AnonymBruker Skrevet 11. august 2019 #3 Skrevet 11. august 2019 Akkurat nå, Atomlynet skrev: Vent til de blir eldre. Hvor gammel? 30 år gammel? 25? Hvor gammel syne du de bør være @Atomlynet? Anonymkode: e4deb...952
Atomlynet Skrevet 11. august 2019 #4 Skrevet 11. august 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Hvor gammel? 30 år gammel? 25? Hvor gammel syne du de bør være @Atomlynet? Anonymkode: e4deb...952 Når den minste er myndig, slik at de slipper overformynderiet pga arv og sånn.
GammelKaktus Skrevet 11. august 2019 #5 Skrevet 11. august 2019 Når man har valgt å få barn så har man ikke rett til å ta selvmord lenger. Oppsøk hjelp. 2
AnonymBruker Skrevet 11. august 2019 #6 Skrevet 11. august 2019 Kan du ikke heller adoptere bort barna, jobbe med deg selv og så være en del av barnas liv? Anonymkode: dfd46...3c6
AnonymBruker Skrevet 11. august 2019 #7 Skrevet 11. august 2019 Akkurat nå, Atomlynet skrev: Når den minste er myndig, slik at de slipper overformynderiet pga arv og sånn. Når man er 18 år gammel er man fortsatt ganske ung, jeg tror ikke jeg hadde taklet at mamma eller pappa døde så tidlig. Tror jeg bør vente til yngste er 25 eller 30, kommer an på personligheten og hvor de er i livet. Jeg føler man takler mer hvis man har en partner som kan støtte en eller et barn som kan lyse opp dagen, eller i det minste gode venner som kan støtte en gjennom sorgen og som ikke er 20 i hodet. Anonymkode: e4deb...952 1
AnonymBruker Skrevet 11. august 2019 #8 Skrevet 11. august 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kan du ikke heller adoptere bort barna, jobbe med deg selv og så være en del av barnas liv? Anonymkode: dfd46...3c6 Nei, det blir nok vanskelig å adoptere bort barna. Jeg tror de fleste barn har det bedre hos sine egne foreldre så langt det er mulig. Hva hadde barna tenkt dersom jeg forlot dem? Anonymkode: e4deb...952
AnonymBruker Skrevet 11. august 2019 #9 Skrevet 11. august 2019 Har du fått barn har du mistet retten til selvmord. Ingen foreldre skal sette seg selv foran ungene. Ungene blir ødelagt for livet, så sånn gjør man bare ikke. Anonymkode: ebc57...f59 5
AnonymBruker Skrevet 11. august 2019 #10 Skrevet 11. august 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Har du fått barn har du mistet retten til selvmord. Ingen foreldre skal sette seg selv foran ungene. Ungene blir ødelagt for livet, så sånn gjør man bare ikke. Anonymkode: ebc57...f59 Skal man bare leve og ha det vondt da? Hva med å gi barna en god oppvekst? Jeg vet ikke, men jeg klarer ikke å leve til jeg er 60. Lever med konstante smerter pga kronisk sykdom, jeg vil gjerne ta livet mitt i Sveits når barna mine har blitt voksne. Jeg fikk sykdommen etter jeg fikk barn. Anonymkode: e4deb...952
AnonymBruker Skrevet 11. august 2019 #11 Skrevet 11. august 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei, det blir nok vanskelig å adoptere bort barna. Jeg tror de fleste barn har det bedre hos sine egne foreldre så langt det er mulig. Hva hadde barna tenkt dersom jeg forlot dem? Anonymkode: e4deb...952 Forlater du dem ikke når du dør? Har du tenkt å hjemsøke de og regner det som en nær og god og trygg oppdragerrolle? Anonymkode: dfd46...3c6
AnonymBruker Skrevet 11. august 2019 #12 Skrevet 11. august 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Skal man bare leve og ha det vondt da? Hva med å gi barna en god oppvekst? Jeg vet ikke, men jeg klarer ikke å leve til jeg er 60. Lever med konstante smerter pga kronisk sykdom, jeg vil gjerne ta livet mitt i Sveits når barna mine har blitt voksne. Jeg fikk sykdommen etter jeg fikk barn. Anonymkode: e4deb...952 Dette var veldig trist å lese Jeg synes at du skal snakke med en psykolog om disse tankene. Må være vondt å bære på slike tanker. Anonymkode: 6681b...11b 2
AnonymBruker Skrevet 11. august 2019 #13 Skrevet 11. august 2019 5 minutter siden, AnonymBruker said: Nei, det blir nok vanskelig å adoptere bort barna. Jeg tror de fleste barn har det bedre hos sine egne foreldre så langt det er mulig. Hva hadde barna tenkt dersom jeg forlot dem? Anonymkode: e4deb...952 Du forlater de jo om du tar selvmird Anonymkode: d97d5...3e6
AnonymBruker Skrevet 11. august 2019 #14 Skrevet 11. august 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Skal man bare leve og ha det vondt da? Hva med å gi barna en god oppvekst? Jeg vet ikke, men jeg klarer ikke å leve til jeg er 60. Lever med konstante smerter pga kronisk sykdom, jeg vil gjerne ta livet mitt i Sveits når barna mine har blitt voksne. Jeg fikk sykdommen etter jeg fikk barn. Anonymkode: e4deb...952 Hvorfor skrev du ikke dette i HI?? Tror du kan ta en prat med barna når de har blitt tenåringer. Det er mange historier på nettet om planlagte selvmord, der foreldre forteller hvordan de har forberedt barna på valget de ønsker å ta for seg selv. Barna får et helt annet syn på døden når det blir pratet om og de kan stille spørsmål og ha en åpen dialog. Døden er ikke det verste som finnes, og bare du kan velge hva som er riktig for deg. Anonymkode: dfd46...3c6 2
Perelandra Skrevet 11. august 2019 #15 Skrevet 11. august 2019 Kjære trådstarter! Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen Perelandra, mod.
Fremhevede innlegg