Samboer vil ikke passe hunden min

[A.M.]

Hva med å finne en hundevant ungdom i nabolaget som kan gå en av turene hver dag når du er borte? Da kan samboer trene/dra til venner, og det koster mindre enn kennel samtidig som hunden kan bo hjemme. 

Forstår forøvrig dere begge to, men mest samboeren din. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Leo said:

Vi må vel kunne gå ut fra at samboeren får være med å bestemme om og evt. når de skal ha barn. Det er med andre ord noe han selv velger og et valg han da må ta konsekvensen av. Han har derimot ikke valgt å ha hund. Det er det TS som har og selv jeg, som er pasjonert hundeelsker, forstår at å bli nærmest pålagt så mye ansvar for en stor og krevende hund blir for mye. 

Det er vanskelig å helt se bort fra hunden når man velger å bli samboer med en med hund. Det er en pakke, hvor hunden er med. Han har valgt det helt selv.

Anonymkode: 5505e...e62

[AnonymBruker]

Vel, som hundeeier selv, forventer jeg overhodet ikke at min samboer gjennom to år automatisk skal ønske å passe MIN hund.. Jeg er sjeldent borte da, men de gangene jeg er det, spør jeg om han har mulighet/ønsker å passe hunden, eller om jeg skal ordne andre. Én ting hadde vært om vi hadde anskaffet hunden sammen, men dette har jeg vært alene om, og det er mitt ansvar. 😊

Anonymkode: a793f...30a

[AnonymBruker]

Oi, takk for mange svar.

For å svare på det mange spør om, ang. hva jeg gjorde før jeg ble sammen med han. Da passet en venninne på hunden. Denne venninna er ikke aktuell lengre, pga hun har fått barn og tør/orker ikke ha en svær hund samtidig med barnet.

Det er ingen andre venner eller i familien som er aktuelle heller. Hunden er ganske stor og krevende, så de med små leiligheter, små barn eller parkett de er redd for, utgår. Kennel blir alternativet dersom han ikke vil. Det koster flere hundre kroner døgnet. Når vi reiser sammen bruker vi kennel, men vil helst unngå å bruke det så ofte.

 

TS

Anonymkode: bb357...a51

[Leo]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanskelig å helt se bort fra hunden når man velger å bli samboer med en med hund. Det er en pakke, hvor hunden er med. Han har valgt det helt selv.

Anonymkode: 5505e...e62

Det er ganske stor forskjell på å velge å bo sammen med noen som har hund og å bli overlatt hele ansvaret for hunden, som later til å kreve ganske mye, i dager og uker uten at hundeeieren er tilstede. Men han har jo selvfølgelig muligheten til å ta et nytt valg og flytte fra både eier og hund hvis han ikke synes det er akseptabelt! 😉 

[Gjest #Rasshøl]

Hvorfor ble du sammen med en person som ikke bryr seg om hunden din? Hadde jeg vært samboer med en mann, som hadde hund hadde det vært en selvfølge for meg å ta ansvar for hunden når samboer var bortreist. Jeg hadde gjort det med glede fordi jeg elsker hunder, og hadde selvfølgelig blitt like glad i hunden selv om den er/var samboeres i utgangspunktet. 

For en egoistisk drittsekk typen din er, han tenker kun på seg sjæl. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, #Rasshøl skrev:

Hvorfor ble du sammen med en person som ikke bryr seg om hunden din? Hadde jeg vært samboer med en mann, som hadde hund hadde det vært en selvfølge for meg å ta ansvar for hunden når samboer var bortreist. Jeg hadde gjort det med glede fordi jeg elsker hunder, og hadde selvfølgelig blitt like glad i hunden selv om den er/var samboeres i utgangspunktet. 

For en egoistisk drittsekk typen din er, han tenker kun på seg sjæl. 

Det er slik det skal være. Jeg kunne aldri blitt sammen med en dame som ikke likte hunden min. 

Anonymkode: 3ad26...447

[AnonymBruker]

Jeg sitter og lurer på om du egentlig er samboeren, og ikke hundens eier. Du fremstiller ikke deg selv særlig bra her 😅

Jeg må dessverre holde med samboeren din. Når han ikke har noe bånd til hunden, og ikke egentlig er interessert i å passe den, så er det kanskje best å la hunden bo på kennel uansett. Hvis han ikke er hundemenneske synes jeg det er stort av han å bo med hunden hver eneste dag, uten å klage.

Anonymkode: baaa9...0b1

[AnonymBruker]

Men hvor mye reiser du? Flere ganger i måneden elle sjeldnere?

Jeg forstår han godt jeg, da du er borte er det jo egentlig ypperlig for han å bruke tid på venner og andre hobbyer. I stedet er han låst med en hund som trenger masse stimuli og tre turer etter arbeidstid, fra teksten din virker det som du krever en del av han når han skal passe hunden. 

Er det aktuelt å søke etter feks en fast dyrepasser som låner hunden da du er borte?

Anonymkode: b1949...b16

[Leo]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er slik det skal være. Jeg kunne aldri blitt sammen med en dame som ikke likte hunden min. 

Anonymkode: 3ad26...447

Det er ganske stor forskjell på å ikke like og å ikke ville påta seg å ha 100% ansvar for hunden i dager og uker av gangen. 

[AnonymBruker]

Synes samboeren din er litt ego. Du vet liksom allerede hvordan det kommer til å bli når barn kommer inn i bildet en gang i fremtiden. At han ikke kan forandre på rutinene et par dager en gang for å hjelpe deg synes jeg er litt trist. Kan ikke tur med hunden være trening da? Og kanskje han kan ta med hunden til kompisen? Eller gå tur sammen med kompisen? Tydeligvis ikke en løsningsorientert fyr du har fått deg.. 

Anonymkode: 96769...aab

[EvaLena]

Jeg forstår samboeren din svært godt. Jeg er veldig glad i hunder og har hatt flere selv. Nå har jeg ikke dyr fordi det krever en del og rett ut sagt, det gidder jeg ikke mer.

Hva skal du med hund egentlig når du er så mye borte? La noen andre overta den, så den har en eier som har tid til den.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes samboeren din er litt ego. Du vet liksom allerede hvordan det kommer til å bli når barn kommer inn i bildet en gang i fremtiden. At han ikke kan forandre på rutinene et par dager en gang for å hjelpe deg synes jeg er litt trist. Kan ikke tur med hunden være trening da? Og kanskje han kan ta med hunden til kompisen? Eller gå tur sammen med kompisen? Tydeligvis ikke en løsningsorientert fyr du har fått deg.. 

Anonymkode: 96769...aab

Det er helt bak mål å sammenligne dette med å ha barn. Barn er en felles beslutning som for alltid vil forandre livet til foreldrene. Skal man ha barn så gir man automatisk avkall på den friheten man tidligere har tatt for gitt, og legger opp livet sitt deretter, i samarbeid med partner. 

Min kjære reiser relativt mye i jobben, i snitt 12-15 dager i måneden. Jeg vet at dersom vi får barn, så vil hans jobb begrense meg en del i perioder, da jeg vil sitte alene med barnet. Det er en kostnad jeg er villig til å ta, for å bli foreldre er det største i livet (slik jeg ser det). Jeg hadde derimot ikke vært villig til å ofre fritiden min disse dagene for å ta vare på en hund som han hadde kjøpt uten at jeg hadde vært med å ta beslutningen. Aldri i livet. 

Anonymkode: 21ad4...262

[EvaLena]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi, takk for mange svar.

For å svare på det mange spør om, ang. hva jeg gjorde før jeg ble sammen med han. Da passet en venninne på hunden. Denne venninna er ikke aktuell lengre, pga hun har fått barn og tør/orker ikke ha en svær hund samtidig med barnet.

Det er ingen andre venner eller i familien som er aktuelle heller. Hunden er ganske stor og krevende, så de med små leiligheter, små barn eller parkett de er redd for, utgår. Kennel blir alternativet dersom han ikke vil. Det koster flere hundre kroner døgnet. Når vi reiser sammen bruker vi kennel, men vil helst unngå å bruke det så ofte.

 

TS

Anonymkode: bb357...a51

Då får du deg en annen jobb eller kvitter deg med hunden. Hvis samboeren din får nok og går fra deg så sitter du med ett stort problem med pass uansett.

[AnonymBruker]

Jeg HATER hunder og om samboeren min hadde hatt en og forventet at jeg skulle passet den, så hadde jeg glemt den på vaskerommet og den hadde sultet ihjel. 

