AnonymBruker Skrevet 22. august 2019 #1 Skrevet 22. august 2019 Er det noen som har opplevd å bli gitt opp av psykologen (eller psykiatrien)? Tenker da på tilfeller der psykologen direkte sier at han ikke ser poenget med behandling fordi man ikke blir bedre for eksempel. Anonymkode: fb813...10a
AnonymBruker Skrevet 22. august 2019 #2 Skrevet 22. august 2019 Nei. Men jeg har opplevd at fastlegen har nektet meg hjelp fra vedkommende. Der hen sa at vedkommende ikke er for alle Anonymkode: 23fb0...f72
AnonymBruker Skrevet 22. august 2019 #3 Skrevet 22. august 2019 Ja, jeg har, til og med to ganger! Anonymkode: 2ed76...3dd
AnonymBruker Skrevet 22. august 2019 #4 Skrevet 22. august 2019 Ja, den tidligere psykologen min anklaget meg for å bare late som og kuttet ut å ha flere timer med meg. Jeg fortalte det til fastlegen min som henviste meg videre til en behandler med ordentlig kompetanse. Anonymkode: 53407...e11
Gjest Familytree Skrevet 22. august 2019 #5 Skrevet 22. august 2019 Auch, ja, og det er ganske frustrerende. Vi bestemte oss i felleskap for å forlate fordi psykologen ikke tillot meg å snakke om problemene som problemer. Ganske ortodokse og forvirrende
AnonymBruker Skrevet 22. august 2019 #6 Skrevet 22. august 2019 Ja, det har skjedd meg to ganger. Kommer aldri til å gå til psykolog igjen, det ødela meg skikkelig. Hvis ikke en person som får betalt har lyst til å høre på problemene mine, hvem skal gidde da? Anonymkode: d6efb...62e
AnonymBruker Skrevet 23. august 2019 #7 Skrevet 23. august 2019 Har ikke opplevd det, men er redd for det. Det er en av mine største frykter, faktisk. Nå har jeg heldigvis en fantastisk og unik en, som direkte sier at h*n ikke gir opp mennesker, og dermed heller ikke meg. Har utfordret vedkommende nok - som fremdeles står støtt - til at jeg bør begynne å huske på på erfaringene.. Anonymkode: 857a7...0b4 1
AnonymBruker Skrevet 23. august 2019 #8 Skrevet 23. august 2019 Gjentatte ganger. Har konsekvent mistet all psykiatrisk oppfølging i spesielt belastende perioder, fordi jeg ikke møter opp på kontorer mange km unna hjemmet mitt da => "Pasienten klarer ikke nyttiggjøre seg behandling" Anonymkode: 6cf8a...c05
AnonymBruker Skrevet 23. august 2019 #9 Skrevet 23. august 2019 Ja. Enten fordi jeg ikke klarte å møte opp (unnvikende pf) eller fordi jeg innrømte at jeg ikke følte de "verktøyene" jeg ble tildelt hjalp meg noe nevneverdig i hverdagen. Man blir på en måte tvunget til å si seg enig i å avslutte, og ofte føles det som om det er ens egen feil at man ikke blir friskere selv om man prøver hardt. Lei følelse. Anonymkode: 03763...207 2
AnonymBruker Skrevet 23. august 2019 #10 Skrevet 23. august 2019 Ja, fordi han mente at han ikke hadde verktøyene til å hjelpe meg og at jeg burde gå til noen andre. Jeg var egentlig enig. Av alle de mangfoldige psykologene, gruppene, osv jeg har gått til er det minimalt som har fungert. Anonymkode: b5fee...cdd 1
AnonymBruker Skrevet 23. august 2019 #11 Skrevet 23. august 2019 Aldri blitt gitt opp, men har bare hatt kortvarige terapeuter som ikke har forstått at jeg sliter med alvorlig psykisk sykdom. Det tok meg over 20 år å endelig bli sendt til utredning på Modum hvor jeg endelig ble forstått.... Dessverre møtte jeg mange der med samme historie. Enkelte var i 60-årene og hadde aldri blitt forstått at de led av tunge traumelidelser og feildiagnostert med masse rart. Tragisk. Anonymkode: f9402...d24
AnonymBruker Skrevet 23. august 2019 #12 Skrevet 23. august 2019 Kjenner en psykolog, og forstår det slik at hvis ikke behandlingen/prosessen går fremover i løpet av en tid, så er det vanlig å avslutte behandlingen. Psykologene sitter ikke og prater med / fortsetter behandling over lang tid dersom behandlingen ikke fungerer, eller det ikke er noen framgang. Anonymkode: bf1e7...17e 3
AnonymBruker Skrevet 23. august 2019 #13 Skrevet 23. august 2019 Søstra mi fikk den beskjeden som 18 åring. Endte med at hun blei sykere og tok sitt eget liv. Når de menneskene hun trengte mest ga henne opp så ga hun opp selv. Anonymkode: 76c8a...536
AnonymBruker Skrevet 23. august 2019 #14 Skrevet 23. august 2019 7 minutter siden, AnonymBruker said: Søstra mi fikk den beskjeden som 18 åring. Endte med at hun blei sykere og tok sitt eget liv. Når de menneskene hun trengte mest ga henne opp så ga hun opp selv. Anonymkode: 76c8a...536 Gitt opp som 18-åring?? Var det i forrige årtusen? Anonymkode: f9402...d24
