Dere som har omplassert en hund - hva var årsaken?

[Benson]

Vi hadde rett og slett valgt helt feil hund. Noe som selvsagt var vår feil, at vi ikke gjorde mer research, men det var vår første hund, vi var unge, og vi hadde ikke så mye peiling. Det var feil rase og det var ikke en valp, så den kom ferdig utstyrt med adferdsproblemer. Vi fikk den fra et omplasseringshjem. 

Var helt forferdelig å måtte gi fra oss hunden igjen, men vi hadde ikke sjans til å gi den det den trengte. Husker alle turer endte med tårer og frustrasjon. 

[Taffel]

Vi har hatt to omplasseringshunder, og de forrige eierne er på ingen måte "forferdelige drittmennesker" tvert i mot. Den første var en jakthund som ikke fungerte helt som han skulle på den type jakt som eieren bedrev, og eier syntes det var fryktelig at han måtte sitte igjen når den andre hunden fikk jakte. Vi driver med en annen type jakt som den er perfekt til, og hunden flyttet hjem tl familien vår. Vi fikk ti fantastiske år sammen der han fikk både jobbe, jakte og være familiehund.  Den neste som vi fremdeles har, er en aktiv jakthund, men som ble født med en allergi som gjorde at den havnet hos forvert og ikke for salg. Forvert fikk et barn som ikke tålte hunder, og dermed MÅ man kvitte seg med hunden. Begge hundene har vi valgt utifra hvor vi bor og forutsetningene våre for å gi hunder av slike raser et godt hjem.  Og det er også derfor de tidligere eierne valgte oss. Dette er ikke å "ikke ta ansvar" tvert i mot, det handler om å ta de rette valgene på vegne av hunden. 

[tussi84]

Jeg kan forstå at det hender at hunder eller katter forsåvidt må omplasseres. Siden tråden omhandler hund så tar jeg for meg det. Å vite hva som skjer 10 til 15 år fram i tid kan ingen forutse. Noe kan du planlegge, andre ting kommer uforutsett.

Du kan ikke forutse at du feks kommer til å bli sagt opp fra jobb, ei heller at du Kanskje må flytte i ettertid til der din nye jobb er. En jobb som feks krever at du er borte mange timer fra hjemmet.

Du kan heller ikke forutse at du blør fysisk eller psykisk syk. Kanskje du får en kreft diagnose, eller må innlegges på psykiatrisk pga angst og depresjon. Kanskje det til og med har et dødlig utfall. 

Eller kanskje du får barn i løpet av disse årene. Enten om det er planlagt eller ikke planlagt så kan du ikke vite konkret hvordan hunden og barnet går sammen før barnet er født. Det kan også være at barnet er allergisk fra det blir født eller blir det senere i livet. Alle kan når som helst utvikle allergi, selv om de ikke hadde det feks som barn. Noen kan fint ta tabletter og fortsatt ha hund, for andre er det eneste alternativet å kvitte seg med hunden pga helsemessige årsaker.

Det kan også feks være at du får et barn med spesielle behov, og at du derfor har liten tid eller mulighet til å gå tur eller sosialisere hunden.

En annen grunn er feks økonomiske problemer etter samlivsbrudd feks. Du har feks ikke lenger råd til dyrlege, og det hunden trenger.

 

 

[AnonymBruker]

On 8/19/2019 at 12:22 AM, AnonymBruker said:

Etter å ha lest svarene her kommer jeg heller til å avlive hunden og si den var syk, enn å omplassere og få alle på nakken. 

Anonymkode: 128d0...16d

At du sier noe  slikt, du er villig til å drepe hunden!! sier sitt om hvor elendig eier du er.

Anonymkode: eb391...f54

[AnonymBruker]

5 minutter siden, tussi84 said:

Jeg kan forstå at det hender at hunder eller katter forsåvidt må omplasseres. Siden tråden omhandler hund så tar jeg for meg det. Å vite hva som skjer 10 til 15 år fram i tid kan ingen forutse. Noe kan du planlegge, andre ting kommer uforutsett.

Du kan ikke forutse at du feks kommer til å bli sagt opp fra jobb, ei heller at du Kanskje må flytte i ettertid til der din nye jobb er. En jobb som feks krever at du er borte mange timer fra hjemmet.

Du kan heller ikke forutse at du blør fysisk eller psykisk syk. Kanskje du får en kreft diagnose, eller må innlegges på psykiatrisk pga angst og depresjon. Kanskje det til og med har et dødlig utfall. 

Eller kanskje du får barn i løpet av disse årene. Enten om det er planlagt eller ikke planlagt så kan du ikke vite konkret hvordan hunden og barnet går sammen før barnet er født. Det kan også være at barnet er allergisk fra det blir født eller blir det senere i livet. Alle kan når som helst utvikle allergi, selv om de ikke hadde det feks som barn. Noen kan fint ta tabletter og fortsatt ha hund, for andre er det eneste alternativet å kvitte seg med hunden pga helsemessige årsaker.

Det kan også feks være at du får et barn med spesielle behov, og at du derfor har liten tid eller mulighet til å gå tur eller sosialisere hunden.

En annen grunn er feks økonomiske problemer etter samlivsbrudd feks. Du har feks ikke lenger råd til dyrlege, og det hunden trenger.

 

 

BS alt du sier.

Anonymkode: eb391...f54

[tussi84]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

BS alt du sier.

Anonymkode: eb391...f54

Du har nok ikke opplevd noen av situasjonene ovenfor. La meg spørre deg følgende spørsmål.

Du fikk et barn med allergi og sterk astma, legen sier at  at barnet kommer til å slite med å puste og kan evt få puste stopp så lenge du velger å beholde hunden. Medisiner vil ikke hjelpe barnet ditt noe særlig. Barnet kan stå i fare for å dø ved et kraftig astma anfall.

Hvis du velger å beholde hunden så vil det være din feil at barnet sliter med å puste og evt dør. Du lar barnet ditt lide hver eneste dag. Barnet kan ikke noe for at det har allergi og astma.  

Så hva velger du? At barnet får et godt liv uten å lide eller hunden? 

......

Jeg velger å spørre deg om dette, fordi det er fakta at det kan skje. Mannen min døde nesten da han var liten pga astma anfall. Han var uten pust i noen minutter, og han har både sterk allergi og sterk astma. Han befant seg på tidspunktet hjemme hos noen familiemedlemmer som hadde hund. I huset der han bodde var det ikke dyr, men for han så holdt han nesten på å dø ved å besøke et! 

 

 

[AnonymBruker]

1 hour ago, tussi84 said:

Du har nok ikke opplevd noen av situasjonene ovenfor. La meg spørre deg følgende spørsmål.

Du fikk et barn med allergi og sterk astma, legen sier at  at barnet kommer til å slite med å puste og kan evt få puste stopp så lenge du velger å beholde hunden. Medisiner vil ikke hjelpe barnet ditt noe særlig. Barnet kan stå i fare for å dø ved et kraftig astma anfall.

Hvis du velger å beholde hunden så vil det være din feil at barnet sliter med å puste og evt dør. Du lar barnet ditt lide hver eneste dag. Barnet kan ikke noe for at det har allergi og astma.  

Så hva velger du? At barnet får et godt liv uten å lide eller hunden? 

......

Jeg velger å spørre deg om dette, fordi det er fakta at det kan skje. Mannen min døde nesten da han var liten pga astma anfall. Han var uten pust i noen minutter, og han har både sterk allergi og sterk astma. Han befant seg på tidspunktet hjemme hos noen familiemedlemmer som hadde hund. I huset der han bodde var det ikke dyr, men for han så holdt han nesten på å dø ved å besøke et! 

