Tilgivelse

[AnonymBruker]

Hvor går grensen for hvor mye man skal tilgi fra andre mennesker? 

Vi er alle individer som gjør feil her i livet, og jeg mener personlig at vi kan tilgi ganske mye med litt tid.

Men er det egoistisk å ikke kunne tilgi personer som bevisst har gjort ting mot deg for å skade, og med et ønske om at du skal ha det vondt? 

Anonymkode: d99c8...557

[AnonymBruker]

Hvis noen har gjort ting mot deg for å skade deg og med ønske om du skal lide, skjønner jeg ikke helt hvorfor du skal tilgi den personen. Det virker rett og slett selvutslettende å tillgi sånt.

Anonymkode: 636c1...911

[Gjest Familytree]

Det er ikke egoistisk, det er et spørsmål om overlevelse. Du kommer bort fra de som har såret eller såret deg, i min erfaring har jeg vondt og de såret meg. Jeg er veldig lei meg og det gjør vondt, men jeg forstår at hvis personen flytter bort, kan det hende at jeg kommer tilbake og merker at jeg har endret meg eller kanskje ikke. Tiden vil vise, men hvis du ønsker ro, kan ensomhet være lurt og gi deg den roen du trenger.

(Jeg tilga personen umiddelbart, men jeg gikk bort fordi det var det beste...Det beste for hun)
 

Endret 13. august 2019 av Familytree

[AnonymBruker]

Jeg tenker at: ja leit når det går utover andre nære personer rundt deg,hvis dette handler om nære relasjoner.

Men skal man sette seg selv så til side for andres glede bare fordi at andre tenker at det er på tide å gå videre? 

Anonymkode: d99c8...557

[AnonymBruker]

Man kan prøve å nullstille dem. 

Anonymkode: c37d5...eed

[Anonym:24]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Man kan prøve å nullstille dem. 

Anonymkode: c37d5...eed

nullstille dem?

[Gjest Familytree]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men skal man sette seg selv så til side for andres glede bare fordi at andre tenker at det er på tide å gå videre? 

Nei, men hvis du er enig med dem, hvorfor ville det da være galt å gå videre? Er livet enkelt? 

[AnonymBruker]

Hvis folk gjør en urett gang på gang med vilje for å oppnå ting for sin egen del, da er det ikke snakk om å tilgi fra min side. Da er det over og ut med det bekjentskapet. Man skal ikke la seg tråkke på, så en markering av grenser er på sin plass. 

Anonymkode: 6d1db...b8f

[Anonym:24]

23 minutter siden, Augustotejerina skrev:

Nei, men hvis du er enig med dem, hvorfor ville det da være galt å gå videre? Er livet enkelt? 

Jeg ønsker jo selv å bestemme når jeg vil gå videre, men føler jeg blir hardt stemplet for å ikke gjøre det nå med en gang så alle kan være venner

 

[Gjest Familytree]

3 timer siden, Anonym:24 skrev:

Jeg ønsker jo selv å bestemme når jeg vil gå videre, men føler jeg blir hardt stemplet for å ikke gjøre det nå med en gang så alle kan være venner

 

Avgjørelsen din hindrer deg i å gå videre, beklager å fortelle deg men ønsker at det ikke er nok TS.

[AnonymBruker]

Hva legger du i å tilgi?

Ut i fra andre tråder her inne ser jeg at det er ulike definisjoner på dette.

For meg er ikke tilgivelse det samme som å glemme,  eller å godta, men å legge bort negative følelser, og gå videre, med eller uten personen som har gjort deg urett.

Tilgivelse er dermed noe jeg gjør for min egen del, ikke for andre.

Hva legger du i å tilgi? 

Anonymkode: 9851f...271

[AnonymBruker]

For meg betyr å tilgi at jeg på en måte godtar det som er gjort og legger bort de vonde følelsene.

Men min mor var ikke snill mot meg og det kan jeg aldri tilgi. Hun gjorde de grusomste ting. Det betyr likevel ikke at ikke jeg ser framover, for jeg må kunne gå videre selv om jeg ikke har tilgitt henne. 

Men tilgivelse er et utfordrende tema.

Anonymkode: 5fb73...6c5