Det er din bikkje, kast den på kennel.

Anonymkode: c2764...f72

[AnonymBruker]

Jeg ville faktisk dumpet ham. Helt seriøst. Hva skal jeg med en kjæreste som ikke hjelper meg med noe som jeg er så glad i som hunden? 

Anonymkode: b7672...805

[SoWhat?]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanskelig å helt se bort fra hunden når man velger å bli samboer med en med hund. Det er en pakke, hvor hunden er med. Han har valgt det helt selv.

Anonymkode: 5505e...e62

Han oppfører seg bra mot hunden og har akseptert den i "pakken"  Ikke dermed sagt at han får hovedansvaret for den i flere dager når Ts reiser en del! Ærlig talt. Sånn gjør en ofte ikke med barn heller, for de spør gjerne den andre forelderen framfor stemødre/fedre. En får ta hovedansvaret selv og ikke tro at samboer er en man kan skyve ansvaret over på når det passer. 

[Leo]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville faktisk dumpet ham. Helt seriøst. Hva skal jeg med en kjæreste som ikke hjelper meg med noe som jeg er så glad i som hunden? 

Anonymkode: b7672...805

Nå er jo dette en hund som åpenbart ingen andre er interessert i å passe heller, så da har vel TS et seriøst problem?! Det må jo også være lov å stille spørsmål om hva TS evt. gjør til gjengjeld siden hun nærmest tar det som en selvfølge at samboeren ivaretar alle hundens behov mens hun er bortreist. Hvis hun mer eller mindre forsørger ham og de er helt avhengige av hennes inntekt begge to så kan jeg jo til en viss grad forstå denne forventningen, men ikke ellers. 

[AnonymBruker]

Selv om dere er sammen og samboere så har han ingen forpliktelser ovenfor hunden din. Når han sier nei at han ikke vil passe hunden, så får du respektere det og få noen andre som kan. Det og belige seg på at den man er sammen med, skal automatisk gå inn i felles omsorg og ansvar for dyret man tar inn i et forhold er en helt feil holdning. 

Anonymkode: d8053...5c1

[AnonymBruker]

Her er det du som er urimelig som forventer at andre skal bruke mange timer over flere dager og flere ganger i året på å ta vare på DIN hund. En ting er en dag eller to i ny og ne, men her er det jo snakk om at du er mye borte. 

Du kan ikke forvente at noen som passer dyret ditt gratis gir det like mye kos, oppmerksomhet eller tur når du reiser bort. Jeg har selv en hund som min svigerbror passet når vi reiste på ferie i sommer. Vet at den uka fikk hun ikke like mye tur som hun er vant til. Samboeren passer henne med glede når jeg er borte, men så er hun en hund som krever lite og som han er veldig glad i. Dessuten samtykket han til at jeg skaffet meg hund og at han skulle ta ta ansvar når jeg er borte. Den muligheten fikk ikke din samboer. Jeg kjenner mange med krevende hunder som har høyt aktitivetsbehov, men ingen av de stiller slike krav når andre passer hundene deres gratis. Du må nesten senke kravene, omplassere hunden eller sette den på kennel. Man må faktisk kunne ha tid til å dra på besøk eller trene selv om man passer en hund. 

Her er en mulig løsning dersom samboeren din går med på det:

Samboer passer hunden din. Han gir den mat, vann og en luftetur i løpet av dagen. Litt kos og oppmerksomhet må han også kunne gi. Du forsøker å finne en annen som kan gå en annen luftetur. Dersom du bor på en litt større plass er det kanskje noen voksne i som savner en turkompis men som ikke kan eller vil ha hund selv? Kanskje noen elever på ungdomsskolen eller VGS kunne tenke seg å tjene noen ekstra kroner? Bruk facebook så finner du sikkert noen. Selv her vi bor, i en bygd med knappe 100 mennesker, vet jeg om minst 3 personer som med glede hadde lånt hunden min for å gå tur flere ganger i uken dersom jeg hadde spurt. 

Alternativt kan du søke etter en fast hundepasser når du er borte. Det er faktisk ganske mange som gjerne vil ha hund på deltid. Spørs med en så krevende hund, men du kan jo være heldig. 

 

Anonymkode: 4295b...eae