Jump to content
AnonymBruker

"alle" hakker på oppdragelsen min

Recommended Posts

AnonymBruker
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare få ut frustrasjonen her. Her om dagen snakket jeg med moren min angående dattera mi. Jeg trengte litt råd, for hun har vært veldig viljesterk i det siste. 

Og sa sier moren min "ja hun får jo stort sett gjøre som hun vil, gjør hun ikke..? Tenkte på grensesetting".. Hun har sagt dette et par ganger før. 

Men det er jo ikke sant. Vi har tilbragt mye tid sammen, så hun burde jo ha sett det til nå. 

Det er ting hun må, om jeg må bruke fysisk makt. Pusse tenner, dusje, kle på seg, skifte.. Har vi det travelt, må jeg bare gjøre det. Har vi god tid, finner jeg ofte på en god løsning. Men hvis ungen hadde fått bestemme, hadde hun gått i samme pysj hele uka, nugatti i håret og hull i tennene. 

Jeg blir så provosert. Også er det familien til mannen min som stadig sier at "oj hun legger seg så tidlig!", "bare sunn mat, gi henne litt kjeks".. (hun legger seg kl 2000, og må spise middag før dessert. Og vi har ofte dessert). 

Jeg er usikker på meg selv og tar dette innpå meg. Jeg har rutiner, og tels det virkelig, får jeg ting til å skje. Men jeg bruker tid på å lytte etter hva dattera mi faktisk vil, og mange ganger vil hun f. Eks. Ikke pusse tenner fordi hun vil leke. Og da sier jeg at vi pusser først, og leker etterpå. Det går som oftest greit. Vi bruker tilknytningsomsorg osv.. 

Dattera vår er snart 2.5, foran andre er hun stille, sjenert og blir etter en stund varm i trøya,men viser ikke sinte følelser osv.. Hjemme med meg, er det hele følelsesspekteret.

Jeg blir bare så provosert, for hvorfor skal de hakke på hvordan jeg er med jenta mi. For foreldrene mine tenker jeg at jeg er for slækk, men for svigers er jeg Stalin. 

Hvordan skal jeg tilnærme meg dette :(

Anonymkode: 30859...fb9

Dere bruker tilknyningsomsorg og bruker tid på å lytte etter hva hun selv vil... Sikkert bra det, men hva med omsorg og grenser? Pass på at du ikke forstår barnet «ihjel» og våg å vise at du er forelderen.  Er nesten mest imponert over at dere har tenkt over barneoppdragelsen og voila... vi satser på tilknyningsomsorg! 

Anonymkode: f0ab2...06b

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere bruker tilknyningsomsorg og bruker tid på å lytte etter hva hun selv vil... Sikkert bra det, men hva med omsorg og grenser? Pass på at du ikke forstår barnet «ihjel» og våg å vise at du er forelderen.  Er nesten mest imponert over at dere har tenkt over barneoppdragelsen og voila... vi satser på tilknyningsomsorg! 

Anonymkode: f0ab2...06b

Jeg er helt enig med deg, det får være grenser til å snakke om ting og føle seg i hjel. Men vi har ikke planlagt oppdragelsesmetode nei, men vi liker tio gruppa på fb, leser bøkene til Hedvig Montgomery og liker dem godt. Ikke putt ord i munnen på meg. 

Anonymkode: 30859...fb9

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Du må rett og slett stole på deg selv Ts! Ikke tenk altfor mye heller, den fellen går mange foreldre i i dag. Bruk sunn fornuft, gi barnet mye kjærlighet og omsorg og sett tydelige grenser. 

Det er dere foreldre som bestemmer ting som leggetider, at barnet skal spise middag før dessert og den type ting. Hvis foreldre eller svigerforeldre kommenterer så sier du klart ifra at sånn velger dere å gjøre det, ferdig med det. 

