mennesker med Asperger syndrom

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan dele min erfaring med å ha en med asperger tett på livet. Samboeren hadde et barn fra før da vi ble sammen for 8 år siden. Moren til dette barnet, altså samboers eks var ikke som alle andre jeg hadde møtt. Samboeren sa alltid at eksen var gal og meget spess, og dette har jeg fått erfare i mange år nå. Hun kunne foreks plutselig begynne å vise bilder av seg selv på mobilen midt i en samtale om noe helt annet. Hun karte ikke å holde en normal samtale, og sa rett og slett mye rart. Hun var svært vanskelig å snakke med. I perioder stenger hun seg inne i flere uker, og hun har har aldri fått til noe i livet. Klarer ikke å ta en utdanning, holde på jobb mer enn to mnd, holder ikke på kjærester, klarer ikke styre økonomien og alt dreier seg om henne. Guttungen er ikke så viktig. møter aldri opp på skoleavslutninger, 17 mai eller fritidsaktivitetene hans. Hun bor hjemme hos andre voksenpersoner som hjelper henne med guttungen når han er der. Hun tok med seg guttungen på ferie et år, uten å ha penger på konto, så vi måtte hjelpe dem hjem igjen. Det har vært helt krise, og mange merkelige tilfeller. 

Dette med urenslighet kjenner jeg meg ikke igjen i henne. Hun ser alltid flott ut, i flagrende silkekjoler, hårforlengelse og høye hæler. Selv om man tenker at hun kanskje ikke helt klarer å kle seg til situasjonen bestandig. Høye heler på skogstur foreks.. 

Jeg har vært veldig irritert på henne, fordi jeg synes hun har vært altfor egoistisk og uansvarlig. 

Hun fikk diagnosen asperger og ADHD for ca 6 mnd siden. Trolig er hun også manisk i perioder. Dette forklarer så mye, og det er lettere å akseptere at ting er som de er, ikke minst for guttungen som alltid har vært skuffet over moren sin. Nå har vi en forklaring på oppførselen. Hun er ikke som hun er fordi hun vil. Hun prøver så godt hun kan, og irritasjonen min har gått over i en mer støttende tone. 

Anonymkode: 43e8c...25c

Så bra at hun har fått diagnose nå og at det har endret ditt syn på situasjonen. Jeg har også fått mer forståelse for meg selv etter jeg fikk diagnosen (AS og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse), men jeg har ikke villet si noe til far til mine barn da har mishandlet meg i ni år så å fortelle han noe så privat føles som et skaft overgrep mot mitt behov for å ikke gi han informasjon om meg. Da info er makt for hans del. Så han tror at grunnen til at jeg falt sånn fra i forhold til barna er alvorlig depresjon, men jeg tror nok han skjønner at det er mer som ligger bak. 

Håper det vil utvikle seg til et godt og åpent forhold dere og moren i mellom. 

Anonymkode: 7bfd1...9d0

[bmw44]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan dele min erfaring med å ha en med asperger tett på livet. Samboeren hadde et barn fra før da vi ble sammen for 8 år siden. Moren til dette barnet, altså samboers eks var ikke som alle andre jeg hadde møtt. Samboeren sa alltid at eksen var gal og meget spess, og dette har jeg fått erfare i mange år nå. Hun kunne foreks plutselig begynne å vise bilder av seg selv på mobilen midt i en samtale om noe helt annet. Hun karte ikke å holde en normal samtale, og sa rett og slett mye rart. Hun var svært vanskelig å snakke med. I perioder stenger hun seg inne i flere uker, og hun har har aldri fått til noe i livet. Klarer ikke å ta en utdanning, holde på jobb mer enn to mnd, holder ikke på kjærester, klarer ikke styre økonomien og alt dreier seg om henne. Guttungen er ikke så viktig. møter aldri opp på skoleavslutninger, 17 mai eller fritidsaktivitetene hans. Hun bor hjemme hos andre voksenpersoner som hjelper henne med guttungen når han er der. Hun tok med seg guttungen på ferie et år, uten å ha penger på konto, så vi måtte hjelpe dem hjem igjen. Det har vært helt krise, og mange merkelige tilfeller. 

Dette med urenslighet kjenner jeg meg ikke igjen i henne. Hun ser alltid flott ut, i flagrende silkekjoler, hårforlengelse og høye hæler. Selv om man tenker at hun kanskje ikke helt klarer å kle seg til situasjonen bestandig. Høye heler på skogstur foreks.. 

Jeg har vært veldig irritert på henne, fordi jeg synes hun har vært altfor egoistisk og uansvarlig. 

Hun fikk diagnosen asperger og ADHD for ca 6 mnd siden. Trolig er hun også manisk i perioder. Dette forklarer så mye, og det er lettere å akseptere at ting er som de er, ikke minst for guttungen som alltid har vært skuffet over moren sin. Nå har vi en forklaring på oppførselen. Hun er ikke som hun er fordi hun vil. Hun prøver så godt hun kan, og irritasjonen min har gått over i en mer støttende tone. 

Anonymkode: 43e8c...25c

Jeg møtet aldri opp på skoleavslutninger,eller fritidsaktivitetene osv.

Jeg fant ut at jeg har Asperger og Adhd for uker siden 

kunne vært bra å prate med henna.

har aldri ikke hadde kjærest pga det

[bmw44]

Akkurat nå, bmw44 skrev:

Jeg møtet aldri opp på skoleavslutninger,eller fritidsaktivitetene osv.

Jeg fant ut at jeg har Asperger og Adhd for uker siden 

kunne vært bra å prate med henna.

har aldri ikke hadde kjærest pga det