 

 

Det er så ekstremt sjeldent at det ikke en gang regnes med!

99%av unnskyldninger er BS.

 Folk lyver så det renner og kalde jævler kvitter seg med dyr som søppel. 

 

 

Anonymkode: eb391...f54

[tussi84]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er så ekstremt sjeldent at det ikke en gang regnes med!

99%av unnskyldninger er BS.

 Folk lyver så det renner og kalde jævler kvitter seg med dyr som søppel. 

 

 

Anonymkode: eb391...f54

Du svarer fortsatt ikke på hva du ville ha gjort.

Du har rett i at noen lyver.. samtidig så finnes det tilfeller der noen er så allergiske som nevnt ovenfor. Det hører kanskje til ekstrem tilfellene ja, men det er fortsatt ikke enkelt tilfeller. Det kan faktisk hende!

Og med mindre du er den personen eller lege, så vet du heller ingenting om hva slags plager en annen person evt har rundt dyr. Noen blir kanskje bare litt tett i nesa, og øyne som svir, andre igjen hovner opp i halsen og blir tett i brystet i tillegg.

Ting er ikke svart, hvitt.

 

[AnonymBruker]

20 timer siden, tussi84 skrev:

Jeg kan forstå at det hender at hunder eller katter forsåvidt må omplasseres. Siden tråden omhandler hund så tar jeg for meg det. Å vite hva som skjer 10 til 15 år fram i tid kan ingen forutse. Noe kan du planlegge, andre ting kommer uforutsett.

Du kan ikke forutse at du feks kommer til å bli sagt opp fra jobb, ei heller at du Kanskje må flytte i ettertid til der din nye jobb er. En jobb som feks krever at du er borte mange timer fra hjemmet.

Du kan heller ikke forutse at du blør fysisk eller psykisk syk. Kanskje du får en kreft diagnose, eller må innlegges på psykiatrisk pga angst og depresjon. Kanskje det til og med har et dødlig utfall. 

Eller kanskje du får barn i løpet av disse årene. Enten om det er planlagt eller ikke planlagt så kan du ikke vite konkret hvordan hunden og barnet går sammen før barnet er født. Det kan også være at barnet er allergisk fra det blir født eller blir det senere i livet. Alle kan når som helst utvikle allergi, selv om de ikke hadde det feks som barn. Noen kan fint ta tabletter og fortsatt ha hund, for andre er det eneste alternativet å kvitte seg med hunden pga helsemessige årsaker.

Det kan også feks være at du får et barn med spesielle behov, og at du derfor har liten tid eller mulighet til å gå tur eller sosialisere hunden.

En annen grunn er feks økonomiske problemer etter samlivsbrudd feks. Du har feks ikke lenger råd til dyrlege, og det hunden trenger.

 

 

Da er det faktisk to stk som ansvar!!!

Anonymkode: 19226...4d4

[tussi84]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da er det faktisk to stk som ansvar!!!

Anonymkode: 19226...4d4

Ikke nødvendigvis. Hunden kan ha vært hos den ene partneren før samlivet begynte. Det er ikke å forvente at man deler kostnadene i ettertid selv om man skaffe hunden sammen eller. I teorien høres det fair ut, men stort sett så blir det den som får beholde hunden som kostnadene faller på. 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, tussi84 skrev:

Ikke nødvendigvis. Hunden kan ha vært hos den ene partneren før samlivet begynte. Det er ikke å forvente at man deler kostnadene i ettertid selv om man skaffe hunden sammen eller. I teorien høres det fair ut, men stort sett så blir det den som får beholde hunden som kostnadene faller på. 

 

Men da faller argumentet på sin egen urimelighet. Hadde du hunden alene før parforholdet starter burde du faen meg ta ansvar for hunden når forholdet raknet. 

Og jo det er å forvente. Et dyr er ikke bare noe man kvitter seg med fordi det blir for dyrt

Anonymkode: 19226...4d4