LIVET ETTER DØDEN

[Gjest RosaMystica-O-P-N]

På 23.10.2019 den 0.13, AnonymBruker skrev:

Søsteren min døde 24 år gammel. Lurer på hvor hun er. 

Anonymkode: a91a3...1af

Det forstår jeg godt, vi får håpe at hun er i paradis. Klem 🤗

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det skjer noen verdens ting når vi dør. Alt blir svart og vi lever kun i minnene vi har etterlatt oss.

Anonymkode: 73072...c1d

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det skjer noen verdens ting når vi dør. Alt blir svart og vi lever kun i minnene vi har etterlatt oss.

Anonymkode: 73072...c1d

Dark...

Anonymkode: 90b96...c52

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dark...

Anonymkode: 90b96...c52

Ja, det hørtes veldig mørkt ut😂 Men det skremmer meg ikke. Var religiøs før og trodde på et liv etter døden osv. Men ikke nå lenger. Og jeg er fornøyd med det. Man får gjøre det beste med den tiden man får😉

Anonymkode: 73072...c1d

[AnonymBruker]

33 minutter siden, RosaMystica-O-P-N said:

Så du er basically hinduist og tror på reinkarnasjon? Eller altså en variant av dette? Jeg formoder jo at du kun kjøper reinkarnasjon som konsept og ikke vishnu og shiva.

Ikke meg du siterer, men reinkarnasjon trenger ikke være knyttet til en religion. Selv er jeg ikke religiøs men holder reinkarnasjon som veldig sannsynlig.

Anonymkode: d4f60...a26

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det hørtes veldig mørkt ut😂 Men det skremmer meg ikke. Var religiøs før og trodde på et liv etter døden osv. Men ikke nå lenger. Og jeg er fornøyd med det. Man får gjøre det beste med den tiden man får😉

Anonymkode: 73072...c1d

Jeg tror på Jesus og muligheten for evig liv eller evig fortapelse. Når det er sagt så er det selvsagt frivillig å tro. Det jeg synes er mest fascinerende med ateister er deres evne til å finne mening i livet og utholde motgang. Det er jeg faktisk mektig imponert over. 

(Pliiis les det jeg skriver i den tonen det er ment som. Jeg erkjenner at det kan oppleves tvetydig, men min intensjon er høyst vennlig)

Anonymkode: 90b96...c52

[Conal]

Det finner du ut av veldig snart

[AnonymBruker]

Jeg tror vi får ulike livsoppgaver og fødes igjen for å løse disse. Jeg tror også at vi gjenfødes sammen med mennesker vi har kjent og hatt et forhold til tidligere, men at vi kanskje bytter roller- mor og datter kan bli søsken, eller ektefeller kan bli mor og sønn, f.eks. Dette  kan skje fordi de rollene passer bedre til den oppgaven man skal løse.

Jeg var selv til en regresjonsterapeut en gang som tok meg tilbake til et tidligere liv. var veldig sprøtt, jeg var våken hele tiden og helt til stede, men samtidig kom svarene på sprøsmålene hun stilte helt av seg selv, og jeg så dette som minner eller en drøm. 

jeg var alene i en sentraleuropeisk by i middelalderen, foreldreløs. Foreldrene mine hadde dødd i brann. var et hardt liv, klarte meg alene, hadde en sønn og som jeg oppdro alene. etter hvert møtte jeg en mann og vi flyttet sammmen på en liten gård med høner og noen dyr. SØnnen min var blitt voksen og fikk seg en kone og to små døtre. De bodde med oss. Da jeg døde sto jentene ved senga mi, de lignet på mine døtre i dette livet... Etter døden møtte jeg foreldrene mine som ahdde dødd i brann, vi ble gjenforent. De lignet mine besteforeldre i dette livet. Terapeuten spurte om jeg var sint på dem siden de forlot meg (hadde først ikke nevnt brannen for henne).. Men da svarte jeg med en gang: nei, de forlot meg jo ikke, de døde i brann! Jeg hadde alle svarene, liksom. Det rare er at jeg husker jeg som liten var hysterisk redd for at foreldrene mine skulle dø i brann mens jeg sov! Slet med å sove pga det. 

Terapeuten sa at det livet man gjenopplevde først, var et som hadde et budskap til meg nå. Tror det måtte være at man klarer seg på egen hånd uansett... 

