Barnehage, tilvenning

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stol på de tilsatte. Når de hinter om at du skal gå, så sier du tydelig "hade" og går. De som jobber i bhg er nye omsorgspersoner for ungen din, og du må la de bli kjent. Personalet er dyktige og har gjort dette mange ganger før. De aller fleste sender melding om hvordan det går. I begynnelsen er det uansett bare snakk om å være borte kort tid.

 

Seigpining for alle tre parter er det beste? De som tar imot barnet skal ha ungen i lang,lang tid. Barn tilpasser seg mye raskere enn foreldre, så lenge de vet foreldrene kommer tilbake.

Anonymkode: aa702...0c5

Barn forstår ikke at foreldrene kommer tilbake i den alderen, det er problemet. De er midt i separasjonsangstfasen. Vent med Bhg til etter 2 år.

Anonymkode: 3e1ae...964

[Gjest WhisperingWind]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir helt matt av folk som ikke klarer skjønne forskning. Ja. Alle barn er ulike. På samme måte som at alle voksne er ulike. Det betyr ikke at vi ikke har en del felles, og at det er en god del ting som er mer vanlig enn andre ting. 

At DITT barn er sånn og slik, sier ikke en dritt. Forskning sier ikke at absolutt alle barn i hele verden er sånn og slik. Den sier at flertallet av barnet er sånn og slik - ergo vil det altlid være en god del barn som IKKE er slik, men er det unntakene vi skal legge ting opp etter..? 

Om du kjenner en nittiåring som røyker som en skorstein og har gjort det siden hun var åtte, betyr det at det er bare sprøyt dette med at røyking er farlig? Argumentet ditt om at "men MITT barn" er nemlig akkurat det samme.. Forskning viser at de fleste barn er sånn og slik. At DITT barn er unntaket betyr ikke en skit. 

JEG får ikke vondt i hodet av at det er 28 grader i jobblokalet - skal vi da la være å gjøre noe med den ødelagte termostaten, for det plager jo ikke MEG? 

 

Anonymkode: df908...b82

OG så og si alle i mitt barns kull, skrev jeg. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Seigpining for alle tre parter er det beste? De som tar imot barnet skal ha ungen i lang,lang tid. Barn tilpasser seg mye raskere enn foreldre, så lenge de vet foreldrene kommer tilbake.

Anonymkode: aa702...0c5

Et barn på ett år, eller halvannet, har ingen forutsetning for å forstå at foreldrene kommer tilbake. De har ikke det tidsbegrepet. 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tja. Da må man ta for seg det som gjelder mye. Jeg ble satt i bhg som 3,5 åring med  to dagers-tilvenning. Jeg har ikke tatt skade. Jeg husker den som var min kontakt, og min sønn gjør det samme. Ting skjer brått i livet. Skal Norge fungere må vi tilpasse oss...

Anonymkode: aa702...0c5

Det kan ikke sammenlignes. Et barn på 3,5 kan man forklare ting til, det vil forstå, det har fått mye bedre tidsforståelse, og forstår lett setninger som "mamma kommer tilbake og henter deg senere". Det kan gjøre seg forstått, si fra at det er lei seg, og forstå at mamma faktisk må jobbe. 

Jeg klarer virkelig ikke skjønner hvordan du kan dra en slik sammenligning overhode. 

Anonymkode: e5478...61b

[AnonymBruker]

20 minutter siden, WhisperingWind skrev:

OG så og si alle i mitt barns kull, skrev jeg. 

Åja, men DA så.... Nei. 

Beklager, men om du tror at ti-femten unger i DIN barnehage er et representativt utvalg, bedre enn de tusen forskerne har sett på, kan du virkelig absolutt ingen verdens ting om verken forskning eller vitenskapelige metoder... 

Hjelpe meg.. Jeg kan fint finne minst like mange unger som i ditt barns kull, som er stikk motsatt av ditt barn... uten at det betyr en dritt. 

Anonymkode: df908...b82

[Gjest Era Vulgaris]

Ja, det går seg til. Det er vondt for foreldre å gå fra et gråtende, lite barn. Det forstår alle som jobber i barnehage, og som har vært gjennom det samme med egne barn. Jeg er pedagogisk leder, og har jobbet med barn i over 30 år nå, og har også vært gjennom tilvenning med egne barn.

Det som er viktig er å tenke på at man får til en god dialog med de ansatte. Du er eksperten på eget barn, men vi er eksperter på barn. Snakk om forventninger, still spørsmål, vær åpen, si hva du trenger for å bli trygg og få tillit til de ansatte. Vær tydelig med barnet ditt, si at nå skal mamma gå, si ha det, og gå. Ikke vis usikkerhet, tårer eller kom tilbake for enda en kos. Har du sagt ha det, så går du. 

Gi barnet til den ansatte, i stedet for at de må ta det ut av armene dine. Det kan barnet oppfatte som at de blir tatt fra mamma/pappa, og kan skape uvilje mot den ansatte. Om man bruker tre dager, tre uker eller tre måneder på å skape et tryggere barn, handler om barnets personlighet og behov. Etter å ha jobbet med dette så lenge, kan jeg i hvert fall si at jeg enda ikke har møtt et barn som ikke har blitt trygg og har trivdes i barnehagen. 

[Gjest WhisperingWind]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åja, men DA så.... Nei. 

Beklager, men om du tror at ti-femten unger i DIN barnehage er et representativt utvalg, bedre enn de tusen forskerne har sett på, kan du virkelig absolutt ingen verdens ting om verken forskning eller vitenskapelige metoder... 

Hjelpe meg.. Jeg kan fint finne minst like mange unger som i ditt barns kull, som er stikk motsatt av ditt barn... uten at det betyr en dritt. 

Anonymkode: df908...b82

Hissig much? 

Du må gjerne mene det du mener, men erfaringsmessig, ikke bare fra kullet til ungen min, men foreldre generelt, så har det gått kjempefint med alle barna som startet da de var 1 år. Har det ikke vært bra har det som oftest handlet om feil barnehage for deres barn og med et bytte så har barna storkost seg. 

Jeg gidder ikke å krangle med deg. Du skal få ha forskningen din å kose deg med i diskusjonen din. Vi andre stoler på instinkter og erfaringer i tillegg.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, WhisperingWind skrev:

Hissig much? 

Du må gjerne mene det du mener, men erfaringsmessig, ikke bare fra kullet til ungen min, men foreldre generelt, så har det gått kjempefint med alle barna som startet da de var 1 år. Har det ikke vært bra har det som oftest handlet om feil barnehage for deres barn og med et bytte så har barna storkost seg. 

Jeg gidder ikke å krangle med deg. Du skal få ha forskningen din å kose deg med i diskusjonen din. Vi andre stoler på instinkter og erfaringer i tillegg.

Forskning ER erfaringer... kjære deg... De samler sammen flere tusen erfaringer, og trekker konklusjoner utifra det. Med et utvalg av ulike barn, fra ulike steder og ulike bakgrunner. Mens du altså tar en håndfull unger i din omgangskrets, og tror at du på bakgrunn av det kan si noe om unger generelt. 

MIN unge har også klart seg fint, og ungene til søsteren min også, og til kollegaen min på nabopulten. Det sier ikke en dritt om hva de andre 50 000 ungene som begynte i barnehage rundt om i landet følte og opplevde... 

Anonymkode: df908...b82

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke referert til noe annet enn "det stod i boka mi". 

Referer, eller stopp med hersketeknikker 

Anonymkode: 4c2ce...b3b

Jeg har ikke for vane med å gaule om forskning heller her inne...

Anonymkode: aa702...0c5