Lite initiativ fra venner

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en kvinne på 29 år, har ett barn på 5 år, og bor med pappaen hans som jeg har vært sammen med i snart 10 år. Sakte men sikkert har jeg hatt mindre og mindre kontakt med venninner, jeg synes det er vanskelig å finne tid til de da jeg ofte prioriterer nærfamilien, med 100% jobb i turnus føler jeg allerede vi har for lite tid sammen. Jeg opplever også at mine venninner er fryktelig opptatt, når jeg prøver å avtale noe impulsivt kan de aldri, når jeg spør mandag om de kan møtes en gang i uken er det kanskje 1 dag/tid som passer som ikke passer for meg. Så for å kunne være med mine venninner må jeg avtale med de 2-3 uker i forveien, noe jeg jo gjør, men synes det blir så sjeldent. Min mann har mye mer spontane venner som sender melding titt og ofte med spørsmål om han blir med på en pils. Skulle ønske jeg kunne få en slik melding iblandt, det har jeg også sagt til mine venninner at det bare er å gjøre, sa jeg liker å være spontan og de vet at det ikke er noe problem, men som dere skjønner er de planleggere og ikke særlig spontane av seg..

Mine venninner er alle barnløse, så de er selvfølgelig veldig på farten og lever ett liv ulikt fra meg, noe som sikkert bidrar til at vi sjelden ses. Prøvd å få meg nye venninner med barn, men jeg har ikke opplevd skikkelig klaff og at vi kan snakke i timesvis.. 

Hva opplever dere andre i lignende situasjon? Er det like vanskelig for dere å være med venninner? De liker å komme på besøk, være med på middager etc, men det er litt vanskelig å få skikkelig venninntid når det er hverdag, middag og barnet ønsker oppmerksomhet... 

Virker på meg som om gutta er flinkere til dette, tror dere det stemmer? 

Jeg bør nok selv bli mere spontan og ta initiativ og sende melding og spørre mine venninner om de vil ta en pils i ny og ne, men er faktisk litt redd for at de alltid skal være opptatt og jeg virker desperat, etter flere avslag og spørsmål om å møtes om 2 uker, fordi kalenderen er full. Så synes jeg det er vanskelig å være borte på kvelder, når jeg allerede er borte 3 kvelder i uka på jobb og hver 3. Helg.. Mine venninner som jobber turnus kan jeg møte på dagtid i hverdagen, men de andre funker jo ikke det med...

Lurer på hvordan andre har det?

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke har blitt kjedelig av å bli mamma, og at de liker meg fortsatt, sikkert noen som lurer på det (inkludert meg selv iblandt)😅 Når vi først er sammen har vi det kjempe gøy og skravla går, jeg er ikke en person som bare prater om barn og familie, jeg synes det er godt å snakke om helt andre ting, når jeg ringer synes de det er godt å prate med meg, de prater lenge om alt mulig og jeg føler jeg er en god venninne, men de tar allikevel ikke noe særlig initiativ fordet.. 

 

Anonymkode: 7991f...7d7

[AnonymBruker]

Jeg hater spontanitet, og takker nærmest nei som en ren refleks om noen spør om jeg vil finne på noe "I dag". 

Jeg har også mann og barn, og prioriterer dem. I tillegg er jeg også en sånn som legger planer. Selv om det ikke er "viktige" planer i andres øyne, det kan være så enkelt som at jeg har gått og gledet meg i tre dager til å endelig kunne sette meg ned og lese en god bok. 

Hvorfor må alt være så spontant, da? Hva er galt med å planlegge litt? 

I dagens samfunn gjør folk på mangt og meget, og det er jo ikke så uvanlig at man er opptatt flere dager i uken, så om du kommer med invitasjoner på kort varsel er det ikke så rart at folk gjerne bare har én dag ledig? 

Anonymkode: dbb44...c95

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, men de fleste av mine venner har det. Jeg ville aldri funnet på å sende en av mine venninner som har barn en melding om de har lyst å gjøre noe samme dag. Erfaringsmessig så er det de med barn som ofte trenger mest tid på å planlegge. Det kan hende de tenker dette om deg også, at du sikkert allerede er opptatt med familie, eller kanskje er de sånne som liker å planlegge ting. Jeg liker best å vite minimum en dag på forhånd hva jeg skal gjøre, dersom det er noen som vil gjøre noe i ettermiddag så føler jeg det er mest pes og sier ofte nei. 

Anonymkode: 304be...9a8

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre sjelden rom til å være spontan selv. De gangene det er litt rolig vil jeg helst bare være hjemme og slappe av. Ellers går ukene med trening, kjæreste, ca 2 sosiale planer i uka, litt overtid på jobb, familiebesøk. Og innimellom der vil jeg også ha litt alenetid. 

Med en del venninner rekker jeg ikke ta initiativ før jeg får melding. Det handler nok om at vi har ulikt behov for hvor ofte vi skal ses. For meg er det naturlig at det går noen uker i mellom, men prøver å ikke la det gå månedsvis. For andre venninner er det ønskelig med hver uke eller annen hver uke. Men det rekker jeg dessverre mindre og mindre.

Anonymkode: 7c2fe...7ec