Jeg er iaf overbevist om at jeg vandrer videre til nytt liv etter døden.. Men jeg er litt redd for at feilskjær jeg må ha gjrt i dette livet vil straffe seg for meg rundt neste sving, i neste liv...

Anonymkode: 2af1d...55c

[AnonymBruker]

Når jeg dør tenker jeg det er svart, mørkt, finito - ingenting.
Søkte litt svar for noen år siden da foreldrene mine døde, alt for tidlig. I den fæle, triste og sjokkartede sorgen ønsket jeg så inderlig å tro at jeg en gang skulle få se dem igjen, men i løpet av refleksjonene jeg har gjort meg er jeg 99 prosent sikker på at døden er slutten.

Anonymkode: 333d0...175

[Gjest Alkoholist]

Jeg tror ikke det er noe liv etter døden. Vi blir til jord eller aske,som igjen blir til gress, blomster og trær. Sånn fungerer naturen. 

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tror vi får ulike livsoppgaver og fødes igjen for å løse disse. Jeg tror også at vi gjenfødes sammen med mennesker vi har kjent og hatt et forhold til tidligere, men at vi kanskje bytter roller- mor og datter kan bli søsken, eller ektefeller kan bli mor og sønn, f.eks. Dette  kan skje fordi de rollene passer bedre til den oppgaven man skal løse.

Jeg var selv til en regresjonsterapeut en gang som tok meg tilbake til et tidligere liv. var veldig sprøtt, jeg var våken hele tiden og helt til stede, men samtidig kom svarene på sprøsmålene hun stilte helt av seg selv, og jeg så dette som minner eller en drøm. 

jeg var alene i en sentraleuropeisk by i middelalderen, foreldreløs. Foreldrene mine hadde dødd i brann. var et hardt liv, klarte meg alene, hadde en sønn og som jeg oppdro alene. etter hvert møtte jeg en mann og vi flyttet sammmen på en liten gård med høner og noen dyr. SØnnen min var blitt voksen og fikk seg en kone og to små døtre. De bodde med oss. Da jeg døde sto jentene ved senga mi, de lignet på mine døtre i dette livet... Etter døden møtte jeg foreldrene mine som ahdde dødd i brann, vi ble gjenforent. De lignet mine besteforeldre i dette livet. Terapeuten spurte om jeg var sint på dem siden de forlot meg (hadde først ikke nevnt brannen for henne).. Men da svarte jeg med en gang: nei, de forlot meg jo ikke, de døde i brann! Jeg hadde alle svarene, liksom. Det rare er at jeg husker jeg som liten var hysterisk redd for at foreldrene mine skulle dø i brann mens jeg sov! Slet med å sove pga det. 

Terapeuten sa at det livet man gjenopplevde først, var et som hadde et budskap til meg nå. Tror det måtte være at man klarer seg på egen hånd uansett... 

Jeg er iaf overbevist om at jeg vandrer videre til nytt liv etter døden.. Men jeg er litt redd for at feilskjær jeg må ha gjrt i dette livet vil straffe seg for meg rundt neste sving, i neste liv...

Anonymkode: 2af1d...55c

Wow, så spennende! Kan du si hvem denne terapeuten var, og om det hadde noen effekt på livet ditt? Jeg sliter med å ha valgt dette livet, kan ikke for mitt bare liv(!) skjønne at jeg skulle gidde å inkarnere. Leter etter noen som kan ta meg tilbake til andre liv eller livet på andre siden eller noe, så jeg skjønner noe av dette her.

Anonymkode: d4f60...a26

[Anonymburker]

Håper å slippe å oppleve noe mer dritt, i form av eksistens, etter døden.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er noe mer etter døden, kroppen dør, men sjelen lever videre.

Anonymkode: 46ff0...8d7

[Påkrevd]

På 24.10.2019 den 15.40, AnonymBruker skrev:

Jeg tror på Jesus og muligheten for evig liv eller evig fortapelse. Når det er sagt så er det selvsagt frivillig å tro. Det jeg synes er mest fascinerende med ateister er deres evne til å finne mening i livet og utholde motgang. Det er jeg faktisk mektig imponert over. 

