AnonymBruker Skrevet 14. august 2019 #1 Skrevet 14. august 2019 Lurer på: Om man sitter i uskiftet bo etter tillatelse fra særkullsbarn. Er det slik at ved oppgjøret så får særkullsbarnet sin andel av verden NÅ eller slik det var? F eks. Man har et hus verdt to millioner. Som skal fordeles mellom et særkullsbarn og to felles barn (Ja, jeg er inspirert av en annen tråd). Si at særkullsbarnet går med på uskiftet bo. Det går 20 år, og verdien på eiendommen er nå seks millioner. Skal særkullsbarnet ha en tredel (minus den som har uskiftet bo sin del), av verdien når faren døde eller verdien på oppgjørstidspunkt? Anonymkode: 745c1...80e
AnonymBruker Skrevet 14. august 2019 #2 Skrevet 14. august 2019 På oppgjørstidspuktet. Hadde det ikke vært slik ville jo uskifte vært et totalt tapsprosjekt for arvingene. Anonymkode: 8e06e...b1b 8
AnonymBruker Skrevet 14. august 2019 #3 Skrevet 14. august 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: På oppgjørstidspuktet. Hadde det ikke vært slik ville jo uskifte vært et totalt tapsprosjekt for arvingene. Anonymkode: 8e06e...b1b Er du sikker? Anonymkode: 745c1...80e
AnonymBruker Skrevet 14. august 2019 #4 Skrevet 14. august 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er du sikker? Anonymkode: 745c1...80e Ja, selvfølgelig er jeg sikker. Uskifte betyr at boet ikke blir gjort opp og da blir det jo heller ikke lagd noen oversikt over hvilke verdier som er i boet. Alt blir gjort opp og fordelt ved skifte, det er også også derfor den som sitter i uskifte ikke har lov til å gjøre ting som forringer verdien på boet. Skjønner ikke at noen ønsker å sitte i uskifte. Anonymkode: 8e06e...b1b 9
AnonymBruker Skrevet 14. august 2019 #5 Skrevet 14. august 2019 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, selvfølgelig er jeg sikker. Uskifte betyr at boet ikke blir gjort opp og da blir det jo heller ikke lagd noen oversikt over hvilke verdier som er i boet. Alt blir gjort opp og fordelt ved skifte, det er også også derfor den som sitter i uskifte ikke har lov til å gjøre ting som forringer verdien på boet. Skjønner ikke at noen ønsker å sitte i uskifte. Anonymkode: 8e06e...b1b Ok takk. Det virker logisk. Å sitte i uskiftet kan da være greit om man ikke har mulighet til å betale ut, men ikke har noe imot at arvingen får mer senere. Kan også være en fordel for arvingen så lenge huset blir godt tatt i vare på og man bor i et vekstområde. Ellers er det nok lurt å skifte med en gang Anonymkode: 745c1...80e
CAPS LOCK Skrevet 14. august 2019 #6 Skrevet 14. august 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Er det slik at ved oppgjøret så får særkullsbarnet sin andel av verden NÅ eller slik det var? Anonymkode: 745c1...80e Det er verdiene når arven blir fordelt, som er avgjørende, ikke hva eiendelene var verdt da førstavdøde døde. Dette går fram av arvelova § 26: "Ved skifte mellom arvingane til førstavdøde og arvingane til lengstlevande skal uskiftebuet delast likt mellom kvar arving-gruppe når ikkje anna er fastsett." https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1972-03-03-5#KAPITTEL_1-3
CAPS LOCK Skrevet 14. august 2019 #7 Skrevet 14. august 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Uskifte betyr at boet ikke blir gjort opp og da blir det jo heller ikke lagd noen oversikt over hvilke verdier som er i boet. Anonymkode: 8e06e...b1b Jo. Det går fram av arvelova § 14 at "Attlevande ektemake som vil nytte retten til uskifte, skal innen 60 dager etter dødsfallet, jfr. skifteloven § 81, sende melding til tingretten med opplysning om namn og alder på arvingane og om oppholdsstaden deira og dessutan ei summarisk oppgåve over eignelottar og gjeld for seg sjølv og for den avdøde ektemaken." https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1972-03-03-5#KAPITTEL_1-3
AnonymBruker Skrevet 14. august 2019 #8 Skrevet 14. august 2019 50 minutter siden, CAPS LOCK skrev: Jo. Det går fram av arvelova § 14 at "Attlevande ektemake som vil nytte retten til uskifte, skal innen 60 dager etter dødsfallet, jfr. skifteloven § 81, sende melding til tingretten med opplysning om namn og alder på arvingane og om oppholdsstaden deira og dessutan ei summarisk oppgåve over eignelottar og gjeld for seg sjølv og for den avdøde ektemaken." https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1972-03-03-5#KAPITTEL_1-3 Dette er bare et grovt overslag på omtrentlig verdi, men ikke en nøyaktig og kvalitetssikret oversikt. Et skifte er noe helt annet, da deler man verdier nøyaktig. Anonymkode: 8e06e...b1b 3
AnonymBruker Skrevet 14. august 2019 #9 Skrevet 14. august 2019 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Lurer på: Om man sitter i uskiftet bo etter tillatelse fra særkullsbarn. Er det slik at ved oppgjøret så får særkullsbarnet sin andel av verden NÅ eller slik det var? F eks. Man har et hus verdt to millioner. Som skal fordeles mellom et særkullsbarn og to felles barn (Ja, jeg er inspirert av en annen tråd). Si at særkullsbarnet går med på uskiftet bo. Det går 20 år, og verdien på eiendommen er nå seks millioner. Skal særkullsbarnet ha en tredel (minus den som har uskiftet bo sin del), av verdien når faren døde eller verdien på oppgjørstidspunkt? Anonymkode: 745c1...80e Verdien på oppgjørstidspunktet når man sitter i uskiftet bo. Fordeling av arv ved gaver før man dør bestemmer giver i sammarbeid med mottakere skjæringstidspunktet. Anonymkode: f0542...69d
AnonymBruker Skrevet 14. august 2019 #10 Skrevet 14. august 2019 Men hva med denne paragrafen? Er dette en forskjell mellom ektefeller og samboere? § 28 e. Ved skifte mellom arvingane til den førstavdøde og den lengstlevande eller arvingane til den lengstlevande skal uskiftebuet delast i høve til verdien av kvar av sambuarane sine eigedelar i uskiftebuet på den tida då uskiftet tok til. Blir buet skift medan den lengstlevande sambuaren lever, har den lengstlevande sambuaren rett til arv etter § 28 b i tillegg til sin eigen part. Skiftelova kapittel 10 gjeld tilsvarande, med unntak av § 63 andre og tredje ledd. Anonymkode: 010f0...b77
Akay Skrevet 15. august 2019 #11 Skrevet 15. august 2019 (endret) Vi har vært gjennom dette. Vi lot lengstlevende sitte uskiftet, men den lengstlevende ønsket å skifte mens den levde. Da ble det sånn at lengstlevende fikk sin arv fra vår avdøde familiemedlem som var 4G så ble resten delt på arvingene. Her eide de 50/50 så regnestykket ble sånn. Tallene jeg har brukt er fiksjonelle: Totale verdier: 2000000 arv til gjenlevende: 400000 (ca 4G) som trekkes av avdødes halvdel. lengstlevendes egen del: 1000000 arv til fordeling blant avdødes særkullsarvinger: 600000.- NB! De var gifte så neppe samme arveregler på samboende. Endret 15. august 2019 av Akay
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå