Aldersforskjell i kjæresteforhold

[AnonymBruker]

Heisann! Det har seg nemlig slik at datteren min på nå 17 har funnet seg en på 35, og de har sterke følelser for hverandre. Dette temaet kom opp i tidlig vår, og jeg har vært og er ganske skeptisk til dette. Hun snakket veldig mye om det da, og det var tydelig at hun virkelig ønsket dette. Jeg har nektet henne å få lov til å møte han (dette skjedde to ganger uten at jeg og far visste noe), og med vilje har jeg forholdt meg passiv bare for å la hele temaet falle bort, og jeg trodde etter hvert at dette ikke ville bli noe likevel.

  

For en uke siden omtrent fikk jeg og far en Mail av datteren min som både hun og han har skrevet sammen, hvor de forklarer begge to hvorfor de liker hverandre så godt og at de virkelig ønsker å bli kjent. Det virker som den var ganske gjennomtenkt da den var på et ganske stort antall sider, og jeg merker selv på datteren min at dette påvirker hun. Hun blir 18 om under et år og har selvsagt lov til å gjøre som hun selv ønsker da, men jeg har veldig vanskelig med å lille akseptere dette med tanke på den store aldersforskjellen.

 

Spørsmålet mitt er, hva hadde du som forelder gjort dersom du opplevde liknende situasjon? Tar gjerne mot tidligere erfaringer og tips også.

  

 Takk på forhånd 

Anonymkode: 102b5...e19

[AnonymBruker]

Å nekte dem å treffes har ingenting for seg, ihvertfall ikke når hun fyller 18..

Jeg ville hatt en alvorlig prat med henne, om hun har tenkt på hvordan fremtiden blir. En ting er når man er 18 og 35. Men hva med barn? Har hun lyst på egne barn? Har han det? Og når skal de da evt få dem? Skal hun måtte bli ung mor for at han ikke skal bli gammel far? 

Har hun tenkt på hva som skjer om hun vil ta utdanning? Hva om hun vil gå på skole langt vekke? 

Hvordan tror hun det blir når hun er noenogførti, og han går av med pensjon? Hvordan tror hun det sosiale vil bli, osv?

Kanskje har hun tenkt på dette, og kanskje går det bra. Kusinen min er gift med en mann som er 16 år eldre, men de ble ikke sammen før hun var 25.. og det er vesentlig forskjellig fra å være 18. 

Anonymkode: 6eef4...3dc

[AnonymBruker]

Det går over av seg selv. Si det er greit om hun lover å ikke bli gravid de første 3 årene. Innen den tid er forelskelsen over.

Anonymkode: da3ec...e85

[AnonymBruker]

Jeg ville kanskje ha invitert han hjem og snakket med han, så du selv får dannet deg et inntrykk. Jeg tviler ikke på at din datter han sterke følelser for han. Men jeg tenker at en «normal» 35-åring ikke vil falle for en 18-åring. 

Jeg tenker at aldersforskjellen er for stor, og din datter er for ung til at dere kan godta dette. Men å nekte de å være sammen er kanskje svært vanskelig å klare å gjennomføre i praksis. Samtaler med de er kanskje et bedre sted å starte. 

Anonymkode: 870e0...b11

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å nekte dem å treffes har ingenting for seg, ihvertfall ikke når hun fyller 18..

Jeg ville hatt en alvorlig prat med henne, om hun har tenkt på hvordan fremtiden blir. En ting er når man er 18 og 35. Men hva med barn? Har hun lyst på egne barn? Har han det? Og når skal de da evt få dem? Skal hun måtte bli ung mor for at han ikke skal bli gammel far? 

Har hun tenkt på hva som skjer om hun vil ta utdanning? Hva om hun vil gå på skole langt vekke? 

Hvordan tror hun det blir når hun er noenogførti, og han går av med pensjon? Hvordan tror hun det sosiale vil bli, osv?

Kanskje har hun tenkt på dette, og kanskje går det bra. Kusinen min er gift med en mann som er 16 år eldre, men de ble ikke sammen før hun var 25.. og det er vesentlig forskjellig fra å være 18. 

Anonymkode: 6eef4...3dc

Ut fra det hun har fortalt meg høres det ut på henne som hun har tenkt nøye gjennom alt det der. Han har ingen barn nei, og akkurat det har hun ikke snakket så mye om. Men hun er fast bestemt på at hun skal studere i Oslo. Jeg får en ganske sterk følelse av at dette er noe som er utrolig viktig for henne at blir godtatt av meg og far. Men det er bare alderen som stopper meg helt. Helt enig i at saken blir en helt annen dersom den ene er 25.

Anonymkode: 102b5...e19

[AnonymBruker]

Det går mest sannsynlig ikke over. Så lenge han ikke flere mentalt år yngre i hodet. 

Ta vare på forholdet til datteren deres. 

Anonymkode: 47d0d...4a7

[AnonymBruker]

I første omgang er jeg dømmende nok til å lure på hva som feiler fyren som gjør at han ikke kan finne noen på sin egen alder og hatt store vansker med å godta forholdet.

Samtidig ville jeg prøvd å bli kjent med ham og gjøre mitt beste for å ikke ødelegge mitt eget forhold til datteren min.

Anonymkode: 932a5...e08

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I første omgang er jeg dømmende nok til å lure på hva som feiler fyren som gjør at han ikke kan finne noen på sin egen alder og hatt store vansker med å godta forholdet.

Samtidig ville jeg prøvd å bli kjent med ham og gjøre mitt beste for å ikke ødelegge mitt eget forhold til datteren min.

Anonymkode: 932a5...e08

Jeg er helt enig. Ingen oppegående 35-åring er ute etter noe forhold med en 17-åring. Det har jeg selv fortalt henne, men hun mener at ingen har gått etter alder, og i mailen dem sendte sto det også at kjemien mellom dem visstnok er så god.

 

Jeg mener at så lenge hun bor hjemme under mitt tak, så er det jeg som bestemmer. Da har jeg all rett til å nekte henne å få møte ham. Men jeg synes det er vanskelig når dette samtidig vil ødelegge forholdet mellom oss og henne.

Anonymkode: 102b5...e19

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går mest sannsynlig ikke over. Så lenge han ikke flere mentalt år yngre i hodet. 

Ta vare på forholdet til datteren deres. 

Anonymkode: 47d0d...4a7

D et går mest sannsynlig over skulle det stå. 

Anonymkode: 47d0d...4a7

[AnonymBruker]

Helt normalt for en 17-åring uten erfaring å bli betatt av en mann. Helt unormalt av en 35-åring å bli sammen med en 17-åring..... Vanskelig å gjøre noe med, men en seriøs samtale om fremtiden bør tas. Blin kjent med ham, og kanskje dere finner en god grunn til hvorfor han ikke finner en voksen person.

Tror dette går over av seg selv. Stedatteren min gjorde det samme, men var 16 og ble sammen med en på ca 27.  Hun forstod tilslutt at han var sammen med henne, fordi ingen på hans alder ville ha ham. 

Anonymkode: fd103...a29

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig. Ingen oppegående 35-åring er ute etter noe forhold med en 17-åring. Det har jeg selv fortalt henne, men hun mener at ingen har gått etter alder, og i mailen dem sendte sto det også at kjemien mellom dem visstnok er så god.

 

Jeg mener at så lenge hun bor hjemme under mitt tak, så er det jeg som bestemmer. Da har jeg all rett til å nekte henne å få møte ham. Men jeg synes det er vanskelig når dette samtidig vil ødelegge forholdet mellom oss og henne.

Anonymkode: 102b5...e19

Hadde jeg vært 35 og sammen med en på 17, hadde jeg vært flau, og hadde ikke hatt lyst å møtt foreldrene.... 

Anonymkode: fd103...a29

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i deres synspunkter, men dersom deres datter hadde gjort det samme, hva hadde dere som foreldre gjort? Ville dere nektet datteren deres å få møte han selvom dere hadde vært skeptiske til forholdet?

Anonymkode: 102b5...e19

[Chantielle]

Man får verken nektet eller forhindret et forhold. Det kan også virke mot sin hensikt. Snakke med henne om fremtiden hennes har du sikkert gjort. Jeg kjenner et par som ble i sammen når damen var 18 år og han var vel 42 år. De fikk mange negative reaksjoner. De har vært gift endel år nå og har det veldig bra sammen med sine barn. 

[AnonymBruker]

Jeg var 17 da jeg møtte mannen min som da var 33. Vi har vært gift i nesten 20 år nå, har barn sammen og har det veldig fint. Men da jeg selv ble 32 tenkte jeg over dette og om jeg selv kunne ha hatt noe til felles med en 17-åring på det tidspunktet, og det klarte jeg på ingen måte å forestille meg. Mannen kunne heller ikke forklare det, men jeg mistenker som andre er inne på at han ikke kunne få noen på sin egen alder. Han var nok også ganske umoden for alderen og ble sent voksen. Hadde jeg hatt den innsikten den gangen så hadde jeg nok ikke blitt sammen med ham, men det hadde jeg jo ikke som 17-åring.

Men selv om det kanskje ikke var ekte kjærlighet den gangen, så ble det det etter hvert, vi "vokste sammen" på en måte. Det kan jo også gå helt motsatt vei, det vet man ikke.

Jeg vet ikke hva jeg selv ville gjort som forelder, det kommer kanskje an på personligheten til 17-åringen. Foreldrene mine har i ettertid fortalt at de visste at det ikke nyttet å nekte meg det, for jeg gjorde som jeg ville uansett, derfor prioriterte de heller å beholde et godt forhold til meg ved å støtte meg.

Anonymkode: 5d5ab...263

[AnonymBruker]

Du må ikke undervurdere følelsene man kan få i den alderen. Det er da de gjerne er sterkest.

Det er jo såpass stor aldersforskjell mellom dem at han kunne ha vært hennes far, hvis han hadde blitt far i ung alder.

Nå er det 32 år til han kommer i pensjonsalder. 32 år er færre antall år enn det han er nå.

Mange utfordringer kan komme før den tid, blant annet helsemessige. 

Lykke til, til dere alle.

Anonymkode: 546a9...a75

[AnonymBruker]

Du må for øvrig også snakke med henne om hvilken prevensjon som er sikrest, og viktigheten av å bruke det.

Anonymkode: 546a9...a75

[AnonymBruker]

Takk for alle svar og synspunkter! Nei det er vel ingenting jeg kan gjøre enn å snakke ordentlig med henne eller prøve å sette meg inn i situasjonen hennes. Men det hjelper vel hvert fall ikke å ignorere det helt og bare vente på at det skal gå over.

 

- ts

Anonymkode: 102b5...e19

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med en 19 år eldre mann når jeg var 16, og ingenting mine foreldre sa ville fått meg til å gjøre noe annerledes, jeg tror man bare må godta og la «barnet» lære på den harde måten. 

Når det er sagt er jeg straks 30, og vi er gift og har 2 barn sammen. 

Anonymkode: 9a03c...a90

[AnonymBruker]

Da jeg var 17 var jeg også sammen med en som var 18 år eldre enn jeg. 

Når jeg ser tilbake, og nå er sammen med en på 35, som har en datter på 16, så er det helt absurd. Vi har en kamerat på 35 år som er veldig tiltrukket av mye yngre jenter.

Fellestrekk for min «eks» og han her er det at de er ekstremt umodne, redd for forpliktelser og ikke tåler voksne kvinner som kan snakke for seg. Så utifra ser jeg det helst på som at disse mennene er usikre på seg selv.

For min del utagerte jeg. Jeg hadde en urolig oppvekst og klassisk daddyissues... Da jeg traff denne mannen skulle jeg bare erobre. Slik det er i den alderen. Hjernen er styrt av lyster og hormoner.. Hadde han rundt lillefingeren, og det elsket jeg. 

Han og jeg er fremdeles gode venner den dag i dag, og har snakket ut om hvor «sykt» det var av oss, og han ser selv at det kun handlet om at han ikke klarte et balansert forhold med en voksen dame..

 

MEN hadde min mor nektet meg så hadde jeg garantert blitt gravid med han bare for å gni det inn..

Kanskje om du viser litt «ekstrem» aksept. Inviter han på middag, inkluder han som en svigersønn. Kanskje de merker selv hvor sært det blir mtp at han kunne vært på alder med deres venner...

Når samtaleemnene går ut på hvor mye til felles dere voksne har, og da blir det garantert tydeligere hvor lite de har til felles i hverdagen når det ikke handler om sex og bekreftelser.

Anonymkode: ef0d0...6c1

[AnonymBruker]

35/7+2=9. Skulle vel være greit, da eller?

Anonymkode: 02244...618