Klem fra tobarnsmamma og barnehagelærer❤️

Anonymkode: b3f83...77c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Albbas
4 hours ago, AnonymBruker said:

Nope har barn selv, og alt det andre du antar er også feil. Bare vent å se når kommende generasjon er voksne hvordan de vil takle samfunnet. Dagens foreldre tar altfor mye ansvar for barna, såpass at de ikke vil klare motgang. Og hersketeknikker som kjære deg er idioti. 

Anonymkode: faab7...d8c

Dette her har vel alle generasjoner drevet på med, rakket ned på oppdragelsen til den yngre generasjonen og innbilt seg at alt var så mye bedre før. Intet nytt under solen, altså. 

Dagens foreldre prøver hvertfall! De leser seg opp, spør om råd og tar mer gjennomtenkte valg enn "bestemora mi gjorde slik, så dette er sikkert bra". 

Stol på deg selv, ts. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Så lenge du får til at barnet ditt slutter med bleie i god til før 3,5 år (helst i god tid før 3 år), at du er streng på kosthold og lager all maten fra bunnen i tillegg til å sette grenser, gi kjærlighet og ha lest alt om tilknytning og barneoppdragelse og bruker kunnskapen i praksis, så går det bra. Da blir du ikke kritisert av barnevernet. Du blir sikkert aldri meldt en gang. 

For ikke å glemme å sette seg inn i barnets følelser og møte følelsene på en god måte, samtidig som du tar ledelsen i foreldrerollen på en positiv og trygg måte. 

Anonymkode: 5a222...b2c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
49 minutter siden, Albbas skrev:

Dette her har vel alle generasjoner drevet på med, rakket ned på oppdragelsen til den yngre generasjonen og innbilt seg at alt var så mye bedre før. Intet nytt under solen, altså. 

Dagens foreldre prøver hvertfall! De leser seg opp, spør om råd og tar mer gjennomtenkte valg enn "bestemora mi gjorde slik, så dette er sikkert bra". 

Stol på deg selv, ts. 

Nå er ikke de som har barn i dag yngre generasjon, de er på min alder. Jeg bare mener at de fleste foreldre er for slække og lar barna bestemme det meste. Det er ikke bra for fremtiden til barna. 

Anonymkode: faab7...d8c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge du får til at barnet ditt slutter med bleie i god til før 3,5 år (helst i god tid før 3 år), at du er streng på kosthold og lager all maten fra bunnen i tillegg til å sette grenser, gi kjærlighet og ha lest alt om tilknytning og barneoppdragelse og bruker kunnskapen i praksis, så går det bra. Da blir du ikke kritisert av barnevernet. Du blir sikkert aldri meldt en gang. 

For ikke å glemme å sette seg inn i barnets følelser og møte følelsene på en god måte, samtidig som du tar ledelsen i foreldrerollen på en positiv og trygg måte. 

Anonymkode: 5a222...b2c

Hun har faktisk sluttet helt med bleie nå, 2.5 år. Men nå er nok barn veldig forskjellige:) Leser nok ikke alt heller, men en del. Er i god kontakt med helsestasjonen, og gjør det jeg kan for at jenta vår skal ha det bra og utvikle seg på en sunn måte. Lager til og med det meste av maten fra bunn, men noen ganger orker jeg ikke, også blir det pose saus. 

 

Anonymkode: 30859...fb9

Share this post


Link to post
Share on other sites
Albbas
3 hours ago, AnonymBruker said:

Nå er ikke de som har barn i dag yngre generasjon, de er på min alder. Jeg bare mener at de fleste foreldre er for slække og lar barna bestemme det meste. Det er ikke bra for fremtiden til barna. 

Anonymkode: faab7...d8c

Har ingenting å si, det samme sa de for 50 år siden. Foreldre har "alltid" vært dårlige, og man har alltid vært bekymret for fremtiden til barna. 

