Gruppebehandling - Student er tidligere klassekamerat

[AnonymBruker]

I dag var min første time i gruppebehandling på DPS, og det ble en veldig ubehagelig seanse.

Jeg fikk feil informasjon om hvilket rom gruppen skulle møtes i, slik at jeg møtte opp i feil etasje. Ble oppmerksom på denne feilen, og kom meg til riktig rom, noe jeg akkurat klarte å rekke tidsnok. Alle hadde satt seg ned bortsett fra meg, og jeg var litt stresset, så jeg ble ikke oppmerksom på at det satt en student bak i hjørnet for å observere gruppen. Vi skulle så introdusere oss for hverandre, før terapeutene presenterte seg. Så sier en av terapeutene at de har med en student som observerer. Greit nok, tenkte jeg først. Det er i utgangspunktet ikke noe jeg har et problem med. Jeg snur meg deretter mot hjørnet der studenten sitter, og ser at dette er en gutt jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen i tre år. Jeg tenkte det ikke kunne være sant, og ble helt stiv. Hun introduserte så navnet hans, og da skjønte jeg at det var han. Ble helt stiv av skrekk og fikk helt panikk på innsiden. Klarte å forholde meg normal utad i gruppen, men klarte ikke følge med i det hele tatt på noe av det vi snakket om. Helt grusomt, og det føltes ut som et mareritt. Jeg er enda helt skjelven. 

Jeg sliter veldig med traumer fra mobbing, og blir spesielt trigget av mennesker fra hjemstedet mitt samt de jeg har gått i klasse med på ungdomsskolen. Han jeg snakker om mobbet meg ikke, men var ikke akkurat særlig hyggelig mot meg heller. Mine dårlige erfaringer fra skolen er mye av grunnlaget til hvorfor jeg sliter mye i dag. En snakker en del om egne erfaringer i gruppen, og jeg kjenner at det blir veldig ubehagelig å fortelle om dette når en fyr jeg faktisk gikk i klasse med skal sitte å observere meg.  For dette med ungdomsskolen og mennesker derifra er noe jeg sliter mye med i dag. Denne fyren er også veldig ''arrogant og bedreviter'', og er veldig redd for at han skal ta meg til side etter gruppetimer og begynne å diskutere ungdomsskolen osv. Dette høres litt ekstremt ut, men han er kanskje én av mine x-klassekamerater jeg ikke tenkte at kom til å jobbe med mennesker i det hele tatt. 

En ting jeg reagerer litt på er at han får lov til å ha praksis på den DPS'en, som er nærmest tilknyttet det området der han har vokst opp. Jeg bor hos foreldrene mine nå i forbindelse med behandling, og ble dermed plassert der. Synes det er veldig merkelig, og synes de bør ta forhåndsregler på dette, når man har en student som vil ha praksis nærme sitt hjemsted. Fordi det oppstår en del juridiske og etiske problemstillinger. Greit nok at han har taushetsplikt, men føler virkelig ikke at jeg kan stole på det der.  Til informasjon er vi også fra et lite tettsted der alle kjenner alle.  

Jeg ønsker selvfølgelig veldig gjerne å bytte gruppe, da dette blir ekstremt ubehagelig for meg. Hovedformålet med behandlingen er vel at jeg skal bli frisk. Når han er tilstede klarer jeg ikke følge med i det hele tatt. Får ikke noe med meg, og klarer ikke bidra. Sitter bare der og føler jeg er tilbake på ungdomsskolen med blikket hans i nakken. 

Noen som har erfaring med å bytte gruppe etter oppstart? Bare ser for meg at det kan være litt vanskelig. Kan si med hånden på hjertet at det vil bli veldig vanskelig for meg å møte opp der fremover. Bare ser for meg at jeg blir stående utenfor sammen med han eller i pausene. Jeg må liksom passe på når jeg går på do i pausen, slik at jeg timer det slik at jeg ikke møter på han. Det blir så slitsomt. 

 

Anonymkode: 81a17...85f

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt til terapeutene at det er svært problematisk for deg at han er der. Dessuten skal pasienter samtykke til at studenter får være med. Det gjør du ikke lenger. Alle vil forstå det. 

