Til deg som er syk

[AnonymBruker]

Kjære deg som er syk og har nedsatt livskvalitet - kanskje for en stund, kanskje for alltid. Er det noe du savner i hverdagen, som kunne gjort dagene bedre? Synest du det er vanskelig å dele dine tanker med andre? Når hadde du sist en god dag - hva gjorde den fin?

Anonymkode: e202a...ae5

[AnonymBruker]

Jeg savner å kunne virkelig stille opp for folk. Før jeg ble syk hadde jeg mer energi enn de fleste, og stilte opp for alle som hadde behov for det. Fordelen med å ha blitt syk er at jeg har ryddet litt opp i omgangskretsen. Jeg hadde lett for å tiltrekke meg venner av den litt ansvarsløse typen, som forventet at andre skulle stille opp for dem, men aldri gjorde det tilbake. Nå har jeg venner som liker meg for den jeg er og fordi jeg liker dem for den de er. Men skulle så innmari gjerne kunnet vært mer en ressurs. 

Savner også å kunne være mer impulsiv. Og kaste meg ut i prosjekter og bare kjøre på til man var i mål. Å måtte rasjonere tiden hele tiden er kjedelig. 

Men jeg har det bra. Bedre nå enn før jeg ble syk. Ikke fordi det å være syk hjelper, men jeg er eldre og tryggere på meg selv. Hadde en helt forferdelig periode imellom da. 

En fin dag har mer energi og mindre smerter enn normalen, og tilbringes med folk jeg er glad i. Og gjerne god mat eller en kulturopplevelse. Eller bare skravling  

Anonymkode: b1168...f5a

[AnonymBruker]

Nå er situasjonen min litt spesiell. Jeg er syk, men får ikke hjelp fra lege og lever på sparepenger og har ingen inntekt eller penger inn. Så for meg hadde det betydd mye å få en kurv med litt ekstra god mat, kaffe, kanskje godteri og en flaske vin av noen. Det er luksus jeg føler jeg ikke har råd til. Å få en gjenstand som hører til min hobby eller interesse hadde også vært fantastisk. Det er det jeg har lyst på akkurat nå

Å dele tankene mine med andre har jeg ikke behov for, og jeg synes heller ikke det har noe for seg. jeg får ikke mer hjelp, blir ikke friskere eller rikere av å fortelle om min kjipe situasjon til noen

Når hadde jeg sist en god dag? Vet ikke, hver dag er ganske lik. Ligger mye på sofaen, sitter mye foran pc-en. Det har vært livet mitt de siste årene. 

Anonymkode: 5aa4f...9ba

[AnonymBruker]

Jeg savner et barn. Men nå er jeg gravid, så da ordner det seg. Jeg har en fantastisk mann som stiller opp på alle måter, så har gode dager ganske ofte.

Anonymkode: 923f4...c5d

[Ullvott]

*

Endret 26. august 2019 av Ullvott
Fjernet da formålet med spørsmålene var uklart

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg som er syk og har nedsatt livskvalitet - kanskje for en stund, kanskje for alltid. Er det noe du savner i hverdagen, som kunne gjort dagene bedre? Synest du det er vanskelig å dele dine tanker med andre? Når hadde du sist en god dag - hva gjorde den fin?

Anonymkode: e202a...ae5

Om dette skal brukes i en skoleoppgave e.l. bør du opplyse om det.

Anonymkode: a9485...676

[AnonymBruker]

Ingen skoleoppgave - men til refleksjon og omtanke.

Beste hilsen fra trådstarter

Anonymkode: e202a...ae5

[Purple_Pixiedust]

Skulle vel ønske jeg hadde et større nettverk. At folk som er fullt klar over at jeg sliter, ville rekke ut en hånd. 