AnonymBruker Skrevet 23. august 2019 #15 Skrevet 23. august 2019 Ikke av behandleren i seg selv, men fikk avslag på dps fordi jeg før jeg ble innlagt ett år i institusjon ikke hadde klart å nytregjøre meg behandlingen. Hvor jeg veldig ofte ikke hadde klart å møte opp osv. Til tross for at avtalen etter at det året var omme så skulle jeg inn på dps igjen. Heldigvis så min behandler i akuttosykiatrien avslaget i journalen min før jeg selv så det, så hun ringte umiddelbart til sine kollegaer på dps og sa at dette måtte de trekke tilbake både fordi vi hadde jo en avtale, men også fordi jeg var på et annet sted i livet nå hvor jeg ville klare å dra nytte av behandling og at det var essensielt for å ikke falle tilbake igjen. Synes det er rimelig ille at jeg ble gitt opp av dps etter å faktisk ha vært ett år på institusjon i behandling hvor jeg har jobbet kjempehardt, og hvor alvorlig det vil være med et ordentlig tilbakefall. Nå føler jeg litt på at en ny behandler vil være forutinntatt og egentlig ikke ha lyst til å hjelpe meg, men at han/hun blir tvunget. Anonymkode: 40040...682
AnonymBruker Skrevet 23. august 2019 #16 Skrevet 23. august 2019 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Gjentatte ganger. Har konsekvent mistet all psykiatrisk oppfølging i spesielt belastende perioder, fordi jeg ikke møter opp på kontorer mange km unna hjemmet mitt da => Anonymkode: 6cf8a...c05 Dette skjedde meg også. Jeg gikk opprinnelig til psykolog, men ble til slutt veldig veldig psyk. Alvorlig depresjon, psykose osv som gjorde at jeg ikke lenger maktet å komme meg ut døren en gang. Jeg fikk derfor brev i posten at jeg mistet plassen fordi "Pasienten klarer ikke nyttiggjøre seg behandling" . Syns det er fryktelig synd at de straffer folk for å bli psyk ved at de nekter dem videre behandling. Anonymkode: b6f8b...228 2
AnonymBruker Skrevet 23. august 2019 #17 Skrevet 23. august 2019 Ja. Men med beskjed om å prøve igjen om noen år. Det gikk noen år, jeg ble mere voksen, hjernen utviklet seg og mange av symptomene jeg hadde da har nå naturlig roet seg eller forsvunnet, har kunnet slutte på medisinene. Føler ikke jeg trenger psykolog lenger, men kommer til å sende ham en mail og fortelle at han hadde rett. Anonymkode: 0723f...995
AnonymBruker Skrevet 23. august 2019 #18 Skrevet 23. august 2019 Nå er det mange som ikke ønsker å være psyk og har virkelig prøvd å få ting til å fungere, men likevel ikke får det til. Da er det gjerne ikke slik at en psykolog kan trylle til en litt selvinnsikt og vipps så ble man frisk innen ti timer er omme... Slikt tar jo tid. Og har man liten tillit til menneskeheten så er heller ikke dette noe en bare kan gi en psykolog sånn umiddelbart. Tillit tar tid. Lang tid. Anonymkode: d83a6...f3b
AnonymBruker Skrevet 23. august 2019 #19 Skrevet 23. august 2019 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Kjenner en psykolog, og forstår det slik at hvis ikke behandlingen/prosessen går fremover i løpet av en tid, så er det vanlig å avslutte behandlingen. Psykologene sitter ikke og prater med / fortsetter behandling over lang tid dersom behandlingen ikke fungerer, eller det ikke er noen framgang. Anonymkode: bf1e7...17e Jeg kjenner også en psykolog som sier det samme. Hun gir det mye tid før hun avslutter, og da anbefaler hun at de kan finne en ny psykolog som kanskje kan hjelpe dem mer. Hun har en lang venteliste (ett år) så det er helt nødvendig å gjøre plass til nye pasienter. Jeg har hatt mange psykologer ila. 8 år og har ikke blitt "gitt opp". Jeg viser villighet til å jobbe med forslagene de gir meg, det er ikke alltid det funker da. Anonymkode: 8c765...c71
AnonymBruker Skrevet 23. august 2019 #20 Skrevet 23. august 2019 Psykologen jeg gikk til ble gravid og ble etter 4-5 måneder sykemeldt og kom ikke tilbake før etter endt permisjonstiden, fikk jeg beskjed om da de ringte og sa at hun var blitt sykemeldt. Jeg trodde at jeg ble overført til en annen psykolog men hun sendte en epikrise til fastlege der hun skrev at vi hadde avsluttet samarbeidet fordi det ikke var behov for det lenger! Jeg hadde jo fortsatt behov til å gå til psykolog😐 Anonymkode: 43fec...cb8
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå