Behandling i over 5 år

[AnonymBruker]

Dere som har gått i psykolog behandling i mange, mange år, føler dere aldri at det er på tide å klare seg litt selv? Prøve ut de teknikkene dere forhåpentligvis har lært hos psykologen? 

Blir ikke behandleren en krykke, mer enn en behandler? Hvilke forventninger har dere selv til at dere skal leve et selvstendig liv?

For ordens skyld, jeg tenker ikke at man ikke skal kunne oppsøke psykolog flere ganger i løpet av mange år, men når man blir gående år etter år hos samme behandler, tenker jeg at behandlingen ikke kan være veldig virksom?

Anonymkode: e838d...c5f

[Atomlynet]

Virksom for psykologens lommebok. 

[AnonymBruker]

Har gått på dps i 2,5 år. Veldig dyktig behandler, men jeg har kompleks traumelidelse, så det tar veldig lang tid å bearbeide og jobbe seg gjennom alle vanskene. Må snakke gjennom et helt liv, sette ting i sammenheng, analysere forsvarsmekanismer og jobbe med angst, bl.a. 

Anonymkode: 2fee2...981

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har gått på dps i 2,5 år. Veldig dyktig behandler, men jeg har kompleks traumelidelse, så det tar veldig lang tid å bearbeide og jobbe seg gjennom alle vanskene. Må snakke gjennom et helt liv, sette ting i sammenheng, analysere forsvarsmekanismer og jobbe med angst, bl.a. 

Anonymkode: 2fee2...981

Om du skulle satt et tall mellom 0 og 10, hvor 0 er punktet du var på den første psykologtimen og 10 er "helt frisk," hvor vil du plassere deg i dag? Hvor høyt på skalaen trenger du å være før du prøver deg uten behandling?

Anonymkode: e838d...c5f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er null problem å slippe taket når man er frisk nok til det. Noen ganger tar det lang tid, uten at det trenger å bety at man klamrer seg fast til behandler av gammel vane og uselvstendighet. 

Anonymkode: 35339...7b4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Om du skulle satt et tall mellom 0 og 10, hvor 0 er punktet du var på den første psykologtimen og 10 er "helt frisk," hvor vil du plassere deg i dag? Hvor høyt på skalaen trenger du å være før du prøver deg uten behandling?

Anonymkode: e838d...c5f

3-4. Jeg har blitt mye mer bevisst, jeg forstår meg selv bedre, jeg skader meg ikke lenger, jeg er ikke suicidal, jeg har mer håp. Men jeg har fortsatt en lang vei å gå med f.eks omfattende unngåelsesatferd og manglende grensesetting og gjennomgående frykt og utmattelse, f.eks.

Anonymkode: 2fee2...981

[AnonymBruker]

Jeg tror nok ikke at noen som har fått gå i behandling i 3+ år kommer til å bli så særlig mye bedre etter dette. Det som forundrer meg aller mest er de som går i behandling i mange mange år, selvom de har et forholdsvis normalt liv med venner, samboer, skole/jobb osv. Da tenker jeg at det er på tide å heller gi plass til noen andre som kanskje er mer villig til å bli bedre og som faktisk har enda dårligere funksjonsnivå.

Anonymkode: 4ff6d...e04

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror nok ikke at noen som har fått gå i behandling i 3+ år kommer til å bli så særlig mye bedre etter dette. Det som forundrer meg aller mest er de som går i behandling i mange mange år, selvom de har et forholdsvis normalt liv med venner, samboer, skole/jobb osv. Da tenker jeg at det er på tide å heller gi plass til noen andre som kanskje er mer villig til å bli bedre og som faktisk har enda dårligere funksjonsnivå.

Anonymkode: 4ff6d...e04

Mener du at man skal gi opp om man har gått lengre enn 3 år?

Anonymkode: 2fee2...981

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mener du at man skal gi opp om man har gått lengre enn 3 år?

Anonymkode: 2fee2...981

Hvis man er såpass velfungerende at man klarer å gå på skole/jobb, man har venner og samboer og tillegg da går i behandling for 3,4,5 år på rad ja da syns jeg man burde vurdere å gå videre. 

Anonymkode: 4ff6d...e04

[Ego]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man er såpass velfungerende at man klarer å gå på skole/jobb, man har venner og samboer og tillegg da går i behandling for 3,4,5 år på rad ja da syns jeg man burde vurdere å gå videre. 

Anonymkode: 4ff6d...e04

Hva om det er behandlingen som gjør at man klarer å holde seg i jobb/skole og opprettholde kontakt med venner og samboer? At man tilsynelatende er velfungerende betyr ikke automatisk at man har det greit.

[AnonymBruker]

Det er helt opp til hver enkelt hvor lenge en føler en har behov. Å gå jevnlig til psykolog kan også forebygge tilbakefall. Å gå til psykolog 1 gang i mnd er ikke veldig mye. En får ikke snakket så mye på 50 min. Så kommer det veldig an på psykologen også, noen tar skikkelig tak og får fremgang mens andre sitter bare å jatter. Psykisk helse er ikke noen quik fix 

Anonymkode: f5e73...af4

[AnonymBruker]

Straks gått tre år (privat med avtale), gjennomsnittlig to avtaler per uke og brukt like mye av tiden på bare og bli trygg. Jeg er utrygg etter sammensatte traumer. Vi tenker ikke på år og antall timer, men hvor vi er i forhold til hvor vi var. Jeg har enorme relasjonelle vansker. Men jeg tror at dette flotte mennesket av en behandler kan bli den første av det motsatte kjønn jeg noen gang har stolt på og vært trygg på.

Anonymkode: 0aec4...9a8

[AnonymBruker]

På 26.8.2019 den 14.59, AnonymBruker skrev:

Dere som har gått i psykolog behandling i mange, mange år, føler dere aldri at det er på tide å klare seg litt selv? Prøve ut de teknikkene dere forhåpentligvis har lært hos psykologen? 

Blir ikke behandleren en krykke, mer enn en behandler? Hvilke forventninger har dere selv til at dere skal leve et selvstendig liv?

For ordens skyld, jeg tenker ikke at man ikke skal kunne oppsøke psykolog flere ganger i løpet av mange år, men når man blir gående år etter år hos samme behandler, tenker jeg at behandlingen ikke kan være veldig virksom?

Anonymkode: e838d...c5f

Så hvis man har en alvorlig fysisk lidelse skal man da slutte og få oppfølgning av legen hvis den ikke blir bedre i løpet av så og så mange år? 

Anonymkode: 5fe4d...f7e