Venninne til datter blir "dumpet " her

[Tiuren]

2 minutter siden, Splittbinders said:

Delvis enig. Jeg har en 7-åring selv også. Vi får stadig nabobarn på besøk. Men de har ikke «beskjed» om å spise middag her uten at vi vet det. Og de kommer definitivt ikke på uplanlagt overnatting midt i skoleuka.

Det er klart det er grenser, men man må ikke se overdramatisere alt (og jeg mener ikke du gjør det!). Lager man mat til fire og det kommer et barn til på besøk, da blir det litt mindre porsjoner...  

 

Men jeg ville nok vært litt oppmerksom på hva barnet sier (og ikke sier), og prøvd å finne en måte å få dialog med foreldrene på.

[AnonymBruker]

Inviter hele familien hjem på middag, så kan du bli kjent med dem. 

Anonymkode: 6f63b...bf2

[Tiuren]

3 minutter siden, Kattugla said:

Hun bor 4 km unna, det er faktisk et stykke å gå når man er 7 år gammel. 

Ja, hun skal ha kredd for pågangsmot og initiativ...  Finner ikke så mange slike barn lenger! 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

disse folkene kan du ta vurdere en bekymringsmelding på synes jeg. Det er ikke ok oppførsel å sende ungene til naboene og så bare la være å kommunisere og ignorere de, og så bli sur fordi det ikke passer med overnatting midt i uka. Jeg tror faren ser på dere som gratis barnepass. Hva slags hillybilly folk er dette egentlig? 

Anonymkode: 880df...9a2

Og dette mener du altså er nok grunn til å blande inn bv..?

Anonymkode: 47453...7d1

[Gjest WhisperingWind]

Hadde tatt en telefon til barnevernet.

[Kattugla]

1 minutt siden, Tiuren skrev:

Ja, hun skal ha kredd for pågangsmot og initiativ...  Finner ikke så mange slike barn lenger! 

Jeg kan være enig i det, men hvis jeg hadde en 7-åring hadde jeg ikke akseptert at hun var og vandret alene rundt hele bygda uten at det var avklart med meg OG de hun skulle besøke. Og da ville jeg sørget for å kjøre henne dit. Hvis ts ikke var hjemme, ville ungen liksom tusle de 4 km tilbake hjem, eller ville hun bare gå videre på leting etter noen å leke med? Så ingen vet hvor hun egentlig er.. 

[Tiuren]

1 minutt siden, Kattugla said:

Jeg kan være enig i det, men hvis jeg hadde en 7-åring hadde jeg ikke akseptert at hun var og vandret alene rundt hele bygda uten at det var avklart med meg OG de hun skulle besøke. Og da ville jeg sørget for å kjøre henne dit. Hvis ts ikke var hjemme, ville ungen liksom tusle de 4 km tilbake hjem, eller ville hun bare gå videre på leting etter noen å leke med? Så ingen vet hvor hun egentlig er.. 

Joda, jeg er enig i det. Det er rom for noen justeringer her.... 

[Prelunia]

26 minutter siden, Tiuren skrev:

Når slikt skjer tenker jeg ofte at man er privilegert og at det er en tillitserklæring, dersom dette barnet ikke har det helt fint hjemme så er det jo flott å være den som kan gi vedkommende litt lys i livet?

 

Så overdramatiseringen.... Når ble det vanlig at 7åringer måtte avtale om de kunne treffes? Er man 7 år så går man på besøk til venner. 

Som bor 4 km unna? 

[Tiuren]

Just now, Prelunia said:

Som bor 4 km unna? 

Svart på i posten over

[Prelunia]

Moren og faren er skilt, og har 50/50. Det skjer aldri i morens uker. Opplever at far er vanskelig å snakke med. Da jeg fortalte alt hun hadde sagt med middag og at hun hadde sagt hun skulle komme hjem 8 , også la jeg inn "om det er noe hun har funnet på selv eller du har sagt vet jeg ikke " svarte han bare " ja, det er greit det , send henne hjem 8".. Så la han bare på. 

Noen som har noen konkrete forslag til hvordan jeg kan prate med han? Har jo lyst å prøve på en dialog med han. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor det er så mange her som tar «lett på dette» 

jenta har det åpenbart ikke godt hjemme, om hun lyver om at faren sier dette var ok. Så liker hun ikke å være alene hjemme så lenge av gangen .

ville i første omgang snakket med lærer, har det skjedd omsorgssvikt over en stund så er noen obs på det. 

Eks ofte glemt matpakke, ikke med seg ting til tur/gym. Ustelt. Nervøs. Lekser blir ikke gjort osv osv. Kan være 100vis forskjellige tegn. 

Ja i seg selv er ikke noe å kontakte bv for, alle foreldre kan glemme ting osv. Men skjer dette over tid, og man plusser alle situasjoner sammen så er det omsorgssvikt, og bv er det beste for barnet.

Anonymkode: 7bbe6...d27

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Prelunia said:

Moren og faren er skilt, og har 50/50. Det skjer aldri i morens uker. Opplever at far er vanskelig å snakke med. Da jeg fortalte alt hun hadde sagt med middag og at hun hadde sagt hun skulle komme hjem 8 , også la jeg inn "om det er noe hun har funnet på selv eller du har sagt vet jeg ikke " svarte han bare " ja, det er greit det , send henne hjem 8".. Så la han bare på. 

Noen som har noen konkrete forslag til hvordan jeg kan prate med han? Har jo lyst å prøve på en dialog med han. 

Du kan også kontakte moren og fortelle henne dette. Siden det ikke skjer på hennes uker. Som mor setter hun nokk stor pris på tilbakemelding! Ser ikke ut som faren er kapabel til å ha henne så lenge av gangen. 

Kanskje 2-3 dager er mer enn nokk av gangen   

Anonymkode: 7bbe6...d27

[AnonymBruker]

Ring moren hennes, fortell om situasjonen, ring barnevernet anonymt for å drøfte med dem og kjør jenta hjem hver gang. Følg henne gjerne inn også. 

Anonymkode: 2d691...021

[Antoinette]

Nok en far som insisterer på 50/50 men svikter på alle punkter. 

[AnonymBruker]

Jeg synes du også kan si til jenta at "Neste gang du har lyst til å komme, eller pappa sier at du kan komme hit, så må du be om å få ringe hit først for å spørre om det passer. Her er telefonnummeret vårt, be pappa lagre det på mobilen sin. Så kan vi lage litt ekstra god mat når vi får vite at du kommer nemlig  "

Anonymkode: 8db0b...964

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Prelunia skrev:

Moren og faren er skilt, og har 50/50. Det skjer aldri i morens uker. Opplever at far er vanskelig å snakke med. Da jeg fortalte alt hun hadde sagt med middag og at hun hadde sagt hun skulle komme hjem 8 , også la jeg inn "om det er noe hun har funnet på selv eller du har sagt vet jeg ikke " svarte han bare " ja, det er greit det , send henne hjem 8".. Så la han bare på. 

Noen som har noen konkrete forslag til hvordan jeg kan prate med han? Har jo lyst å prøve på en dialog med han. 

Oi, det er så ille ja. Vet du, ring mor og be om råd. Si at du har forsøkt å ta det opp, men det føles vanskelig, og du er bekymret for barnet når hun får beskjed om å gå til noen 4 km unna uten å vite om de er hjemme. 

Anonymkode: 8db0b...964

[AnonymBruker]

Jeg blir faktisk skuffet om du IKKE snakker med bv. En anonym bekymringsmelding er helt på sin plass. Denne faren mangler, i beste fall, totalt sosiale antenner og kunnskap om barn ift søvn, mat og hverdagsrutiner..

Anonymkode: 03654...8e0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, snakk om å lage drama! Kan ikke Ts snakke med faren før hun skal blande inn bv?! Tro det eller ei, men foreldre kan drite seg ut i blant, og det er ikke dermed sagt at det er omsorgssvikt, for alt vi vet så er det snakk om misforståelser eller at det er jenta som maser seg til venninna si.

Jeg blir paff av dagens samfunn, folk snakker nesten ikke sammen før de sender «bemymrings»-mld på hverandre!!

Anonymkode: 47453...7d1

1. Ts har da snakket med far. Mange ganger. Han forstår ikke problemet.

2. Å sende en bekymringsmelding er enhver voksens lovpålagte plikt. At du ikke gjorde det i «gamle dager»? Ok, så brøt du loven, da. Barn gikk sultne, skitne og mishandlede til sengs på grunn av det bruddet, men heldigvis hadde man da et samfunn der de voksne snakket sammen. Ikke sjelden snakket de sammen om hvor fæl moren og faren til barnet var. Og ingen gav fem flate for at ungen led. Hurra for gamle dager.  

Anonymkode: 7d3ec...ba1

[I Grosny]

Akkurat nå, Prelunia skrev:

Moren og faren er skilt, og har 50/50. Det skjer aldri i morens uker. Opplever at far er vanskelig å snakke med. Da jeg fortalte alt hun hadde sagt med middag og at hun hadde sagt hun skulle komme hjem 8 , også la jeg inn "om det er noe hun har funnet på selv eller du har sagt vet jeg ikke " svarte han bare " ja, det er greit det , send henne hjem 8".. Så la han bare på. 

Noen som har noen konkrete forslag til hvordan jeg kan prate med han? Har jo lyst å prøve på en dialog med han. 

Forståelig at de er skilt. 

Jeg synes ikke far er helt oppegående.

Tenk over om du og din familie kan bli som en familie for den lille jenta. Jeg sier ikke at dere skal, men tenk igjennom dette.

Snakk med hennes mor. 

[AnonymBruker]

Jenta mi på 9 år hadde ikke fått lov å gå 4km, iallefall ikke uten avtale! 

Jeg hadde nok ringt mor om jeg kjente henne litt og diskutert det litt

Anonymkode: 6844a...eca