Samboer vil ikke passe hunden min

[AnonymBruker]

Jeg har en hund som jeg fikk før vi ble sammen. Samboer er ikke hundemenneske og var ikke vant med hund før han traff meg. Han syns hunden er ok, behandler den fint, men er ikke særlig knyttet til den eller "duller" med den, slik som jeg.

Jeg reiser en del ifm jobb og har i den forbindelse tenkt som en selvfølge at han passer hunden imens. Vi bor tross alt sammen! Så klart spør jeg (for høflighets skyld "jeg skal bort neste uke, passer du på hunden tirsdag til fredag?"), men jeg forventer et ja... Reisene varer alt fra 2 til 7 dager, enkelte ganger 2 uker, men det er sjeldent.

Nå sist jeg reiste ymtet han frampå om jeg hadde tenkt på en annen løsning med hunden. Kennel, venner, hjemmekennel osv. Han forklarte at han syns det var stress å være hundepasser, fordi det binder han sånn opp. Han syns heller ikke hundekos er noe særlig... Hunden blir veldig oppmerksomhetskrevende når jeg er vekke, så samboer føler han må være hjemme med hunden hele ettermiddagen når jeg er borte.

Han mener også jeg er urimelig som forventer x antall turer til dagen på faste tidspunkt. Dette innebærer bl.a at han ikke får trene etter jobb som han pleier, fordi han må hjem og gå tur kl 16. Hunden er også vant med tur kl 19/20 og før legging. I følge samboer gjør dette at han ikke kan stikke på besøk hos en kompis e.l de dagene jeg er borte.

Hunden er ganske stor og krever dessuten mer enn bare "tur, mat og vann". Han trenger mye kos, oppmerksomhet og stimuli. Dette mener samboer han verken er interessert i å gi, eller evner å gi.

Jeg syns det er helt unaturlig å skulle plassere hunden på kennel når jeg er borte, men er det virkelig for mye å forvente fra samboer?

Anonymkode: bb357...a51

[AnonymBruker]

Det er din hund. Han har ikke et ønske inn å ha den så da må du finne andre løsninger for pass. Kjenner flere som har det som dere. Kennel kan fungere fint. 

Anonymkode: b6a4d...cb9

[AnonymBruker]

Sorry at jeg spør, men hvorfor i all verden diskuterte ikke dere dette før dere flyttet sammen? Hvis han ikke er hundemenneske skjønner jeg godt at han ikke ønsker å ha hund. Din hund, ditt problem. De som sammenlikner hunder med barn kan se på dette som et særkullsbarn. Han er stefar, og skal da ikke bare påtvinges et ansvar. Samtidig valgte han å bo med deg og hunden, så å passe den i ny og ne burde han kunne gjøre. 

Jeg liker ikke hunder og hadde ikke giddet å passe en hund hele tiden, men jeg hadde ikke valgt å flytte sammen med noen med hund heller da. Dette må dere finne ut av, stakkars hunden er jo uskyldig oppi dette og blir ikke tatt skikkelig vare på. 

Anonymkode: 8aab2...80d

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du må nesten bare respektere at han ikke vil passe hunden og heller finne andre til å passe den.

[AnonymBruker]

Hmm vanskelig dette, men når samboeren din også mener at han ikke EVNER å passe hunden slik den trenger, så forstår jeg ham en del. Eksen min hadde en utrolig veloppdratt hund og når jeg var på besøk hos ham så ble det meg og hunden når han gikk på jobb. 

Jeg liker hunder, hunder er ok, men jeg vet ikke så mye om de, og er litt redd, så det å etterlate en hund i flere dager med meg, det hadde stresset meg, men jeg hadde jo ikke bedt deg ta den på kennel,.bare advart om at det kanskje ikke blir akkurat sånn som du gjør det, men at jeg skulle gjort mitt beste. 

Anonymkode: d8342...564

[GammelKaktus]

Jeg ville heller ikke ha passet en hund, men så hadde jeg heller ikke blitt samboer med en som hadde hund.

Kan du ikke plassere hunden hos noen venner eller kennel? Hva var løsningen før du flyttet sammen med han da?

[AnonymBruker]

Jeg synes for øvrig at du tar han for gitt når du går ut ifra at han passer hunden. To dager er ikke mye, men to uker?! Med en hund som skal luften klokka 16, 19/20 og før leggetid? Da bindes han helt opp, det er jo helt riktig det. Og dette forventer du at han skal gjøre med glede? 

Anonymkode: 8aab2...80d

[AnonymBruker]

Seriøst, noe av det dummeste jeg har lest.

Du lever et liv der en hund ikke passer inne, så selg eller gi bort huden til noen som har tid til den! Det er krevende å ha hund, tenk på det du.

Ikke forvent at en samboer skal endre livet sitt pga du har hund, hadde jeg aldri funnet meg i. Lufte en hund i stedet for å trene eller andre ting som gir meg livskvalitet. 

Egoistiske kvinnemenneske.

Anonymkode: 1264d...b0f

[AnonymBruker]

Du kan ikke forvente at han legger om hele sitt liv og vanlige rutine for å passe din hund når du er borte så lenge. Hadde det vært en enkelt dag i ny og ne, så tenker jeg det kunne vært mer naturlig å kunne forvente hjelp, men ikke i din situasjon. Jeg  forstår han godt. 

Anonymkode: 21ad4...262

[AnonymBruker]

Hva gjorde du med hunden før dere ble samboere når du var på reise? 

