Jump to content
Sunstone

Bryr jeg meg for mye?

Recommended Posts

Sunstone
Posted (edited)

Slettet.

Edited by Sunstone

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Luna Llena

Jeg syns du høres ut som ett menneske med masse empati, skulle vært flere som deg :blomst:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sunstone
Posted (edited)
17 timer siden, Luna Llena skrev:

Jeg syns du høres ut som ett menneske med masse empati, skulle vært flere som deg :blomst:

Å tusen takk. Det var veldig hyggelig. Er det noe jeg brenner for så er det hen, og generelt mennesker med spesielle behov. Og jeg er svak når det skjer vonde ting med hen. Jeg ble bare usikker på om jeg begynte å blande litt for mye personlig og jobb. 

Edited by Sunstone

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg ville vært litt mer forsiktig med hva jeg skrev på nettet. Dette kan være lett kjennelig. 

Anonymkode: 20f37...e08

Share this post


Link to post
Share on other sites
Søgni

Det er menneskelig ja, men av erfaring, så vil jeg si at det er lurt å ha en viss distanse, når man jobber med folk. Vi har alle noen som vi ønsker å ta med oss hjem i lomma, noen ganger strekker vi oss, og det er vanskelig å jobbe tett på mennesker uten å bli berørt på et personlig plan (hva det nå enn er), men jeg mener oppriktig at jeg gjør en bedre jobb, dersom jeg klarer å koble ut, slik at jeg over tid er i stand til å yte tjenester på dagtid. Det høres kynisk ut, men tar man med seg all verdens bekymring og "elendighet" hjem, så går man på en smell, og oppnår kanskje ikke å gjøre den jobben man er satt til å gjøre engang. 

I jobben min, så hadde jeg dette problemet i starten. Det fantes ingen grenser for idealismen, hvor mye godt jeg skulle utgjøre, hvor mange systemfeil og mellomrom mellom stoler jeg skulle tette. Hvor mange kvelder hodet kverna, og hvor fort jeg skulle "serve".  Alt i god mening, selvsagt. Det tok slutt, det måtte ta slutt. Jeg mener rolleforståelse, også når man er en "hjelper", innebærer å sette grenser  og rammer for seg sjøl/rollen, hva jobben innebærer, og andre. Hvis ikke blir man totalt utmattet, og gjør ikke jobben man er satt til å gjøre. Det kan også være en god refleksjon, om det å strekke seg alt for langt, langt utover sitt mandat, noen ganger kan være en krykke, en krykke med tidvis feil kompetanse og, som man ikke er ment til å være, og som ikke hjelper noen ting, til syvende og sist. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville vært litt mer forsiktig med hva jeg skrev på nettet. Dette kan være lett kjennelig. 

Anonymkode: 20f37...e08

Nei, det er det ikke. For de andre ansatte kan det nok være gjenkjennelig, men det er jo ikke et problem. 

Anonymkode: a78e1...cff

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

er ikke for distanse, men hva med å finne mestringsstrategier på utfordrende adferd?

Anonymkode: 7005b...2eb

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sunstone
Posted (edited)
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville vært litt mer forsiktig med hva jeg skrev på nettet. Dette kan være lett kjennelig. 

Anonymkode: 20f37...e08

Jeg har skrevet det så anonymt som mulig. Det blir det samme som å lese åpne tilsynssaker hvor alt er anonymisert. Det er like mye taushetsbelagt. Du kan ikke vite hverken alder, kjønn, diagnose eller bosted her.  

Edited by Sunstone

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sunstone
Posted (edited)
1 time siden, AnonymBruker skrev:

er ikke for distanse, men hva med å finne mestringsstrategier på utfordrende adferd?

Anonymkode: 7005b...2eb

Jepp. Prøver på det. Men er ikke lett for noen av oss. Masse sammensatte utfordringer her. 

Edited by Sunstone

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sunstone
2 timer siden, Søgni skrev:

Det er menneskelig ja, men av erfaring, så vil jeg si at det er lurt å ha en viss distanse, når man jobber med folk. Vi har alle noen som vi ønsker å ta med oss hjem i lomma, noen ganger strekker vi oss, og det er vanskelig å jobbe tett på mennesker uten å bli berørt på et personlig plan (hva det nå enn er), men jeg mener oppriktig at jeg gjør en bedre jobb, dersom jeg klarer å koble ut, slik at jeg over tid er i stand til å yte tjenester på dagtid. Det høres kynisk ut, men tar man med seg all verdens bekymring og "elendighet" hjem, så går man på en smell, og oppnår kanskje ikke å gjøre den jobben man er satt til å gjøre engang. 

I jobben min, så hadde jeg dette problemet i starten. Det fantes ingen grenser for idealismen, hvor mye godt jeg skulle utgjøre, hvor mange systemfeil og mellomrom mellom stoler jeg skulle tette. Hvor mange kvelder hodet kverna, og hvor fort jeg skulle "serve".  Alt i god mening, selvsagt. Det tok slutt, det måtte ta slutt. Jeg mener rolleforståelse, også når man er en "hjelper", innebærer å sette grenser  og rammer for seg sjøl/rollen, hva jobben innebærer, og andre. Hvis ikke blir man totalt utmattet, og gjør ikke jobben man er satt til å gjøre. Det kan også være en god refleksjon, om det å strekke seg alt for langt, langt utover sitt mandat, noen ganger kan være en krykke, en krykke med tidvis feil kompetanse og, som man ikke er ment til å være, og som ikke hjelper noen ting, til syvende og sist. 