Dagens barn har langt større utfordringer å møte i fremtida, enn det som skyldes oppdragelse. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det har blitt sagt mange ganger, men stol på deg selv og lukk ørene for kommentarer fra foreldregenerasjonen! Bare si ja og ha og gjør det på din måte. De kommer aldri til å bli helt fornøyde uansett. Det er 20-30 år siden de hadde små barn, og de har som regel glemt veldig mye av hvordan det er, de husker bare glansbildet.

Er det noen andre du kan snakke med, andre som har små barn, eller helsesøster? Hjelper å omgås litt ulike folk, og se at alle gjør ting litt forskjellig. Det fins ingen fasit på barneoppdragelse, selv om det er selvsagt er noen ting som er generelle. Jeg synes det høres ut som du gjør en god jobb, TS! Og den kommenteringen roer seg jo litt ned når barna blir større, som regel.

Anonymkode: 3b26d...f50

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
7 timer siden, Albbas skrev:

Har ingenting å si, det samme sa de for 50 år siden. Foreldre har "alltid" vært dårlige, og man har alltid vært bekymret for fremtiden til barna. 

Dagens barn har langt større utfordringer å møte i fremtida, enn det som skyldes oppdragelse. 

Vet du hvor mange i den såkalte 90 og 00 generasjonen som sliter psykisk? Veldig mange, mange fordi de ikke er forberedt på voksenlivet. De får angst og depresjon av å ha kjærlighetssorg, av å skulle ta eksamen, de takler det ikke, de har ikke lært naturlige reaksjoner på ting at det er normalt å grue seg, normalt med motgang osv. Og verre tror jeg det blir enda. 

Anonymkode: faab7...d8c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Kan du ikke bare si det som det er?

»Jeg har besteforeldre på hver side som hakker på meg - og har fullstendig forskjellige oppfatninger om alt jeg gjør galt. Jeg er ikke interessert i deres meninger, og diskuterer eventuell oppdragelse sammen med helsestasjonen som har kompetanse. Dette er siste gangen jeg orker å høre på negative tilbakemeldinger». 

 

Anonymkode: 7d728...f19

Share this post


Link to post
Share on other sites
Zoey

Jeg er ganske fast i regler. Barna får ikke løpe rundt og rope, men må følge folkeskikk og bruke innestemme, sitte stille og følge med. Ofte betyr det at jeg kun følger med på ungene (for eksempel nylig i barnedåp i kirken) enn på det som skjer. At et par på rett over året vandrer litt i midtgangen i kirken og ser med store øyne på det som skjer, synes jeg (og kanskje andre) er helt greit og kanskje også søtt. Men når barna blir eldre, snakker, bråker, vinker eller krever oppmerksomhet er det bare irriterende. Har ikke skjedd mine, men skjer det så er det rett ut. 

Bilbelte, pusse tenner, kle oss etter været og anledning, børste hår osv er ikke valg. Det skal gjøres. Og ofte må det gjøres fort og til visse tidspunkt når man skal rekke jobb eller andre ting. 

Vi har også endel husregler som kanskje er spesielle for vårt hjem, eller for våre barn, men det er fordi det passer oss best slik. 

Likevel, så kan jeg nok virke myk for mange. Og har fått høre fra andre voksne familiemedlemmer at jeg ikke kan la barna gjøre som de vil i tilfeller hvor jeg har latt dem gå fra bordet tidlig (alt jeg krever er at de har spist en fornuftig porsjon, og at de spør pent), at jeg spør om de vil ha denne og denne genseren? At jeg spør om jentungen vil ha musefletter eller hestehale i dag. Eller at jeg sier fra "Nå er det ti minutter til vi skal pusse tenner og legge oss.. Nå er det fem minutter.. Nå går vi straks og pusser tenner og NÅ skal det skje.".

Jeg har også latt barna forhandle om det er greit og passer oss sånn. Jeg har bedt et barn rydde bordet fordi familien skal dekke bordet nå. Barnet ber om å få gjøre ferdig tegningen sin, og jeg vet at det er 20 minutter til middagen er klar, så jeg sier greit, du kan tegne en stund til. 

