Relasjoner og vennskap

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært super sosial og elsker å omgås andre. De siste årene føler jeg at jeg har blitt mer og mer redd for å bli såret. Problemet mitt er at jeg er redd for p bli avvist eller ikke er god nok/ morsom nok osv i sosiale settinger. Har opplevd folk som har brukt meg til alt det er verdt for så å bli dumpet.. er så redd det skal skje igjen og har satt opp en mur rundt meg i relasjoner, der jeg gjør meg usårbar, som igjen er destruktivt. Har mange venner, men det er ofte jeg som må ta kontakt og ta initiativ. Dette har gjort mye med selvfølelsen min. Samtidig tenker jeg også at ting ikke nødvendigvis handler om meg. Kanskje andre har en dårlig dag, kanskje gir jeg for lite av meg selv? Jeg vet ikke. Det jeg vet er at reaksjonen min er naturlig i forhold til tidligere erfaringer, men det betyr ikke at reaksjonene gjør meg godt. Noen med lignende erfaringer? Setter stor pris på råd 

Anonymkode: 50271...b27

[Gjest Familytree]

Uff føler meg i historien din. Jeg krever vanligvis sosiale relasjoner for å tenke at jeg ikke er nok, noen ganger slutter jeg å være meg til å være det de vil at jeg skal være. Jeg blir virkelig frustrert og slipper unna, min opplevelse skadet forhold jeg elsket fordi man må være oppriktig fra begynnelsen. Liker det eller ei.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Augustotejerina skrev:

Uff føler meg i historien din. Jeg krever vanligvis sosiale relasjoner for å tenke at jeg ikke er nok, noen ganger slutter jeg å være meg til å være det de vil at jeg skal være. Jeg blir virkelig frustrert og slipper unna, min opplevelse skadet forhold jeg elsket fordi man må være oppriktig fra begynnelsen. Liker det eller ei.

Det er ikke godt. Jeg er meg selv fra begynnelsen. Men føler ofte at en må være slik og slik, osv. Når mine venner er på topp er ikke jeg en del av det. Men når de møter veggen eller har det vanskelig, blir jeg kontaktet 

Anonymkode: 50271...b27

[Gjest Familytree]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke godt. Jeg er meg selv fra begynnelsen. Men føler ofte at en må være slik og slik, osv. Når mine venner er på topp er ikke jeg en del av det. Men når de møter veggen eller har det vanskelig, blir jeg kontaktet 

Anonymkode: 50271...b27

Det ville være fint å bli kontaktet når de er på topp også. Ja, det er ikke godt, jeg vil jobbe på det. Jeg vil være den beste versjonen av meg selv.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Augustotejerina skrev:

Det ville være fint å bli kontaktet når de er på topp også. Ja, det er ikke godt, jeg vil jobbe på det. Jeg vil være den beste versjonen av meg selv.

Det jeg har funnet ut er at mine venner vet at jeg er der uansett. Derfor trenger de ikke jobbe med vennskapet vårt. Uansett hva som skjer så er jeg der. Vet ikke om det er bra eller dårlig, men får hvertfall en følelse av å bli tatt for gitt. 

Anonymkode: 50271...b27

[Gjest Familytree]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg har funnet ut er at mine venner vet at jeg er der uansett. Derfor trenger de ikke jobbe med vennskapet vårt. Uansett hva som skjer så er jeg der. Vet ikke om det er bra eller dårlig, men får hvertfall en følelse av å bli tatt for gitt. 

Anonymkode: 50271...b27

Jada, men de kommer bare til deg når de har dårlige tider ... Det er ikke bra, men det er å foretrekke å ikke snakke med dem, ikke sant?
 
 

[AnonymBruker]

1 time siden, Augustotejerina skrev:

Jada, men de kommer bare til deg når de har dårlige tider ... Det er ikke bra, men det er å foretrekke å ikke snakke med dem, ikke sant?
 
 

Har blitt litt flinkere på på ikke involvere meg så voldsomt om noen kommer til meg når de sliter. Altså jeg bryr meg, men ikke i den grad som tidligere. Jeg vil ikke være søppelbøtte og hobbypsykolog.

Anonymkode: 50271...b27

[Gjest Familytree]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke være søppelbøtte og hobbypsykolog.

Jeg er enig med deg i dette