Jeg takler snart ikke mer!!!

[AnonymBruker]

Hele livet har jeg fått bekreftet at jeg ikke er bra nok. Dette er IKKE fordi jeg mene alt er andres ansvar, men poenget med tråden er at jeg hater meg selv mer og mer. I gymen på skolen, den gang, så ble jeg alltid en av de siste utvalgte. 

Slet med å få venner fra barnehagealder.

På ungdomsskolen prøvde jeg å ha selvinsikt og tenke at JeG kanskje skulle være mer imøtekommende, men fikk beskjed om å gå når keg oppsøkte andre.

så veldig frem til å starte på videregående, med dette året ble verre enn ungdomsskolen. Ei i klassen fant jo ut at jeg lett kunne mobbes og hun klarte å få med seg flere fra samme videregående på dette. 

Så tok jeg folkehøgskole, der også klarte jeg å få en hater. Var ikke slik at alle begynte å hate meg, men fikk alltid mot meg noen. Dette var ei som gikk over ens med alle, men selvfølgelig ikke meg. Jeg bodde nemlig på rom med ei, men denne jeg bodde på rom med ble venninne med hun andre, og hun sørget jo for at jeg måtte flytte ut. 

Så fullførte jeg videregående...påbygg og hadde et helt greit år. Følte jo på at de andre på min alder begynte på uni, mens jeg gikk på vdg liksom.

Så begynte jeg å søke jobb da og fikk min første sommerjobb i en alder av 20. Sjefen var kjent for å være sur. Jeg ble satt til alt arbeidet mens sønnen til venninna hennes (sønnen gikk i min klasse på skolen) fikk gjøre så godt som ingenting, hab bare fikk betalt. Hun hadde litt mer status enn hva jeg hadde. Hun var ute etter å trekke meg i lønn hele tiden, hun fant alltid en grunn. Alt fra at jeg jobbet for sakte, eller at jeg tok for mye pauser. Eneste som skjedde var jeg en gang bare ville ha en banan til frokost fordi jeg ikke rakk å spise frokost en morgen, men dette tok hun som pause og ville trekke meg i lønn. I tilegg viste jeg aldri vaktene mine, og når jeg spurte så tok hun en lapp og skrev 3 timer hver dag? Følte ikke hun så på meg som noe seriøst...dette er 7 år siden da.

Så stryker jeg i matteeksamen og må bruke sommeren på å pugge. Må bli i jobben litt til liksom. Jobbet i skikkelig mannsdominert miljø, og jobbne krevde bare kurs.

Så klarer jeg endelig å få ny jobb, men føler meg gammel i jobben da mange er 16-20 av de norske. De på min alder og eldre er utlendinger, de får seg jo ikke annet pga deres evt utdannelse er ikke godkjent i Norge. 

Så tar jeg noe nytt, får så mye kritikk og har vært der i 3 år nå. Mens de andre kolloegene får skryt, høyere lønn eller høyere stillinger så forblir jeg på stedet hvil. De synes ikke jeg gjør en god nok jobb til å få høyere lønn enn nødvendig heller. Jeg får alltid en tilbakrmeliding som er negativ. Jeg smiler ikke nok, jeg er for sjenert, jeg kan være uhøffelig, jeg virker uinteressert og alt egentlig. 

Når man hele et går der og ikke føler man er ønsket i det hele tatt.....hvordan bygge selvtilliten da??? 

Merker det også i dating verden, menn liker meg. Også de jeg liker, de er alltid i itiativtakere. Men, det virker som de ungår å være med meg i sosiale sammenhenger....vi møttes alltid alene, de hadde avtaler med gjengene sine for seg selv. Jeg hadde aldri sex, fordi jeg ikke ville sitte med følelsen av å være utnyttet,..

Anonymkode: f95bd...61a

[AnonymBruker]

Det er kanskje måten du ser og snakker om deg selv på som gjør det. Ikke vær så navlebeskuende. Folk rundt deg klarer ikke slike mennesker. Jeg vil råde deg til å begynne å snakke med andre og vise interesse for disse. Ingen liker mennesker som synes synd på seg selv.

Anonymkode: 1dc2d...cad

[AnonymBruker]

Du må bare bite i det sure eplet, og prøve å ta til deg det de sier. Det virker som om at alt er konstruktiv kritikk, og det bør du ta seriøst. 

 

Hva er det de gode kollegene dine har fått skryt for? Kan du klare dette også? Da gjør du dette, i det stille, uten å prøve å hevde deg over disse.

 

De andre sakene som du nevner om deg er ikke bra, dersom det er tilbakemeldinger du har fått høre på jobben. Du må ha et skille på hvem du er på jobb, og hvem du er privat. Du kan gjerne være uhøflig privat, men ikke på jobb. 

