det har jeg også gått ned over 80 kg i vekt. For meg har det handlet om en livsstilsendring som ikke bare handler om mat og kropp, men selve livet og egen lykkefølelse.

[AnonymBruker]

For meg var grunnen ensidig. Jeg var syk av overvekten. Diverse helseplager, operasjoner, sviktende kropp. Jeg hadde egentlig ikke noe valg om jeg ønsket å leve et autonomt liv. Og jeg var faktisk ikke så gigantisk. Den over snakker om 80 kg, jeg har "bare" gått ned 30 kg, og allerede så har jeg fått et nytt liv. 

Alt det med utseendet og passe inn i klær som du nevner har bare vært et bonus for meg. Men jeg er snart 50, så sikkert annerledes når du er ung. 

Anonymkode: f6362...e54

[SM30]

Jeg vil noe ned i vekt for å være lettere i motbakkene på ultraløpene samt at jeg kan gå lenger på færre kalorier. Jeg vil ikke ned i vekt fordi jeg liker å ha litt muskler... 

[AnonymBruker]

Fordi det er det lureste å gjøre for helse. Har ingen problemer i dag med mine ekstra kilo, men ønsker å unngå sykdommer i fremtiden. Jeg skal ha en kropp som jeg kan leve med til jeg blir gammel og grå. 

Har ingen problemer med utseende eller selvtillit, så det er det minst viktige med å gå ned i vekt. 

Anonymkode: f2415...f8c

[AnonymBruker]

Jeg vil ned i vekt, fordi jeg vil leve. For meg selv, for ektefellen min, og for barna våre.

Jeg har fått vite at jeg har et dårlig hjerte, og har pacemaker. Om jeg i verste fall skulle trenge en hjertetransplantasjon i fremtiden, så vil jeg ikke få det om jeg er tjukk. 

Jeg er motivert som aldri før, og har gått ned 25 kg siden nyttår. Jeg skal ned 25 til. 

Anonymkode: b497d...740

[AnonymBruker]

Ønsker å oppleve kjærlighet, og derfor forsøker jeg å gå ned i vekt. Tror ikke det vil gjøre stor forskjell, men er villig til å prøve hva som helst for kjærligheten.

Anonymkode: cef40...0b9