[AnonymBruker]

Jeg savner mest av alt fred og ro. Det er slitsomt å være syk og ha omsorgsansvar samtidig. Jeg blir til tider helt utmattet av alle beskjeder, telefoner, mailer, spørsmål og oppfølginger som kommer fra alle kanter, og siden jeg ser relativt godt ut og har høy terskel for å klage bygger forventningene seg opp på alle fronter. Om jeg ikke kan bake en kake til bursdagen til bestemor. Om jeg ikke kan stikke innom og se på et lokale for broren min som skal gifte seg. Om jeg ikke kan ta bare den ene vakten, siden Petra skal på ferie og de er underbemannet. Så er det barnebursdager, foreldremøter, telefoner fra helsesøster, øyelege til den ene ungen og reguleringstannlege til den andre, påmeldingsfrist til korpstur og påfølgende dugnad, jobben lurer på om jeg ikke skal opp i stillingsprosent snart, legen mener det skal gi overskudd å jobbe (jeg elsker jobben min, men å påstå at du får overskudd av å fly i sykehuskorridorer natt og dag ville være å overdrive), kan jeg ta ansvar for ditten og datten, du blir ikke bedre hvis du ikke jogger en tur i skog og mark mellom skittentøysvasken og matpakkene.

Jeg savner egentlig bare forståelse for at jeg vakler på kanten av å være helt utslitt. Trenger ikke snakke med noen. Trenger ikke hjelp.

Trenger bare at verden holder kjeft et lite øyeblikk og lar meg sulle i fred.

Anonymkode: b2931...3ee

[Brimi]

Jeg skulle ønske at noen (bortsett fra moren og samboeren min) brydde seg om meg og mitt. At folk kom på besøk f.eks og/eller spør meg hvordan det går med øvelseskjøringen, hobbyen min , røykeslutten, om jeg er fornøyd med bilen etc.  

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg som er syk og har nedsatt livskvalitet - kanskje for en stund, kanskje for alltid. Er det noe du savner i hverdagen, som kunne gjort dagene bedre? Synest du det er vanskelig å dele dine tanker med andre? Når hadde du sist en god dag - hva gjorde den fin?

Anonymkode: e202a...ae5

Jeg skulle ønske jeg hadde en god venn, en jeg kunne dele tankene mine med. Da mener jeg alle typer tanker, ikke bare om helse og livssituasjon. 

Jeg har stort sett fine dager, men det er fordi jeg er bevisst på å gjøre dem fine. 

Anonymkode: a450b...77a

[AnonymBruker]

Å bli tatt seriøst av helsepersonell. At jeg ikke må google og drive selvdiagnostikk for å få diagnoser.

Anonymkode: 20138...469

[AnonymBruker]

Venner som stikker innom, gå på besøk til, gjøre sosiale ting med, ha noen å prate med

Man er fryktelig mye alene som singel og kronisk syk

En tanke som har slått meg er at jeg sitter bare her å venter på å bli pensjonist før det blir et offentlig? tilbud om sosiale aktiviteter. Det finnes jo masse opplegg for pensjonister, Det er bare tiden som begrenser hvor mye en deltar på. Men hva med oss som ikke er friske nok til å delta på aktiviteter; jeg kan f.eks ikke kaste meg på et kajakkkurs eller gå på ukentlig håndballtrening. Har deltatt på noen av tilbudene som finnes på dagtid, men det er meg og pensjonistene det, jeg føler meg ikke vel og passer ikke inn der. Jeg skulle ønske jeg hadde aktiviteter å gå på der jeg passer inn.

Anonymkode: 37de8...5b6

[AnonymBruker]

Jeg savner å kunne legge planer. Og faktisk gjennomføre dem. Jeg savner å gå ut med venner på en planlagt greie uten å måtte melde avbud to timer før. Eller måtte dra hjem halvveis på aktiviteten. Jeg savner å være sammen med ungene mine en hel dag uten at dagen etter blir tilbragt i senga.

Anonymkode: 2d621...38c

[AnonymBruker]

Kan også si at jeg savner meg selv, den personen jeg var med lederjobb med utfordringer og ansvar som ble tatt på strak arm. Den dyktige gjennomføringskapable, stå på, kjør på person jeg var. Jeg hadde en identitet og stolthet i jobben og stillingen jeg hadde. 

Veldig festlig, og nesten unngår det vanlige spørsmålet, hva gjør du på da, joda er ufør jeg... samtalestopper.....

Anonymkode: 37de8...5b6