 

Det med å smile kan øves opp. Finn en notatblokk og tenk hver dag og hvilke tre ting du kan være takknemlig over. Gjør det til en rutine å tenke over det på kveldene. Da begynner hjernen din etter hvert å tenke over dette på dagtid, og du smiler kanskje mer. Du bør også prøve å smile når du går forbi personer. Spesielt de du jobber med. Selv om du ikke liker dem så godt.

 

Det med å være sjenert går det også an å øve opp. Øv deg på å se folk i øynene, og å gå rakrygget. Så prøver du å tenke over noen få samtaleemner på forhånd, til når du møter folk. Været er en god begynnelse man kan snakke om alle med. 

 

Det kan hende det hadde vært bra for deg å bytte jobb? Til noe du trives mer med?

 

Jeg vil også oppfordre deg til å gå til en psykolog. Det at du ikke skiller mellom nåværende arbeidstid, altså hvordan du har det på jobb, og hvordan du hadde det i din første sommerjobb og lengre tilbake i tid, gjør at jeg får på følelsen av at du har mange ting du burde få pratet mer om med noen som vil lytte! Jeg tror du trenger det!

 

Anonymkode: f8722...2b2

[Gjest Warrior]

Prøv å hev hodet, gi mer faen, og ikke hat deg selv. Mobbing på skolen må man bare prøve å legge bak seg. Det er ikke enkelt, men du kan tenke hvem har ikke opplevd mobbing på skolene? Det er ikke mange som aldri har opplevd mobbing. Jeg ble også mobbet i barneskolen og litt i ungdomsskolen.

Det er alltid noe folk skal hakke på. Enten ser de ett lett offer, eller så skal de være så tøff og frekk så mulig for de tror de blir tøff av å mobbe, eller de føler seg truet/er sjalu på offeret. 

Sånn er voksne også. Typisk blant voksne er at de hakker ned på folk som ser så bra ut. 

Å sitte å synes synd på seg selv eller hate seg selv gjør ikke ting bedre. Det hjelper å heve hodet, like seg selv, gi faen i hva andre mener om deg, og smile mye. Smilende personer er lett å bli glade i og de som har godt humør smitter det gode humøret over til andre. Ikke la tullinger få presse deg ned. Er jobben helt grusom? for det finnes arbeidsplasser som ødelegger folk, så kom deg bort der i fra. Finn deg en annen jobb du kan trives bedre med, og si takk og farvel til den gamle jobben mens du viser fingeren til de. 

Hvis at DU er en sterk person som ikke lar deg knekke av voksne folk som ikke har noe annet å gjøre enn å være frekk og ekkel mot andre💪🏻

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du må bare bite i det sure eplet, og prøve å ta til deg det de sier. Det virker som om at alt er konstruktiv kritikk, og det bør du ta seriøst. 

 

Hva er det de gode kollegene dine har fått skryt for? Kan du klare dette også? Da gjør du dette, i det stille, uten å prøve å hevde deg over disse.

Jeg vetikke om det ligger i meg. De andre faller det så naturlig for skulle man tro. Heve meg over hvem? Jeg gidder ikke å konkurrere mot kollegaene nei. 

De andre sakene som du nevner om deg er ikke bra, dersom det er tilbakemeldinger du har fått høre på jobben. Du må ha et skille på hvem du er på jobb, og hvem du er privat. Du kan gjerne være uhøflig privat, men ikke på jobb. 

Dette med å skille skjønner jeg ikke. Jeg sitter ikke på jobb og sier uff og stønn liksom. Det går ikke på uhøffelighethet, har aldri vært ufin mot kunder. Det går mer på at jeg ikke er imøtekommende nok, jeg klarer ikke smalltalke. Jeg vet ikke når det er min tur til å prate. Altså, jeg vet når vi er to personer, men når noen snakker så kommer jeg aldri til for det blir bare de som snakker med hverandre. 

Det med å smile kan øves opp. Finn en notatblokk og tenk hver dag og hvilke tre ting du kan være takknemlig over. Gjør det til en rutine å tenke over det på kveldene. Da begynner hjernen din etter hvert å tenke over dette på dagtid, og du smiler kanskje mer. Du bør også prøve å smile når du går forbi personer. Spesielt de du jobber med. Selv om du ikke liker dem så godt.

Jeg liker kollegaene, men ja, jeg synes det er vanskelig å smile til randoms på gata når de bare glor surt tilbake.

Det med å være sjenert går det også an å øve opp. Øv deg på å se folk i øynene, og å gå rakrygget. Så prøver du å tenke over noen få samtaleemner på forhånd, til når du møter folk. Været er en god begynnelse man kan snakke om alle med. 

 

Det kan hende det hadde vært bra for deg å bytte jobb? Til noe du trives mer med?

