Dere ned selvmordsforsøk bak dere

[AnonymBruker]

Hvordan har dere det nå? At dere overlevde av en grunn. Ville dere dø? Hvordan er livet nå? 

Anonymkode: 391d1...46a

[AnonymBruker]

Året etter forsøket var jeg forbannet på personen som oppdaga og redda meg. Nå er det gått 4-5 år og med masse samtaleterapi og litt medisiner er jeg kommet meg ut av depresjonshelvetet. I dag har jeg det kjempebra og kan ikke få takket personen, som oppdaga og redda meg, nok. 

Anonymkode: 4fdf6...d6d

[AnonymBruker]

11 år siden jeg prøvde siste gang. Ja, jeg ønsket å dø. Hadde det så vondt at jeg ikke klarte å bære alt alene. Men fikk hjelp å i dag takler jeg livet godt. Ingen selvmordstanker lengre.

Livet er supert. Utrolig glad jeg ikke klarte det. Har en herlig sønn, flott samboer, god jobb og trives i livet med alle opp og nedturer som hører til. 

Det har ikke vært lett å komme hit, men jeg er stolt av meg selv og evig takknemlig for hjelpen jeg fikk og de menneskene jeg har rundt meg i dag. 

Anonymkode: 59de5...448

[AnonymBruker]

Er nok litt bedre, men ikke mye. Jeg hadde ingen særlig god grunn til å gjøre det utenom at jeg var veldig lei av livet. Så ikke poenget med å leve, masse som gikk galt og følte jeg bare var til bry for de rundt meg. 

Måtte på sykehus og fikk hastetime til DPS, men jeg endte opp med å slutte før det kom noen vei fordi jeg følte ikke at jeg fortjente hjelp og jeg igjen var til bry ved å bli oppdaget. 

Skal nok aldri prøve det igjen, men jeg har fortsatt et lite ønske om å ikke leve lenger. 

Anonymkode: e3e7f...301

[AnonymBruker]

Det er rett over to år siden sist, og jeg hadde det bedre en lang periode. Nå i det siste er jeg nokså tilbake der jeg var. Tror nok ikke jeg kommer til å forsøke på ny, men tenker ofte på det og skulle vel aller helst ønske at jeg aldri hadde eksistert. 

Men det kommer å går, er bare veldig mye som ikke går så bra akkurat nå. Forhåpentligvis går det over igjen om en stund, og ting blir bedre. 

Anonymkode: 9726b...6ad

[AnonymBruker]

Sist var i februar. Jeg er ikke frisk og sliter fortsatt veldig, men går i behandling. 

Anonymkode: 5dc1b...42f

[AnonymBruker]

Vi har ikke lov til å diskutere dette på kg.

Anonymkode: af1ac...bc9

[AnonymBruker]

hadde så mange forsøk at jeg ikke husker hvor mange en gang, var helt ute av meg tidligere. Jeg ville dø på den tiden. Nå er dette litt over 2 år siden og jeg har ingen forsøk og ikke noen selvmordstanker lengre. Har ikke lyst til å dø lengre. Jeg trodde virkelig ikke at jeg skulle bli så mye bedre, var deprimert og suicidal i 11 år, fra ungdsomstiden. Nå er jeg mye mye friskere, og livet går faktisk fremover.

Det er faktisk mulig å bli bedre, selv om man ikke tror det selv.

Anonymkode: 1ae09...034

[AnonymBruker]

Mitt forsøk ble stanset fordi det var ganske halvhjerta. Greia var at jeg aldri hadde noe ønske om å dø, jeg klarte bare ikke å leve lenger. Etterpå fikk jeg hjelp, og lærte at jeg faktisk ikke trenger å takle alt helt selv. Det å få hjelp og oppleve at folk brydde seg om meg var en helt fantastisk følelse, og ga meg håp om at det ville være mulig å ha et liv jeg kunne leve med. Jeg fikk også hjelp til å kutte ut alle de som bare dro meg ned, bl.a mine foreldre.

Det er mange år siden, og jeg har det relativt bra. Jeg har mann, barn og venner, og jeg er frisk nok til å ha et distansert forhold til min mor. Jeg er ufør siden psyken min er for fucka til at jeg takler å jobbe, men jeg driver med en del frivillig arbeid.

Anonymkode: df657...6f7

[AnonymBruker]

Mine forsøk har vært i kriser. Heldigvis går kriser over, og jeg er glad for at jeg ikke mistet livet over noe som går over. Også er jeg veldig lettet over at jeg ikke har fått varige mén.

Anonymkode: 4df77...162

[AnonymBruker]

Jeg har det helt fint idag. Jeg ble skuffet på personen som tilkalte ambulansen og hjalp meg. Jeg snakket ikke med den personen på 5 dager. Da sende jeg en mld og takket for hjelpen. Vi hadde ett strålende vennskap i mange år både før og etter forsøket mitt. Nå er personen død og jeg savner han hver eneste dag.

Jeg kommer aldri til å forsøke noe sånt igjen. Jeg vet at livet kan bli bra igjen og jeg skulle komme ned i en bølgedal igjen.

Anonymkode: 57770...c27

[AnonymBruker]

Har lenge levd med kronisk suicidalitet og har mange forsøk bak meg. Det er over ett år siden sist nå og det er sjeldnere og sjeldnere at jeg får slike tanker. Mest fordi jeg etter hvert har gitt opp fordi selv om jeg ikke vil leve så har jeg ikke turt å dø. Med unntak av et par ganger hvor det var flaks at jeg ble reddet så har jeg ringt etter hjelp selv fordi dødsangsten/overlevelsesinnstinktet har tatt overtak når jeg har kjent at bevisstheten har begynt å komme. Alle forsøkene mine har vært impulsive, men planleggingen av at det før eller siden skulle skje har vært der nesten hele tiden. Nå går det noe bedre så det er ikke like intenst lenger, men jeg er alltid redd for tilbakefall for når jeg blir akutt suicidal så havner jeg i en slags transe og det har vært alvorlige forsøk hvor jeg sist gang måtte legges i respirator. 

Anonymkode: 7786b...5a2

[AnonymBruker]

Man kan ha hatt tanker eller planer om noe annet som ikke er mulig å utføre i den situasjonen man er i. 

Anonymkode: 5dc1b...42f

[AnonymBruker]

ingen enda dessverre. så lurer på det samme som ts. 

Anonymkode: 855d3...8de

[AnonymBruker]

Værre... mistet samboer,hus og venner dessverre. Tar en dag om gangen og håper det ikke blir flere runder ! 

Anonymkode: 0da7f...20d

[Edie]

Ryddet for avsporinger og selvmordstanker, samt svar til dette.

Edie, adm.