Anonymkode: f6ee5...d4c

[skruf]

Hvordan løste du dette med reisejobb og hund før du fikk samboer da?

Jeg synes ikke det er riktig ovenfor samboeren din å bare gå ut i fra at han tar hele ansvaret for hunden når du er bortreist i flere dager. Er man ikke hundemenneske så er man ikke det

[AnonymBruker]

Jeg forstår samboeren din godt. Jeg har hund selv, men jeg ville ikke uten videre ha passet en annen hund. Du kan ikke forvente at han gjør dette, du må spørre pent og om han ikke vil, må du respektere det. Det var og er din hund. 

Anonymkode: 48538...49f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjorde du med hunden før dere ble samboere når du var på reise? 

Anonymkode: f6ee5...d4c

Dette er jo det vesentlige spørsmålet.

Og vi forstår jo alle selvsagt at å ha hund er et egoistisk prosjekt (en eier ikke et dyr fordi en liker dyr - folk som liker dyr ville selvsagt aldri funnet på å eie dem, som var de en sofa - men fordi en liker å eie dyr), men en jobb som gjør at du er borte så mye er kanskje ikke forenelig med akkurat denne ego-trippen? Det finnes plenty med andre hobbyer der ute.

Anonymkode: 8ce5f...249

[Chantielle]

Noe jeg har lært meg etter mange år med hund: Din hund,ditt ansvar,man kan ikke forvente at andre,inklusive samboer skal overta ditt ansvar i dagesvis,for ikke å si uker. Lurer på det samme som andre spør om,hva var løsningen tidligere? Uansett,det høres heller ikke videre ok ut for hunden dette. Håper du finner en mer permanent løsning for hunden.

[Gjest O.G.]

Hvordan gjorde du det med jobb og reiser når du ikke var samboer?

[AnonymBruker]

Å forvente noe pass er ok synes jeg, noen må jo passe hunden og man bør strekke seg et stykke for kjæresten sin/samboeren sin, men det er jo veldig relevant hvor ofte du reiser og hvor mye jobb dette derfor er. Jeg hadde ikke likt det om samboer plutselig begynte å reise masse og jeg da måtte være ekstra mye hjemme for å passe på hans dyr/barn/planter, istedet for å gjøre mine vanlige aktiviteter.... Det er jo trist at han ikke er glad i hunden og kan se på den som sin, men samtidig er det jo ikke slik at han valgte å få seg hund. Det er et stort ansvar som de fleste kan bestemme selv om de ønsker å ta på seg. Og om det blir brudd tar jo du med hunden (har opplevd det selv og det er vondt når man har passet og knyttet seg til en hund). Hvor ofte er dette og hvordan løste du det før du ble samboer med ham? Snakket dere om dette før dere flyttet sammen?

Anonymkode: 32939...b95

[AnonymBruker]

Samboeren min ser på det som en selvfølge å passe hunden min når jeg er borte. På det meste har jeg vært borte i tre uker.

Det er bare noen dager, synes han er litt urimelig. Hva skjer når dere får barn da? Da får han kanskje ikke trent eller dratt til kompisene. Og nei, jeg sammenligner ikke barn og hund, men ansvaret. Jeg har begge deler.

Anonymkode: 5505e...e62

[AnonymBruker]

Det hadde vært for mye å kunne forvente fra meg, men så tror jeg jeg ville ha tenkt meg om både en og tre ganger før jeg hadde bodd i et hus med hund. Det blir litt som den der stebarn-sammenligningen. Nå syns din samboer altså at det er litt mye. Da må dere sammen finne løsninger. Har du annen pass til hunden du kunne benyttet deg av av og til? Kan du forvente mindre av selve passet når du er borte, slik at det ikke blir så krevende? Kan ikke hunden bli med ham til kamerater for eksempel, det høres rart ut? Tre turer hver ettermiddag/kveld, det er jo litt mye? Kan andre avlaste ham med turer i det minste? Kan du reise mindre? Finns det løsninger som dere kan leve med begge to (alle tre)?

Anonymkode: 2745e...270

[Leo]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren min ser på det som en selvfølge å passe hunden min når jeg er borte. På det meste har jeg vært borte i tre uker.

Det er bare noen dager, synes han er litt urimelig. Hva skjer når dere får barn da? Da får han kanskje ikke trent eller dratt til kompisene. Og nei, jeg sammenligner ikke barn og hund, men ansvaret. Jeg har begge deler.

Anonymkode: 5505e...e62

Vi må vel kunne gå ut fra at samboeren får være med å bestemme om og evt. når de skal ha barn. Det er med andre ord noe han selv velger og et valg han da må ta konsekvensen av. Han har derimot ikke valgt å ha hund. Det er det TS som har og selv jeg, som er pasjonert hundeelsker, forstår at å bli nærmest pålagt så mye ansvar for en stor og krevende hund blir for mye. 

[SoWhat?]

Hvorfor tar du det som en selvfølge at han passer hunden? Den er ditt ansvar, så bruk de løsningene du brukte før han kom inn i bildet. Syns du er egoistisk som faktisk forventer det av ham, og dessuten bør du ikke overlate hunden til en som oppfatter det som et problem. De som passer hunder og har med dem å gjøre, skal engasjere seg og ta vare på. Det er mye jobb, og for en som ikke er interessert blir det bare stress. Du reiser i tillegg en del ser det ut til. Nei, bruk samme ordning som tidligere. Nå sier samboeren ifra på en fin måte, og det bør du respektere.