 

Jeg vil også oppfordre deg til å gå til en psykolog. Det at du ikke skiller mellom nåværende arbeidstid, altså hvordan du har det på jobb, og hvordan du hadde det i din første sommerjobb og lengre tilbake i tid, gjør at jeg får på følelsen av at du har mange ting du burde få pratet mer om med noen som vil lytte! Jeg tror du trenger det!

 

Anonymkode: f8722...2b2

 

Anonymkode: f95bd...61a

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Kvelertak skrev:

Prøv å hev hodet, gi mer faen, og ikke hat deg selv. Mobbing på skolen må man bare prøve å legge bak seg. Det er ikke enkelt, men du kan tenke hvem har ikke opplevd mobbing på skolene? Det er ikke mange som aldri har opplevd mobbing. Jeg ble også mobbet i barneskolen og litt i ungdomsskolen.

Det er alltid noe folk skal hakke på. Enten ser de ett lett offer, eller så skal de være så tøff og frekk så mulig for de tror de blir tøff av å mobbe, eller de føler seg truet/er sjalu på offeret. 

Sånn er voksne også. Typisk blant voksne er at de hakker ned på folk som ser så bra ut. 

Å sitte å synes synd på seg selv eller hate seg selv gjør ikke ting bedre. Det hjelper å heve hodet, like seg selv, gi faen i hva andre mener om deg, og smile mye. Smilende personer er lett å bli glade i og de som har godt humør smitter det gode humøret over til andre. Ikke la tullinger få presse deg ned. Er jobben helt grusom? for det finnes arbeidsplasser som ødelegger folk, så kom deg bort der i fra. Finn deg en annen jobb du kan trives bedre med, og si takk og farvel til den gamle jobben mens du viser fingeren til de. 

Hvis at DU er en sterk person som ikke lar deg knekke av voksne folk som ikke har noe annet å gjøre enn å være frekk og ekkel mot andre💪🏻

Det er ikke slik at jeg har vlitt mobbeoffer over alt enn hvor jeg har vært. 

Det byttes en del sjefer på jobben min nå, og i dag begynte en ny fyr, som tydeligvis var fra litt høyere klasse. Kan tenke meg aånn type Holmenkollen. Han håndhilser og er høffelig. Men så sier han at jeg ikke ser ut fordi jeg ikke er sminket?! Han spør om jeg har vært på fylla og sier at han ikke vil ha ansatte som går på fylla dagen før jobb. Jeg er avholds. Han så sikkert bare på meg som ei innflytter arbeiderdame da  han sier at neste gang vil han ha meg mer velstelt på jobb og at jeg må sminke meg. Ingen har noen gang klaget på dette før. Jeg hadde også pause da han kom, fordi kollegaene mine sa at det passet fint at jeg tok pause da, men han mente jeg satt der og var lat.

Anonymkode: f95bd...61a

[AnonymBruker]

Ikke for å være lite medfølende, men du har hatt et ganske vanlig liv. Og det høres litt ut som du er litt lat når det kommer til jobb. Feks man kan ikke få en ekstra pause fordi man ikke rakk frokost liksom. 

Anonymkode: e0bcd...b06

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for å være lite medfølende, men du har hatt et ganske vanlig liv. Og det høres litt ut som du er litt lat når det kommer til jobb. Feks man kan ikke få en ekstra pause fordi man ikke rakk frokost liksom. 

Anonymkode: e0bcd...b06

Det var når jeg var 20 for 7 år siden. Sånn ellers har jeg hatt ekstravakter, jobbet overtid og ikke fått pausene mine. De siste årene. 

Anonymkode: f95bd...61a

[Gjest Warrior]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke slik at jeg har vlitt mobbeoffer over alt enn hvor jeg har vært. 

Det byttes en del sjefer på jobben min nå, og i dag begynte en ny fyr, som tydeligvis var fra litt høyere klasse. Kan tenke meg aånn type Holmenkollen. Han håndhilser og er høffelig. Men så sier han at jeg ikke ser ut fordi jeg ikke er sminket?! Han spør om jeg har vært på fylla og sier at han ikke vil ha ansatte som går på fylla dagen før jobb. Jeg er avholds. Han så sikkert bare på meg som ei innflytter arbeiderdame da  han sier at neste gang vil han ha meg mer velstelt på jobb og at jeg må sminke meg. Ingen har noen gang klaget på dette før. Jeg hadde også pause da han kom, fordi kollegaene mine sa at det passet fint at jeg tok pause da, men han mente jeg satt der og var lat.

Anonymkode: f95bd...61a

Han høres merkelig ut. Husk det er ikke du som er problemet. Det er han som har et problem for det er ikke vanlig å oppføre seg sånn mot ansatte.