For meg handler ikke sidde tingene (som med tegningen) om at jeg skal gi etter, eller barnet skal bestemme. Men at barna mine skal kunne få komme med ønsker, og forespørsler, som jeg kan si ja til dersom det lar seg gjøre. Og jeg tenker at det er greit å dyrke frem unger med selvstendige ønsker og meninger, som kan lære at alle kan ha litt runde kanter eller "gi seg" i blant. De lærer jo bedre av det de erfarer, enn av det de blir fortalt. 

Om det samme barnet ikke er ferdig å tegne en liten stund etter, eller ikke vil rydde av når vi må fordi maten straks er klar, da er det ikke rom for forhandling. Trolig rom for forklaring "Vi trenger plassen til maten nå, det må ryddes bort." og kanskje også rom for trøst/kompromiss "Men du kan fortsette når vi er ferdige med å spise." 

Målet mitt er ikke å statuere eksempel på at MAMMA BESTEMMER ALLTID, men at alle skal ha rom for å ha det bra i huset/hjemmet/barnehagen/restauranten/kirka. Og at mamma bestemmer ofte.

Dette er ting andre ser oftere av meg rundt barna mine enn hvordan jeg håndterer hele gjengen som skal stelles til barnehage og skole på morgenen, eller hvordan jeg håndterer trass fra den minste til vanlig osv. 

Så da er det lett å si at jeg er for myk, eller jeg er for ettergivende. Spesielt fordi de situasjonene hvor akkurat denne tanta ser oss, er gjerne høytid, fest, fridager med høyt tempo og mye gjester. Noe som kan gjøre at små barn lettere trasser og eldre barn lettere forsøker å få omgå regler og rutiner (fordi det allerede er brutt en hel masse rutiner). Og jeg vet at jeg har kortere lunte i sånne tilfeller og trolig er skurk nr 1 til å ha lært barna mine til å ha kortere lunte i samme situasjoner... Ting jeg burde bedt om råd til å håndskes bedre. 

Mitt tips er å lytte mest til deg selv. Men du skriver at du bad henne om råd. Da må du også tåle at rådet kanskje ikke faller i smak. Og det er godt og fornuftig å be om råd fra andre rundt seg. Og like fornuftig er det å ikke akseptere råd som allmenn sannhet, men å reflektere litt rundt hvordan rådet passer deg og din familie før du forsøker. 

Også husk at din mor ikke ser alt som skjer. Så ikke la kritikken gå for mye innpå deg. Men du kan gjerne smake litt på om det er en sannhet i det. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Zoey

PS, TS... Du skriver at du bad om råd fordi datteren din på 2,5 har vært ekstremt viljesterk i det siste. 

Det er faktisk helt vanlig. Det er frustrerende og tungt, og aldeles normalt. Det er ikke alle barn som har klassiske trassanfall. Noen blir mutte og sure, noen kan bli rasende skriksinna, og noen kan låse seg helt (som å kjempe i mot ved tannpuss med hyl og all makt). 

Og dette er ikke et råd. Det er trøst mens du står i det. Dette er ikke nødvendigvis noe som vedvarer. Og det er ikke et "problem". Det er utvikling, og en sunn og god utvikling. De oppdager sin egen vilje, de oppdager at de har litt råderett over kropp og hverdag og de tester. Og de tester. Og de har gjerne hundre ganger mer følelser og ønsker enn de klarer å kommunisere ut til oss i denne alderen. Da kan det bli hyl. 

Fortsett løpet du kjører. Du må stå i noen kamper med sta unger, et barn som ikke vil, et barn som nekter å høre. Men du kan ikke gi deg, for de skal gjennom dette for å lære seg hvorfor de må høre etter (før trassingen har man ofte medgjørlige barn som liker å gjøre mamma og pappa glade ved å utføre beskjeder som de nettopp har klart å forstå - som også er et skritt på å vokse opp. Ikke sunt å bli stuck i den fasen heller, selv om det hadde vært behagelig). 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...