mennesker med Asperger syndrom

[iiis]

2 minutter siden, commeilfaut skrev:

Ja du lever vel med dette og ser dette bedre enn andre, var ikke meningen å være bedreviter. Synes bare mye av det du kommer med er det jeg tenker på som "selvopptatt gris" og mulig jeg har vært heldig, men det er ikke det jeg vanligvis tenker på Asperger.

De har sine ting de blir opphengt i, er ute av stand til small talk eller snakke om noe de ikke er interessert i, sliter med øyekontakt og lese sosiale koder. Dårlig hygiene har jeg opplevd men da mer i retning av "har så mye tanker i hue at glemte pusse tennene eller ta på deo", ikke slik omfattende hygienesvikt som du beskriver. Huttertu, og min sympati.

 Så ikke på deg som en bedreviter i det hele tatt

Det er ikke alle med asberger som er ustelt, så er absolutt enig i at det ikke trenger å være en del av diagnosen. Men i vårt tilfelle er det definitivt en del av det. For det er skikkelig selvopptatt gris han er. Og IKKE bare en som ups glemte å pusse tennene sine en kveld.  Kunne nok ramset opp mye mer ang hygienen. Det er ille-ille. 

Det med hygienen gjør jo at verken jeg ikke vil være nær han. Og barna skygger også han ofte. Så dette er ikke bra for forholdet. Men det verste er nok likevel manglende empati, trøst, sympati, forståelse.. osv.  F.eks om jeg er litt lei meg, kanskje gråter en kveld. Så kan han sitte å spille på telefonen og bare si god natt å gå å legge seg. Null trøst. Ikke til barna heller. Har ALDRI vært bekymret for verken meg eller barna. Ikke engang når vår datter var så syk etter RS at hun ble blå så jeg måtte løpe med henne til sykehuset. Eller når jeg holdt på å dø etter store komplikasjoner og stort blodtap etter multi revnet livmor etter hastekeisersnitt. Fikk i tillegg kjempe hovne ben som så ut som ballonger eller elefantføtter. Sykesøstrene sa jeg måtte få min mann å massere å stryke. Da jeg spurte han ble han sur og satt seg heller å leste. Så en sykesøster måtte gjøre det. Hevelsene var ille og jeg trengte bedre støttestrømper. Han dro i sinne på apoteket å kjøpte. 

Så der er mye som gjør at min asberger kjæreste er vanskelig å leve med. 

[Gjest commeilfaut]

2 minutter siden, iiis skrev:

et med hygienen gjør jo at verken jeg ikke vil være nær han. Og barna skygger også han ofte. Så dette er ikke bra for forholdet. Men det verste er nok likevel manglende empati, trøst, sympati, forståelse.. osv.  F.eks om jeg er litt lei meg, kanskje gråter en kveld. Så kan han sitte å spille på telefonen og bare si god natt å gå å legge seg. Null trøst. Ikke til barna heller.

Dette er drøyt, hvordan holder du ut? Jeg skjønner jo at det er komplisert med barn i bildet men likevel?

Snakket faktisk med en kollega om Aspergere og empati og han hevder at de er flinkere enn folk flest til å forstå en vond situasjon hvis de får den forklart sånn at de på en måte "ser seg selv i en annens sted" ("hvordan ville du følt deg hvis ingen hørte på det viktige du hadde å si?, eller "dette gjorde like vondt som en rusten spiker gjennom fotbladet"), mens de er håpløse med empati hvis de blir konfrontert med den (gråtende barn kan føre til sinne og irritasjon pga lydømfintlighet og mangel på forståelse for ansiktsuttrykk og sosialt samspill, for å ta et eksempel) Kan vanskelig sette meg inn i hvordan det er å leve med, ha familie med noen med diagnosen, det må være veldig utfordrerne.

[iiis]

...og han leser også sosiale koder dårlig. Han sier ting som man ikke bruker å si blandt folk.. ting som var mellom oss kan han plutselig komme med mens vi er sammen med noen foreldre av barnas venner. Kjempe flaut. Bruker å si at han er unødvendig ærlig. For det er han. 

Han kan si at han har funnet en ting/gjenstand Noe som andre ser på som søppel. Også skryter han av den og forteller hva den kan brukes til, hva den kan være verdt osv.. så kan en i forsamlingen spørre og late som han er interessert. Men jeg ser og skjønner at han jatter med min kjæreste. Og ser at han smiler på en måte som at han synes han er rar som ikke skjønner at han aper med han. Mens min kjæreste prater og prater fordi han oppriktig tror at denne personen synes det er kult og interessant. Kanskje vanskelig for dere å se for dere denne situasjonen. Men det er ikke så lett å forklare, men prøver. 

[bmw44]

23 minutter siden, commeilfaut skrev:

Ja du lever vel med dette og ser dette bedre enn andre, var ikke meningen å være bedreviter. Synes bare mye av det du kommer med er det jeg tenker på som "selvopptatt gris" og mulig jeg har vært heldig, men det er ikke det jeg vanligvis tenker på Asperger.

De har sine ting de blir opphengt i, er ute av stand til small talk eller snakke om noe de ikke er interessert i, sliter med øyekontakt og lese sosiale koder. Dårlig hygiene har jeg opplevd men da mer i retning av "har så mye tanker i hue at glemte pusse tennene eller ta på deo", ikke slik omfattende hygienesvikt som du beskriver. Huttertu, og min sympati.

Jeg glemer å pusse tennene ofte

[iiis]

Som sagt så er det veldig ulikt hvordan de med asbergere er.

Her er ihvertfall forståelse og empati totalt mangel på. Så der er ikke jeg enig med din kollega. Men noen er nok sikkert sånn å. 

[iiis]

5 minutter siden, bmw44 skrev:

Jeg glemer å pusse tennene ofte

Er forskjell på å glemme, ikke orke og ikke bry seg om det. 

[Gjest commeilfaut]

1 minutt siden, iiis skrev:

Som sagt så er det veldig ulikt hvordan de med asbergere er.

Her er ihvertfall forståelse og empati totalt mangel på. Så der er ikke jeg enig med din kollega. Men noen er nok sikkert sånn å. 

Ja, det er tydelig. Vet jo at enkelte faller ut av arbeidslivet tidlig, men det er helt klart at mine erfaringer har vært med Aspergere som har vært veldig mye mindre "angrepet" enn kjæresten din.

[bmw44]

 

men jeg orker ikke å pusse tennene
pusse tennene bare morgenen klarer ikke når jeg sover 

Endret 16. august 2019 av bmw44

[bmw44]

8 minutter siden, iiis skrev:

Er forskjell på å glemme, ikke orke og ikke bry seg om det. 

 

men jeg orker ikke å pusse tennene
pusse tennene dine bare morgenen klarer ikke når jeg sover 

[iiis]

1 minutt siden, commeilfaut skrev:

Ja, det er tydelig. Vet jo at enkelte faller ut av arbeidslivet tidlig, men det er helt klart at mine erfaringer har vært med Aspergere som har vært veldig mye mindre "angrepet" enn kjæresten din.

Ja han er nok hardt angrepet, men fullt fungerende. Han har alltid vært flink til å jobbe da. 

Synes det var interessant å lese her på forumet om asbergere. Har søkt og lest litt. Hvis det er flere som leser dette som har erfaring med å leve med noen som har asberger så er jeg absolutt interessert i å høre hvordan deres hverdag er. 

[bmw44]

11 minutter siden, iiis skrev:

Er forskjell på å glemme, ikke orke og ikke bry seg om det. 

en ting jeg hater er jeg blir deprimert og trist hvis jeg oppleve noe som jeg ikkje liker. 

Endret 16. august 2019 av bmw44

[bmw44]

5 minutter siden, bmw44 skrev:

 

men jeg orker ikke å pusse tennene
jeg pusse tennene på morgenen klarer ikke når jeg sover 

 

[bmw44]

en ting jeg hater er jo  jeg blir deprimert og trist hvis jeg oppleve noe som jeg ikkje liker. 

exmple hvis jeg krangle noen på jobben når jeg kommer hjemme jeg bli veldig deprimert kan ikkje gjøre noe ting, kan ikkje lage mat osv,

 

Endret 16. august 2019 av bmw44

[AnonymBruker]

22 minutter siden, iiis skrev:

Ja han er nok hardt angrepet, men fullt fungerende. Han har alltid vært flink til å jobbe da. 

Synes det var interessant å lese her på forumet om asbergere. Har søkt og lest litt. Hvis det er flere som leser dette som har erfaring med å leve med noen som har asberger så er jeg absolutt interessert i å høre hvordan deres hverdag er. 

Jeg har det da. Hva er det du vil vite? 

Anonymkode: 63389...92f

[frk.Helene Hare]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det da. Hva er det du vil vite? 

Anonymkode: 63389...92f

Jeg har det også, og stiller gjerne med mine erfaringer.

Det er for lett å generalisere grovt når man snakker om folk med Aspergers, og ikke alt som er mindre bra med en person trenger å klistres til diagnosen.

[bmw44]

ok

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en med asperger. Han er ikke spesielt deprimert, og veldig sosial. Han er så tilde grader uten "sperrer" at han alltid blir kjent med nye folk, og han virker alltid så blid at mange liker ham godt, bedre enn meg som er "normal" men også sjenert. 
Han kan være veldig direkte når han snakker med folk, særlig når han ramser opp lovverk for selgere og sier til dem rett ut at de lyver, eller til butikker osv at de bryter med loven. Det er litt tøft, og som regel så order de da opp, men noen ganger syntes jeg han kan være litt vel politi ovenfor andre folk. Han tåler dårlig å se at orden og lovverk blir brutt feks. Og han har ved etpar anledninger sagt rett opp i ansiktet til de som jobber i butikk at de er dårlige i jobben sin; men jeg har rettet på ham i ettertid, slik at han nå sier ingenting og når vi går derifra kritiserer han heller opplæringen til den ansatte

Han er utrolig flink med babyer, og leser signalene deres langt bedre enn jeg kan. 

Han blir nok svært lett frustrert, særlig ovenfor ting som ikke virker som de skal, folk som bryter avtaler eller er "uærlige" av ymse grunner osv.

Men han er utrolig intelligent, han lærer seg alt, selv ting han overhodet ikke interesserer seg for. Han har lært seg hvordan alle mine symaskiner fungerer feks, og kan reparere dem uten prob, selv uten å ha noe interesse for å sy. Han lærte seg å strikke/hekle og sette opp vev slik at han kunne lære meg, slik at jeg slapp å gå på kurs 😛 Jeg klarer ikke lære megselv noen ting. 

Han blir veldig fort overveldet av inntrykk, så slike ting som 17 mai, handelesdag og fornøyelsesparker kan gjøre ham veldig stresset. Men det blir forsåvidt jeg også.

Er veldig lykkelig gift, og kunne igrunn aldri tenke meg å ha en "vanlig" fyr over ham - selv om jeg via ham kjenner andre med aspergers som jeg syntes er ganske vemmelige vesner. Føler at oppdragelsen og personlighet fremdeles har mye å si for den med asperger, sånn som hos alle andre. Man må også lære seg å være litt følelsesmessig selvstendig, da du ikke alltid vil få en svært forståelsesfull holdning, spesielt ikke hvis han er sliten osv. Husker spesielt godt da jeg skulle ha vårt barn nummer 2 og jeg nesten døde. Legene la meg i koma og jeg våknet flere timer etterpå etter å ha tapt nesten 3 liter blod. De sendte ham og babyen inn til meg, og alt han klarte å få frem var at han var utslitt og ville sove. Det var jo ikke særlig følsomt sagt, men til hans forsvar så hadde de gitt ham babyen og etterlatt ham på et venterom i nesten 8 timer, omtrent uten tilsyn, så ikke rart han var utslitt... 

Anonymkode: 5807d...639

[iiis]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husker spesielt godt da jeg skulle ha vårt barn nummer 2 og jeg nesten døde. Legene la meg i koma og jeg våknet flere timer etterpå etter å ha tapt nesten 3 liter blod. De sendte ham og babyen inn til meg, og alt han klarte å få frem var at han var utslitt og ville sove. 

Anonymkode: 5807d...639

Så bra at du er lykkelig gift. Godt å høre faktisk. Kjenner igjen mye i det du skriver. Her kan min også reparere det utroligste. F.eks når nettbrettene har blitt knust eller gått i svartskjerm, han åpner de å fikser de alltid. Han har tilogmed fått tak i gratis nettbrett som folk ikke gidder å fikse, fikset de helt. Så vi har ikke mangel på nettbrett her. 😂

Det jeg siterte her over er SPOT ON hvordan min kar er. Han var også totalt følelsesløs når jeg også holdt på å stryke med etter første fødsel. Mistet over 2 liter blod og fikk blodoverføringer.  Jeg klarte ikke å gå på ei uke etter hastekeisersnittet. Og var bare sur for alt styr rundt meg, siden jeg trengte så mye hjelp og fokus på min tilstand. Jeg har slitt med rygg og nakkesmerter i 10 år etter en bilulykke, og etter barn nr 2 så ble ryggen min ett smerte H****, vet ikke om det var alvorlig grad av bekkenløsning eller noe form for skiveutglidning, men det var smertefullt i ca 2 år etter fødselen. Jeg bruker aldri, ihvertfall yders sjeldent å sier at jeg har vondt. De få gangene jeg gjorde det så var det ingen reaksjon, han kunne avbryte midt i klagingen min at han ikke hadde sovet godt i natt og var litt stiv og øm i nakken. Og gikk å smurte seg med en eller annen krem. 

En annen ting jeg har glemt å nevne og jeg er usikker på om det er en del av asberger eller bare personligheten hans. Men han er grusomt gjerrig. F.eks så har vi etter alle 10 årene ikke felles konto. Så, når jeg blir helt blakk i slutten av mnd så må jeg spørre, nesten mase, om han kan kjøpe melk og brød så barna har mat. Og han gjør det aldri med glede. Det er alltid suring. Men når det er omvendt at hans konto er tom, så har vi alltid velfylt kjøleskap og gode middager. Veldig opptatt av tall og er veldig systematisk. 

Ser flere her skriver at de gjerne kan fortelle bare jeg spør. Koselig. Jeg har en del styr her i helgen, og jeg kommer ikke helt på hva jeg skal spørre om. Skriv gjerne hvordan det er for dere å leve med en asberger. Kom med eksempler på ting. Så leser jeg og svarer når jeg får tid. 

Ha en fin helg

[AnonymBruker]

På 16.8.2019 den 0.33, AnonymBruker skrev:

Vi med Asperger er forskjellige som alle andre. Tenker dere Asperger så fort en person er ustelt?

Kanskje dette er litt kjønnsbetinget? For min bror kler seg ikke akkurat opp. Men han kommer ikke med svette og joggeklær i sosiale settinger lenger. 

Selv har jeg vært veldig på mote, men dette har gitt seg med alderen. Nå er jeg også blitt veldig miljøbevisst og jeg takler ikke fulle skap. Bruker sjelden sminke. Putter mascara av og til. Jeg kan børste brynene og napper de hvis de vokser for mye. Håret må børstes. Jeg bruker id pudder for å få litt farge. Jeg bruker solkrem fordi jeg er livredd for unødvendige tidlige rynker. Jeg er veldig kroppsfokusert. Så mye at det nok er usunt. Jeg er tynn fra naturens side og har ikke et eneste fett som henger over noe sted. Jet får fort magemuskler fordi jeg er så tynn. Så jeg trenger ikke mye trening hvis jeg vil se fit ut. Jeg hater aldring. Gruer meg noe forjævlig på å passere 35 for da er det umulig å se 20 ut omtrent. Kommer helt sikkert til å begynne med fillers. 

Så det at vi med As ikke er utseendefiksert er noe tull. 

Jeg farger ikke håret. Ser på det som undøvendige penger og etterveksten kommer jo og da blir det kjempe stygt! Har fint nok hår som jeg har. Jeg har langt naturlig hår, gidder ikke og ser ikke vitsen med disse kreative frisyrene. 

Jeg liker å kle meg enkelt. Dette følte jeg nok litt på i forbindelser med fest før. De andre jentene brukte timesvis foran speilet og byttet kjole mye fordi de ikke kunne bestemme seg. Jeg var så irritert. Det er da vel egentlig ingen som bryr seg mer enn de selv om hvilken kjole de går i. Jeg hadde kanskje to kjoler å velge mellom. Om ikke brukte jeg blazer og dressbukse 😛 har aldri likt å gå med hæler, fordi jeg føler meg fanget. Føler ikke man løpe hvis man skulle trenge det, selv om det stort sett ikke har vært særlig farlig der jeg skulle befinne meg. 

Anonymkode: 63389...92f

Hehe. Du høres nesten ut som meg. 😛 Jeg har også AS. 

Er ellers ganske rigid, sta og liker ikke plutselige endringer. Jeg er ikke flink til å holde orden i leiligheten. Jeg roter som f gjennom hele dagen, men rydder nesten hver formiddag som min egen rutine og da har jeg fast rekkefølge på hva jeg rydder først og sist. Samme når jeg vasker. Jeg bruker mye energi på å holde meg interessert i andre sin small talk og for å klare å følge opp samtalen, men liker best å snakke om mer betydningsfulle tema. Har ikke lett for å holde på noe nettverk. Det består hovedsaklig av barndomsvenner som jeg ikke må bruke like mye energi på å opprettholde. 

Jeg er nok ganske glad i å snakke om meg selv, men jeg har jo etter hvert med årene lært å holde det på et visst nivå. Likevel skjer det jo litt automatisk. 

Jeg er veldig sensitiv og blir fort deprimert eller får angst. Sånn som nå så har jeg kjempeangst for jeg skal på festival i dag. Vet det vil gå over når jeg har drukket et par øl, men jeg er alltid veldig spent i hele kroppen i forkant. Spesielt ille nå da det på en måte er en "come back" etter tre år som alvorlig syk og svært ustabil hvor jeg har hatt mye kontakt med politi og helsevesen. I går da jeg var frivillig på festivalen så var det mange småfulle bekjente som spurte om det gikk bra nå, at jeg var så flott ei jente og det var helt amazing hvor langt jeg nå har kommet. Vet det blir mer av det i morgen. Det er jo hyggelig det, men jeg er vant til å bli sett på som et håpløst tilfelle og jeg liker ikke endringer. 

Listen er egentlig lang over ting jeg har eller gjør som nok er et resultat av AS. 

På 16.8.2019 den 1.37, iiis skrev:

 Så ikke på deg som en bedreviter i det hele tatt

Det er ikke alle med asberger som er ustelt, så er absolutt enig i at det ikke trenger å være en del av diagnosen. Men i vårt tilfelle er det definitivt en del av det. For det er skikkelig selvopptatt gris han er. Og IKKE bare en som ups glemte å pusse tennene sine en kveld.  Kunne nok ramset opp mye mer ang hygienen. Det er ille-ille. 

Det med hygienen gjør jo at verken jeg ikke vil være nær han. Og barna skygger også han ofte. Så dette er ikke bra for forholdet. Men det verste er nok likevel manglende empati, trøst, sympati, forståelse.. osv.  F.eks om jeg er litt lei meg, kanskje gråter en kveld. Så kan han sitte å spille på telefonen og bare si god natt å gå å legge seg. Null trøst. Ikke til barna heller. Har ALDRI vært bekymret for verken meg eller barna. Ikke engang når vår datter var så syk etter RS at hun ble blå så jeg måtte løpe med henne til sykehuset. Eller når jeg holdt på å dø etter store komplikasjoner og stort blodtap etter multi revnet livmor etter hastekeisersnitt. Fikk i tillegg kjempe hovne ben som så ut som ballonger eller elefantføtter. Sykesøstrene sa jeg måtte få min mann å massere å stryke. Da jeg spurte han ble han sur og satt seg heller å leste. Så en sykesøster måtte gjøre det. Hevelsene var ille og jeg trengte bedre støttestrømper. Han dro i sinne på apoteket å kjøpte. 

Så der er mye som gjør at min asberger kjæreste er vanskelig å leve med. 

Dette høres jo bare ikke holdbart ut. Min umiddelbare tanke er at dette er ikke bra for deg og faktisk heller ikke sunt for dine barn. De lærer jo at dette er en ok måte å være på ovenfor både seg selv og andre. Det er helt sikkert mye positivt også, men ja. Jeg synes det var trist lesning. 

Anonymkode: 7bfd1...9d0

[AnonymBruker]

Jeg kan dele min erfaring med å ha en med asperger tett på livet. Samboeren hadde et barn fra før da vi ble sammen for 8 år siden. Moren til dette barnet, altså samboers eks var ikke som alle andre jeg hadde møtt. Samboeren sa alltid at eksen var gal og meget spess, og dette har jeg fått erfare i mange år nå. Hun kunne foreks plutselig begynne å vise bilder av seg selv på mobilen midt i en samtale om noe helt annet. Hun karte ikke å holde en normal samtale, og sa rett og slett mye rart. Hun var svært vanskelig å snakke med. I perioder stenger hun seg inne i flere uker, og hun har har aldri fått til noe i livet. Klarer ikke å ta en utdanning, holde på jobb mer enn to mnd, holder ikke på kjærester, klarer ikke styre økonomien og alt dreier seg om henne. Guttungen er ikke så viktig. møter aldri opp på skoleavslutninger, 17 mai eller fritidsaktivitetene hans. Hun bor hjemme hos andre voksenpersoner som hjelper henne med guttungen når han er der. Hun tok med seg guttungen på ferie et år, uten å ha penger på konto, så vi måtte hjelpe dem hjem igjen. Det har vært helt krise, og mange merkelige tilfeller. 

Dette med urenslighet kjenner jeg meg ikke igjen i henne. Hun ser alltid flott ut, i flagrende silkekjoler, hårforlengelse og høye hæler. Selv om man tenker at hun kanskje ikke helt klarer å kle seg til situasjonen bestandig. Høye heler på skogstur foreks.. 

Jeg har vært veldig irritert på henne, fordi jeg synes hun har vært altfor egoistisk og uansvarlig. 

Hun fikk diagnosen asperger og ADHD for ca 6 mnd siden. Trolig er hun også manisk i perioder. Dette forklarer så mye, og det er lettere å akseptere at ting er som de er, ikke minst for guttungen som alltid har vært skuffet over moren sin. Nå har vi en forklaring på oppførselen. Hun er ikke som hun er fordi hun vil. Hun prøver så godt hun kan, og irritasjonen min har gått over i en mer støttende tone. 

Anonymkode: 43e8c...25c