Jeg hadde problem på tidligere arbeidsplasser, eller la meg være ærlig: alle ting med mennesker involvert. Hadde jeg gått i terapi med en fra disse stedene, eller klassen fra ungdomskolen for den saks skyld...  Det hadde vært helt uaktuelt. Gruppeterapi er i det store og hele uaktuelt. For et forferdelig konsept. Sikkert pengebesparende men ikke problembesparende. Jeg ble også tilbudt gruppeterapi på dps, men ikke snakk om å delta på noe sånt. Hvorfor ikke gapestokk på torget i samme slengen. 

Anonymkode: e99f9...6d0

[AnonymBruker]

Når jeg var sykepleierstudent så kunne vi være med å observere, men vi ble alltid forberedt på at dersom en pasient motsatte seg eller ikke var komfortabel så kunne vi selvsagt ikke være med. Vi måtte også være forberedt på å kunne måtte forlate midt i timen dersom det var nødvendig. Kan med hånden på hjertet si at selvsagt at dette både aksepterte og respekterte vi. Var flere ganger jeg skulle være med, men ikke fikk da en pasient syns det var ubehagelig, og det var ingen problem. Behandlingen er der for deg og pasientene, ingen andre. Som student er det bonus å få observere, men det skal ikke være til bry for noen. Jeg ville også syns det var ubehagelig dersom noen jeg kjente/bekjente skulle ha vært med, og jeg kommer også fra et lite sted, så sett deg selv først og fortell dette til behandlerne dine. De setter nok deg før en student, er det noen som isåfall skal bytte gruppe så er det studenten, og det kan hende han er ferdig i praksis snart eller at det bare var en dag i observasjon. 

Sett deg selv først og si det som det er. Masse lykke til videre med behandlingen.

 

Anonymkode: fe44f...8b9

[AnonymBruker]

Hvorfor sa du ikke fra med en gang du ble gjort oppmerksom på studenten, at du ikke samtykker til hans tilstedeværelse? 

Anonymkode: c302d...98d

[Silva Pluvialis]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor sa du ikke fra med en gang du ble gjort oppmerksom på studenten, at du ikke samtykker til hans tilstedeværelse? 

Anonymkode: c302d...98d

Ikke Ts her, men ser for meg at det kan være vanskelig å reagere når man ved første øyekast blir både paff og redd. I tillegg er det ikke så lett for alle å skulle be noen forlate rommet om de selv er tilstede og hører det. 

[AnonymBruker]

Du bare kontakter behandler som leder gruppen. Dette har de rutiner for å håndtere alle steder.

Anonymkode: 21eeb...bdf

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor sa du ikke fra med en gang du ble gjort oppmerksom på studenten, at du ikke samtykker til hans tilstedeværelse? 

Anonymkode: c302d...98d

Vi hadde signert et samtykkeskjema i forkant.

Det var ikke slik at terapeuten spurte der og da om det var ok at han var der. Hadde terapeuten gitt beskjed om dette på forhånd, hadde jeg selvfølgelig klart gitt beskjed. Jeg så heller ikke vedkommende før han ble introdusert. Terapeuten fortalte bare at han kom til å være observatør i gruppen. Jeg er direkte livredd for de jeg har gått i klasse med, så det hadde vært veldig merkelig om jeg hadde bedt han forlate rommet der og da. 

Anonymkode: 81a17...85f

[AnonymBruker]

Det høres helt greit ut at du sier ifra om det? Han satt der nok ikke for å gjøre deg utilpass, han har jo taushetsplikt og kunne ikke vise at han gjenkjente deg han heller i en sånn situasjon. Om dere hadde vært i enerom med en psykolog og kun deg/han så hadde jo saken vært annerledes.

Anonymkode: def71...8cd

[AnonymBruker]

Det jo bare å gi beskjed. Hvis du tør kan du jo si at du ble kraftig mobbe tpå ungdomsskolen, og der gikk du i klasse med studenten. Så skal han være tilstede vil du få nada ut av behandllingen, og heller ikke kunne bidra. 

Anonymkode: 7c1ef...362

[AnonymBruker]

Du gir beskjed, så vil det orde seg.

