Erfaring med å bytte behandler i psykiatrien?

[AnonymBruker]

Noen som har byttet behandler i psykiatrien og kan fortelle litt om det? Var det mye du måtte fortelle og gå igjennom på nytt? Tok det lang tid før du følte at du hadde tillit og kunne si det du tenkte og følte? Annet man burde vite eller som du ønsker å fortelle om?

 Vet at tidligere behandler har sendt over epikrise, men ellers vet ny behandler lite. Har byttet pga flytting og har nettopp fått en ny diagnose jeg ikke er medisinert for. Er veldig spent på hva ny behandler vil tenke om dette valget, og også hvilken medisinsk og terapeutisk behandling h*n ser for seg videre.

Anonymkode: bd00f...7aa

[AnonymBruker]

Jeg byttet ganske tidlig så startet omtrent på bar bakke, noe som var greit i og med at den nye forsto meg bedre. Jeg var heldig og fikk noen jeg klarte å stole på med en gang, men selve byttingen tok noen måneder for meg (var nok ekstra lang tid pga enkelte krav). Min forrige skrev en rask diagnose i epikrisen min, men den har vi ikke snakket om utenom at jeg har nevnt jeg ikke fikk beskjed om det, og føler den ikke passer fordi den ble satt såpass fort. Ikke blitt nevnt siden. 

Anonymkode: f8f76...bd3

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en del behandlere da jeg har vært på flere ulike institusjoner og på dps ikke har funnet riktig behandler. Har dessuten vært mye uenigheter om diagnoser og slikt. Jeg har en behandler som er tilknyttet akuttposten som har fulgt meg i to år og som jeg er veldig trygg på, men hun kan jeg kun bruke når jeg er innlagt, så nå skal jeg få ny behandler på dps igjen. 

Jeg opplever det veldig slitsomt å starte opp hos ny behandler og det tar lang tid før jeg får tillit til vedkommende. Har dessuten litt vanskelig for å nytregjøre meg av behandlingen selv om jeg prøver, men jeg vet at hvis jeg treffer riktig behandler så er det verdt det. Den rette behandler er ikke noe som vokser på trær, men jeg må bare gjøre så godt jeg kan med å ha et åpent sinn og ikke bare kjenne på at jeg helst ville gått til hun som jobber på akuttposten. 

Noen behandlere foretrekker å ikke lese så mye i gammel journal for å ikke bli farget av andres syn. Det tror jeg kan være både en fordel og ulempe. En fordel fordi da starter man med blanke ark fra begges side, men en ulempe fordi da kan det bli nytt surr med diagnoser og utredninger. Jeg har fått, og blitt fratatt mange diagnoser i forbindelse med ulike behandlere. Det er vel bare én diagnose det har vært helt enighet om. 

Anonymkode: 45a38...12d

[AnonymBruker]

Jeg har det.

I starten gikk det greit, men så tror jeg det ble noe tull innad i staben.

Aner ikke hva som skjedde, annet enn det gikk utover meg som pasient og mine pårørende.

Jeg kommer ikke til å oppsøke de igjen ! 

Anonymkode: a96f7...056