Gå til innhold

barnefarens samværsrett


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

jeg har ei litå jenta på 7 måneder, som barnefar som har vert veldig fraværende ønsker alene samvær med henne sammen med sin mor,far.. jaja han er faren osv, men jeg ser han ikke som en god nokk.. omsorgsperson, blir fort sur og ikke mye tålmodighet, da jenta var 2 måneder gammel og han holdt henne så gråt hun, så sa han holdt kjeft til henne og vugget  hele tiden isteden for og trøste henne sikkelig.. og mekleren har sakt at han skal ha henne alene om ikke lenge.. noe som gjør meg til å få noia.. for jeg føler ikke jeg er klar for og sende henne avgårde alene med han  så liten.. spesielt når han ville jeg skulle ta abort og..  mens foreldrene hans er så innpåslitne at de har rett osv, og at de ikke skal se henne før barnefar har henne.. men jaja jeg er ikke interessert i og ha dem i mitt hus heller, noen som har følt seg presset til og bli enige i mekling?

Anonymkode: 4d27a...bc8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er ikke far/mor som har samværsrett, men barnet som har rett på samvær med begge sine foreldre/den av foreldrene som barnet ikke bor fast med. 

Til et så lite barn som bare er 7mnd så anbefales det ikke langt samvær, i allefall ikke overnatting, med en far som barnet ikke kjenner og ikke er trygg på. Samværet må begynne i det små og sakte bygges opp for å trygge barnet. 

Barnet ditt har rett på å bli kjent med faren sin, og hvis du ikke føler deg komfortabel med å sende barnet alene på samvær sammen med faren og farmoren til barnet så bør du være litt på tilbudssiden og la far få komme hjem til deg for å være sammen med barnet. Dette er nok det smarteste for barnet sin del; å få bli kjent med faren sin i trygge og kjente omgivelser. 

Etterhvert så kan du jo la far og barn være hjemme alene i din leilighet i en time eller to, la far ta ansvar og ta seg av babyen alene mens babyen fortsatt er i sine trygge omgivelser. Benytt den tiden til litt alenetid, det har du helt sikkert godt av. Gå deg en tur, stikk på trening, besøk ei venninne. Men vær i nærheten sånn at barnets far kan ringe deg hvis det skulle være noe. 

Du har nok sikkert ikke så veldig lyst til dette jeg skisserer her, men du har faktisk plikt til å tilrettelegge for samvær mellom barnet og far til barnet. Og fokuset må være på barnet og ikke egne følelser rundt barnefar. Men av og til så må man bare sette seg selv litt til side og svelge noen kameler for barnets skyld (jeg kan love deg at det blir mye kamel-svelging i årene som kommer når du har valgt å få barn) 

Prøv å ha et langsiktig perspektiv; det er nå du legger grunnlaget for at barnet ditt skal få et godt forhold til pappaen sin

Mange fedre er ikke noe flinke med babyer, i allefall ikke babyer de ikke bor sammen med, men som oftest så kommer de sterkere på banen når barna blir eldre og mere «solide», når de får et språk og er lettere å kommunisere med. Og da er det viktig at grunnlaget for samvær allerede er lagt. At faren ikke visste hvordan han skulle håndtere grining da babyen var 2mnd gammel er ikke en grunn for å hindre samvær. Alt må læres her i livet, også hvordan bli en god far. Nettopp derfor bør samvær nå i starten skje hjemme hos deg mens du er tilgjengelig, sånn at du kan veilede far siden du vet hvordan akkurat deres barn funker og kjenner barnet best. 

Barnet fortjener både moren og faren sin, selv om de ikke bor sammen. 

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du ikke ville dele barnet med far burde du enten ha reist til Danmark -eller ikke informert om at du var gravid og ført opp "far ukjent".

Det barnet du kaller ditt er også far sitt. Det er klart at far skal få ha barnet og etter 7 mndr burde dere ha greid å introdusert barnet så mye at far kan ha det alene på dagtid .

du skriver "jeg er ikke klar" . Og det stemmer nok. Du kommer nok aldri til å bli klar - men det betyr INGEN TING - all den tid du valgte å få barn m fyren.

Anonymkode: 19f89...7a3

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri nektet samvær uansett hvor fraværende han var.. Og barnet har klart seg godt. 

Han var ikke klar for å bli far. Forståelig. 

Vi takler også ting forskjellig, og vi mødre er jo stuck med barnet også.

Da barnet var 4 år løsnet alt. Han er en fantastisk pappa, veldig engasjert. 

Hvis jeg hadde blandet mine følelser inn i samværet hadde vi aldri vært her i dag. Jeg har lyttet på barnet. Og hvis noe har kommet i veien har jeg gitt alle løsninger og alternativer jeg kan komme på. 

Jeg har også kjørt barnet og hentet for far har ikke hatt tilgang på bil før i senere tid. 

Anonymkode: 3f331...b6c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leverte barnet 3 timer om gangen de første året så ofte de ønsket.. Jeg har heller aldri villet ha dem i hus her. 

Anonymkode: 3f331...b6c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Josefine5

Jeg ville ventet til barnet er et år. Hun er vel nå i fasen hvor hun har separasjonsangst?? Min lille på 5 mnd skriker til han kaster opp hvis jeg ikke er der. Det er helt uaktuelt at faren får ha han alene før han er et år. Faren får nesten komme hjem til dere for samvær foreløbig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg har ei litå jenta på 7 måneder, som barnefar som har vert veldig fraværende ønsker alene samvær med henne sammen med sin mor,far.. jaja han er faren osv, men jeg ser han ikke som en god nokk.. omsorgsperson, blir fort sur og ikke mye tålmodighet, da jenta var 2 måneder gammel og han holdt henne så gråt hun, så sa han holdt kjeft til henne og vugget  hele tiden isteden for og trøste henne sikkelig.. og mekleren har sakt at han skal ha henne alene om ikke lenge.. noe som gjør meg til å få noia.. for jeg føler ikke jeg er klar for og sende henne avgårde alene med han  så liten.. spesielt når han ville jeg skulle ta abort og..  mens foreldrene hans er så innpåslitne at de har rett osv, og at de ikke skal se henne før barnefar har henne.. men jaja jeg er ikke interessert i og ha dem i mitt hus heller, noen som har følt seg presset til og bli enige i mekling?

Anonymkode: 4d27a...bc8

Barneloven. 

§ 43.Omfanget av samværet mv.

Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær.

Det er ikke bare barnet som har rett til samvær, men også den forelder barnet ikke bor med.jf første ledd paragraf 43 BL.

Det er opp til rettslig instans og avgjøre om far er egnet til samvær. Det positive er at far ønsker være far. En leser stadig om de som ikke stiller opp på KG. Så noe er alltid galt med den mannen mor valgte til far. Merkelig og tragikomisk....vel...

Spørsmål ts: Bodde dere registrert sammen når barnet ble født?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Peter007 skrev:

Barneloven. 

§ 43.Omfanget av samværet mv.

Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær.

Det er ikke bare barnet som har rett til samvær, men også den forelder barnet ikke bor med.jf første ledd paragraf 43 BL.

Det er opp til rettslig instans og avgjøre om far er egnet til samvær. Det positive er at far ønsker være far. En leser stadig om de som ikke stiller opp på KG. Så noe er alltid galt med den mannen mor valgte til far. Merkelig og tragikomisk....vel...

Spørsmål ts: Bodde dere registrert sammen når barnet ble født?

Det er tragikomisk og merkelig ja. Her velger jenter å beholde barnet til tross for st mannen ikke er klar for å bli far eller som i de fleste tilfeller ikke egner seg som far 😳 Det er lov å bruke hodet til disse mødrene som lar seg befrukte av uegnede menn. Jeg blånekter på at prevensjonen svikter i alle disse tilfellene.

Anonymkode: 48e9e...832

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er tragikomisk og merkelig ja. Her velger jenter å beholde barnet til tross for st mannen ikke er klar for å bli far eller som i de fleste tilfeller ikke egner seg som far 😳 Det er lov å bruke hodet til disse mødrene som lar seg befrukte av uegnede menn. Jeg blånekter på at prevensjonen svikter i alle disse tilfellene.

Anonymkode: 48e9e...832

👍

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ta med babyen og dra på besøk til far og bestemor. La dem bli kjent med babyen hjemme hos seg selv, så du slipper å ha dem inn i din stue. 

Etterhvert kan du stikke ut en time eller to, og øke gradvis når det går bra. 

Lykke til. 

Anonymkode: 7f8b2...389

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ta med babyen og dra på besøk til far og bestemor. La dem bli kjent med babyen hjemme hos seg selv, så du slipper å ha dem inn i din stue. 

Etterhvert kan du stikke ut en time eller to, og øke gradvis når det går bra. 

Lykke til. 

Anonymkode: 7f8b2...389

jeg går ikke til et hus jeg ikke føler meg velkommen i og at de ser meg med dødsblikk

Anonymkode: 4d27a...bc8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

jeg går ikke til et hus jeg ikke føler meg velkommen i og at de ser meg med dødsblikk

Anonymkode: 4d27a...bc8

Ok. Men nå handler dette om barnet og du lar alt handle om deg. 

Bfs familie hatet meg, tror du jeg følte meg kul? De hater meg fremdels. 

Gi beskjed at hvis de ikke kan la problemene sine ligge så kommer du ikke med barnet, så er det opp til dem. Barnet er mer avhengig av deg tilstede enn det min var siden jeg valgte å gå fra barnet hos dem, men om de oppfører seg dårlig mot deg når barnet er tilstede så er ikke det bra heller. Så sett i det minste ett krav om at dere må starte på 0 hvis dette skal gå greit. Så får du tåle dårlige vibber, så lenge de oppfører seg rundt barnet. Og si at målet er at barnet kan være alene uten deg, og at det er en stor gevinst for alle at dere ikke trenger å ha samvær sammen. 

Ubehagelig ja. Verdt det ja. For deg nei. For barnet ja. 

Anonymkode: 3f331...b6c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Din oppgave her er viktigere enn noen gang nå som han og sin familie ødelegger for seg selv, for at barnet skal få ha best mulig kontakt. Noe dritt, men sant. 

Familien hans kan si hva de vil om meg, men jeg har gjort ALT jeg kan for at barnet skal være sammen far. Og jeg har alltid tilbudt dem å ha kontakt med barnet selv når far ikke har samvær. 

Er det noe jeg har vært bestemt på, i alt det dem kunne finne på å si om meg til andre, er at det skulle ikke være noe sannhet i at jeg har hindret samværet og familiekontakt. De skulle gjerne likt å hatt dette på meg for å sverte meg mer og unnskylde sin involvering, så nei, den sannheten skulle de aldri få av meg., 

Anonymkode: 3f331...b6c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...