Anonymkode: 71cf7...d36

[AnonymBruker]

Jeg er både pasient, helsefaglig student og ansatt helsepersonell. I de to sistnevnte tilfellene anser jeg det som min plikt å si ifra dersom jeg møter noen kjente i avdelingen og tilby meg å tre ut og ikke få noen opplysninger om aktuelle pasient. I førstnevnte tilfelle er jeg tydelig på at jeg ikke ønsker at noen medstudenter skal ta del i min behandling. 

Jeg skjønner at dette er veldig trasig og at du ble så perpleks til å si noe. Jeg synes nå at denne studenten burde ha tilbudt seg å gå ut. Samtidig er det beste du nå kan gjøre å fortelle din behandler om situasjonen og be om at denne studenten utelates fra videre behandlingsopplegg for deg og ikke får noen videre opplysninger. Minner også på at denne studenten har taushetsplikt og kan ikke fortelle noen at han har sett deg der. 

Anonymkode: a2668...0d7

[Purple_Pixiedust]

Skjønner dette ble vanskelig for deg. Jeg har møtt maaange kjente som pasient, og jeg ble nå vant til det. Men jeg tror ikke jeg hadde orket det hvis det var noen jeg forbandt med mobbingen på skolen. 

At han virket arrogant og bedreviter tidligere betyr dog ikke at han er det nå. Det er mange år siden ungdomsskolen. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er både pasient, helsefaglig student og ansatt helsepersonell. I de to sistnevnte tilfellene anser jeg det som min plikt å si ifra dersom jeg møter noen kjente i avdelingen og tilby meg å tre ut og ikke få noen opplysninger om aktuelle pasient. I førstnevnte tilfelle er jeg tydelig på at jeg ikke ønsker at noen medstudenter skal ta del i min behandling. 

Jeg skjønner at dette er veldig trasig og at du ble så perpleks til å si noe. Jeg synes nå at denne studenten burde ha tilbudt seg å gå ut. Samtidig er det beste du nå kan gjøre å fortelle din behandler om situasjonen og be om at denne studenten utelates fra videre behandlingsopplegg for deg og ikke får noen videre opplysninger. Minner også på at denne studenten har taushetsplikt og kan ikke fortelle noen at han har sett deg der. 

Anonymkode: a2668...0d7

Det er ikke sikkert han kjente henne igjen.

Anonymkode: b05a3...c17

[AnonymBruker]

Ring dps og forklar at du gikk på skole med studenten, hovedproblemet ditt ligger i at du ble mobbet og du vet ikke hva du skal gjøre nå. Du greier ikke å fortsette behandlingen om han skal være tilstede. Jeg er helt sikker på at dette ordner seg<3

Anonymkode: a946d...ba9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sikkert han kjente henne igjen.

Anonymkode: b05a3...c17

Jeg vet at han kjente meg igjen fordi han tydeligvis har snakket med sin veileder om det, og hun ringte meg i stad for å fortelle det. Ble veldig overrasket over at han kjente meg igjen, og det gjorde alt egentlig enda verre. For nå vet jeg at han vet. Det er bare veldig mange fra min ungdomsskole som ikke vet hvem jeg er eller husker meg. Jeg er kanskje venn med maks 3 personer derfra på face. At han har taushetsplikt føler jeg er litt ''uvesentlig'' når vi er fra samme tettsted. Slike brudd foregår ofte muntlig, og det er vanskelig å bevise at noen har brutt plikten.

 Pluss at han tydeligvis hadde fortalt  litt om hvordan jeg var, noe jeg ikke er så interessert i å vite, siden jeg vet godt hvor dårlig jeg hadde det på ungdomsskolen, og at det foregikk direkte mobbing mot meg og min gjeng som hverken lærere eller medelever brydde seg om, da vi liksom var de sjenerte og stille jentene som bare skulle finne oss i at medelever stjal fra oss og slang stygge kommentarer i timen direkte til oss. Selv om vi tok dette opp med lærere flere ganger. Ser bare for meg at han bagatelliserer hele greia. 

Føler generelt at flertallet fra ungdomsskolen har noe veldig sterkt imot meg og min gjeng. Selv om vi ikke gjorde noe ut av oss, så føler jeg at vi blir møtt med skepsis og dømmende holdninger selv i dag.

 

Anonymkode: 81a17...85f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at han kjente meg igjen fordi han tydeligvis har snakket med sin veileder om det, og hun ringte meg i stad for å fortelle det. Ble veldig overrasket over at han kjente meg igjen, og det gjorde alt egentlig enda verre. For nå vet jeg at han vet. Det er bare veldig mange fra min ungdomsskole som ikke vet hvem jeg er eller husker meg. Jeg er kanskje venn med maks 3 personer derfra på face. At han har taushetsplikt føler jeg er litt ''uvesentlig'' når vi er fra samme tettsted. Slike brudd foregår ofte muntlig, og det er vanskelig å bevise at noen har brutt plikten.

 Pluss at han tydeligvis hadde fortalt  litt om hvordan jeg var, noe jeg ikke er så interessert i å vite, siden jeg vet godt hvor dårlig jeg hadde det på ungdomsskolen, og at det foregikk direkte mobbing mot meg og min gjeng som hverken lærere eller medelever brydde seg om, da vi liksom var de sjenerte og stille jentene som bare skulle finne oss i at medelever stjal fra oss og slang stygge kommentarer i timen direkte til oss. Selv om vi tok dette opp med lærere flere ganger. Ser bare for meg at han bagatelliserer hele greia. 

Føler generelt at flertallet fra ungdomsskolen har noe veldig sterkt imot meg og min gjeng. Selv om vi ikke gjorde noe ut av oss, så føler jeg at vi blir møtt med skepsis og dømmende holdninger selv i dag.

 

Anonymkode: 81a17...85f

Nå virker du litt paranoid. Han gjorde helt rett i å ta opp med sin veileder at dere har en relasjon, og da er det ikke unaturlig å beskrive hvordan den relasjonen var. Regner med du fikk sagt at du ikke ønsker at han er der når du er der, og da løser nok situasjonen seg. 

Anonymkode: d07f7...c51

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå virker du litt paranoid. Han gjorde helt rett i å ta opp med sin veileder at dere har en relasjon, og da er det ikke unaturlig å beskrive hvordan den relasjonen var. Regner med du fikk sagt at du ikke ønsker at han er der når du er der, og da løser nok situasjonen seg. 

Anonymkode: d07f7...c51

Han burde jo ha sagt det med en gang han så TS. Å ta opp forhold som har skjedd på personlig plan angående en pasient er uprofesjonelt og hører ikke noen steder hjemme i slik helsesetting. 

Anonymkode: a2668...0d7

[hjärterdam]

Kontakt behandler og forklar dette. 

Alle steder hvor man jobber med mennesker er dette et jevnlig tema. Jeg jobber i barneverntjenesten og vi har vurderinger rundt hvem som tar hvilke saker mtp hvor nære man er familien osv, men det kan ikke være slik at folk som jobber med folk ikke kan jobbe der de er vokst opp, skal alle som jobber med mennesker i belastende situasjoner flytte på seg?

[solmåneogstjerner]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå virker du litt paranoid. Han gjorde helt rett i å ta opp med sin veileder at dere har en relasjon, og da er det ikke unaturlig å beskrive hvordan den relasjonen var. Regner med du fikk sagt at du ikke ønsker at han er der når du er der, og da løser nok situasjonen seg. 

Anonymkode: d07f7...c51

Jeg tenker motsatt. Hvorfor skal han snakke om hvordan hun var på skolen? Private opplevelser fra tidligere skal ikke tas inn i dette. Behandleren/veilederen kan bli påvirket. Ts fortjener å bli møtt som den hun er nå, og uten at andre skal fortelle om sine meninger som stammer fra langt tilbake. Dette var et overtramp av studenten. Han kunne bare sagt at de kjenner hver andre og ferdig med det. 

Endret 22. august 2019 av solmåneogstjerner

[solmåneogstjerner]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han burde jo ha sagt det med en gang han så TS. Å ta opp forhold som har skjedd på personlig plan angående en pasient er uprofesjonelt og hører ikke noen steder hjemme i slik helsesetting. 

Anonymkode: a2668...0d7

Enig, men om han skulle heller ikke sagt ifra foran gruppen. Han kunne gått til behandleren og bedt hen med ut på gangen, hvor han sa helt enkelt 'jeg kjenner en av deltakerne, jeg står over observasjonen'