(Pliiis les det jeg skriver i den tonen det er ment som. Jeg erkjenner at det kan oppleves tvetydig, men min intensjon er høyst vennlig)

Anonymkode: 90b96...c52

Jeg tror ikke på Jesus (eller noe annet), og jeg føler det som en selvfølge at jeg må gjøre alt jeg kan for å takle vanskeligheter gjennom livet, nettopp fordi jeg tror at dette er alt. Da skal jeg jaggu gjøre det beste ut av det. Vet ikke om jeg hadde stått på like hardt for det livet jeg vil leve om jeg hadde en «hvilepute», som evig liv, reinkarnasjon, paradis e.l. 

Jeg trenger egentlig ikke noe mer mening enn å nyte det mens jeg kan. Det er selvfølgelig ikke noe koselig nå å tenke på at jeg skal dø en vakker dag, men samtidig er det ofte sånn at gamle mennesker ikke tar det så nøye. Har man stort sett fått gjort det man vil, så tenker jeg det vil føles helt greit å rusle om noen tiår. Hvis jeg da kan tenke «Jaggu har det vært en opplevelse, men nå er jeg sliten», så er det helt fint. 

[AnonymBruker]

Merkelig at folk er så ensporet at de kun konsentrerer seg om et evn liv etter døden. Om dette eksisterer må vi jo ha et liv før fødsel også. Ingen etterspør det. 

Det er nok bare den toskete frykten for at folk dør som gjør til at dette et tema enda.

Anonymkode: f8221...01e

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Merkelig at folk er så ensporet at de kun konsentrerer seg om et evn liv etter døden. Om dette eksisterer må vi jo ha et liv før fødsel også. Ingen etterspør det. 

Det er nok bare den toskete frykten for at folk dør som gjør til at dette et tema enda.

Anonymkode: f8221...01e

Klart vi har et liv før fødsel, som sjel kan man ikke dø.

Anonymkode: d4f60...a26

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Wow, så spennende! Kan du si hvem denne terapeuten var, og om det hadde noen effekt på livet ditt? Jeg sliter med å ha valgt dette livet, kan ikke for mitt bare liv(!) skjønne at jeg skulle gidde å inkarnere. Leter etter noen som kan ta meg tilbake til andre liv eller livet på andre siden eller noe, så jeg skjønner noe av dette her.

Anonymkode: d4f60...a26

Hun het May Irene wikeby, holder til i Oslo. Uff, det hørtes leit ut at du synes ting er så tungt! Er det noe du vil snakke om, så kan jeg gjerne lytte.. ::) klem

Anonymkode: 2af1d...55c

[Rottenikken1]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klart vi har et liv før fødsel, som sjel kan man ikke dø.

Anonymkode: d4f60...a26

Bibelen er helt klar på dette området. Bibelen sier ikke at «Gud blåste inn i mannens nese og mannen FIKK en sjel. Nei  det sårt enkelt «Gud blåste inn i mannens nese og mannen BLE en levende sjel». Esiekiel ble inspirerer til å skrive at «den sjel som synder den skal dø» 

læren om en udødelig sjel kan spores tilbake til det gamle Babylon og er en ubibelsk lære  

BIBELENS SVAR  

Han utånder* og vender tilbake til jorden.+Den dagen forsvinner hans tanker. -salme 146:4

For de levende vet at de skal dø,+ men de døde vet slett ingen ting. Forkynneren 9:5

Alt du kan gjøre med din hånd, det skal du gjøre med hele din kraft. For i graven,* som du går til, er det verken arbeid eller planlegging eller kunnskap eller visdom. - Forkynneren 9:10

Etter at han hadde sagt dette, la han til: «Vår venn Lạsarus har sovnet,*+ men jeg drar dit for å vekke ham.» 12  Da sa disiplene til ham: «Herre, hvis han sover, kommer han til å bli frisk.» 13  Jesus hadde snakket om at han var død, men de trodde at han snakket om vanlig søvn. 14  Da sa Jesus rett ut: «Lạsarus er død. - Johannes 11:11-14

 

bibelen forteller ingenting om at lasarus hadde vært feks i himmelen eller et annet sted, evt blitt omdannet til en annen livsform eller at lasarus kunne huske noe fra da han var død. 

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klart vi har et liv før fødsel, som sjel kan man ikke dø.

Anonymkode: d4f60...a26

Ja, klart det😂

Anonymkode: f8221...01e