Jeg er så enig. Og dette er jo som å lese om meg. Jeg tar gjerne med meg jobben hjem, fordi jeg ønsker! Men jeg vil heller ikke blir utbrent på noe vis. Men jeg pleier vanligvis ikke engasjere meg SÅ masse hjemme, men dette var ekstraordinært. Men jeg blir såklart sliten av det! Men jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg bare kan "gi blaffen" og tenke at dette tar jeg i morgen om det er noe jeg virkelig vil vite. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, Sunstone skrev:

Jeg er så enig. Og dette er jo som å lese om meg. Jeg tar gjerne med meg jobben hjem, fordi jeg ønsker! Men jeg vil heller ikke blir utbrent på noe vis. Men jeg pleier vanligvis ikke engasjere meg SÅ masse hjemme, men dette var ekstraordinært. Men jeg blir såklart sliten av det! Men jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg bare kan "gi blaffen" og tenke at dette tar jeg i morgen om det er noe jeg virkelig vil vite. 

Jeg kjenner ikke deg, men det virker ikke som du er en av de som kan gi blaffen, er vel derfor du jobber med mennesker som har spesielle behov. :) Så lenge man reflekterer over egen praksis så tror jeg man kan unngå utbrenthet, hvertfall  min erfaring.

Anonymkode: 7005b...2eb

Share this post


Link to post
Share on other sites
SoWhat?

Syns det blir litt for mye når du blir bekymret og ukonsentrert på skolejobben. Det er også litt mye når du kjører forbi, gråter og ringer både sjef og kollegaer. Det ser ikke heelt proft ut i mine øyne.

Det er veldig fint at du bryr deg om, men her blir du brått "offer", og der er ikke helt greit...

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, Sunstone skrev:

Jeg har skrevet det så anonymt som mulig. Det blir det samme som å lese åpne tilsynssaker hvor alt er anonymisert. Det er like mye taushetsbelagt. Du kan ikke vite hverken alder, kjønn, diagnose eller bosted her.  

Det er en han,som du har nevnt.  Det var mange politibiler utenfor hjemmet. Hjemmet eller omsorgsboligen. I går. Om det du har skrevet er rett, og ikke anonymisert, så ja, jeg kan finne det ut. 

Anonymkode: 20f37...e08

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
53 minutter siden, SoWhat? skrev:

Syns det blir litt for mye når du blir bekymret og ukonsentrert på skolejobben. Det er også litt mye når du kjører forbi, gråter og ringer både sjef og kollegaer. Det ser ikke heelt proft ut i mine øyne.

Det er veldig fint at du bryr deg om, men her blir du brått "offer", og der er ikke helt greit...

Tja, vi er mennesker, noen setter seg i hjerteroten.

Anonymkode: 7005b...2eb

Share this post


Link to post
Share on other sites
SoWhat?
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja, vi er mennesker, noen setter seg i hjerteroten.

Anonymkode: 7005b...2eb

Ja? Har da ikke sagt noe på det jeg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Du bryr deg for mye, og det du gjør er oppskriften på å bli utbrent. Sjefen din har gitt deg en beskjed, og da viser det et behov for kontroll når du ringer kollega og ber vedkommende ringe deg tilbake for å fortelle om hva som har skjedd. Du må lære deg å håndtere at ting vil hende med vedkommende når du ikke er på jobb, og at du da ikke vil få vite det med en gang. Hadde ikke du kjørt forbi da, ville du jo ikke hatt kjennskap til at det hadde skjedd noe. Du må øve deg på å skape distanse til jobben din.

Anonymkode: fdbdb...0df

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en han,som du har nevnt.  Det var mange politibiler utenfor hjemmet. Hjemmet eller omsorgsboligen. I går. Om det du har skrevet er rett, og ikke anonymisert, så ja, jeg kan finne det ut. 

Anonymkode: 20f37...e08

Finn det ut da🙄

Anonymkode: a78e1...cff

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lama_Drama
32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du bryr deg for mye, og det du gjør er oppskriften på å bli utbrent. Sjefen din har gitt deg en beskjed, og da viser det et behov for kontroll når du ringer kollega og ber vedkommende ringe deg tilbake for å fortelle om hva som har skjedd. Du må lære deg å håndtere at ting vil hende med vedkommende når du ikke er på jobb, og at du da ikke vil få vite det med en gang. Hadde ikke du kjørt forbi da, ville du jo ikke hatt kjennskap til at det hadde skjedd noe. Du må øve deg på å skape distanse til jobben din.

Anonymkode: fdbdb...0df

Dette. Og slutt å legg ut anonymiserte historier på nett. Det er uetisk.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sunstone
Posted (edited)
10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en han,som du har nevnt.  Det var mange politibiler utenfor hjemmet. Hjemmet eller omsorgsboligen. I går. Om det du har skrevet er rett, og ikke anonymisert, så ja, jeg kan finne det ut. 

Anonymkode: 20f37...e08

Det har jeg ikke skrevet. Jeg bor i en stor by (i Sverige), så det skal en del til å finne ut av. Du må ha vært i samme bydel da. 

Edited by Sunstone

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sunstone
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du bryr deg for mye, og det du gjør er oppskriften på å bli utbrent. Sjefen din har gitt deg en beskjed, og da viser det et behov for kontroll når du ringer kollega og ber vedkommende ringe deg tilbake for å fortelle om hva som har skjedd. Du må lære deg å håndtere at ting vil hende med vedkommende når du ikke er på jobb, og at du da ikke vil få vite det med en gang. Hadde ikke du kjørt forbi da, ville du jo ikke hatt kjennskap til at det hadde skjedd noe. Du må øve deg på å skape distanse til jobben din.

Anonymkode: fdbdb...0df

Ja er forsåvidt enig der. Men det er vanskelig. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...