Sophie Elise

[Pust]

Zenhouse skrev (3 timer siden):

Jeg regnet med at foreldrene var i Oslo og passet lille, i det som skal være «hjemme-omgivelser». Men siden han har sett snø for første gang ( 6 mnd!) , så må det jo bety at han er i Harstad da. Eller snør det i Oslo nå? 

Stakkars liten gutt, det virker som et rastløst og utrygt liv; stadig nye personer å forholde seg til, mennesker som ikke kjenner hans behov eller rutiner, om han vil ha mye kos, hvordan han liker å spise, om han liker å sovne på fanget eller i vogna, om han er redd når han våkner og hverken pappa eller mamma er der. 
Jeg har for første gang blitt foret med opplysninger om et lite barn som ikke tilhører min egen familie, og det føles ikke bra. Jeg vet alt for mye, det er nesten så jeg kan kjenne lukten og vekten av det lille barnet. Det er alt, alt for mye informasjon og jeg er redd det ikke er bare snille mennesker som får all denne informasjonen. 😔

[millak]

LivEinar skrev (På 17.10.2024 den 20.39):

Poenget mitt var at det så ut som om SSI tror at en barnevernspedagog  jobber innafor barnevernet. Disse pedagogene er mer allsidige enn som så. Og i barnevernet arbeider folk med mange ulike titler og utdanninger, ikke bare «barneverns»pedagoger. 

Jeg tipper at hun bare liker å hevde seg, fordi hun tenker at folk er sjalu og vil kritisere henne uansett. Hun skjønner ikke alvoret. Hun tror at hun kan gjøre som hun vil, også med et barn. Tror ikke det er mer gjennomtenkt enn som så. 

[Gjest LivEinar]

SSI har helt siden babyen var noen få uker gammel, flere ganger uttrykt hvor «sosial» og trygg han har vært og er overfor andre mennesker. Og at det var uproblematisk om han var sammen med mange forskjellige, han var alltid «blid og sosial».. Å kalle en baby på noen få uker eller måneder for sosial, er merkelig. 

Utviklingsmessig begynner et lite barn å bli skeptisk til andre når hen er 6-9 måneder gammel. Denne separasjonsangsten er et normalt utviklingstrekk når barnet har utviklet en god tilknytting til sine få omsorgspersoner. Barnet reagerer da med uro og frykt når det kommer i kontakt med fremmede eller blir atskilt fra omsorgspersonen(e).  Dette har ikke noe å gjøre med å være sosial eller ikke sosial…

SSI har såvidt nevnt begrepet separasjonsangst, men kun i forhold til om hun sjøl hadde det når hun var borte fra sønnen. I samme slenger skreiv hun: «…har er så tillitsfull, jeg har aldri opplevd at han er skeptisk til noen.» Jeg tror det stemmer som noen har merka seg, det virker ikke som om SSI har satt seg så mye inn i litteratur om barns utvikling, selv om hun tydeligvis leser mye…

Endret 29. oktober 2024 av LivEinar

[Missy1]

LivEinar skrev (1 time siden):

SSI har helt siden babyen var noen få uker gammel, flere ganger uttrykt hvor «sosial» og trygg han har vært og er overfor andre mennesker. Og at det var uproblematisk om han var sammen med mange forskjellige, han var alltid «blid og sosial».. Å kalle en baby på noen få uker eller måneder for sosial, er merkelig. 

Utviklingsmessig begynner et lite barn å bli skeptisk til andre når hen er 6-9 måneder gammel. Denne separasjonsangsten er et normalt utviklingstrekk når barnet har utviklet en god tilknytting til sine få omsorgspersoner. Barnet reagerer da med uro og frykt når det kommer i kontakt med fremmede eller blir atskilt fra omsorgspersonen(e).  Dette har ikke noe å gjøre med å være sosial eller ikke sosial…

SSI har såvidt nevnt begrepet separasjonsangst, men kun i forhold til om hun sjøl hadde det når hun var borte fra sønnen. I samme slenger skreiv hun: «…har er så tillitsfull, jeg har aldri opplevd at han er skeptisk til noen.» Jeg tror det stemmer som noen har merka seg, det virker ikke som om SSI har satt seg så mye inn i litteratur om barns utvikling, selv om hun tydeligvis leser mye…

Ikke så lett å få med seg alt i boka når man skumleser den oppned fra slutt til start mens fokuset er hovedsakelig på å se deilig ut 🤪

[Cuddlegirl]

Tenk 4 dager borte fra begge omsorgspersonene. Både natt og dag. Det må føles for en evighet for barnet!

Nei, det er rett og slett utrolig trist!

[Måne Rampelyset]

Tråden er ryddet for persondebatt og spekulasjoner.

Måne, admin. 

[millak]

Cuddlegirl skrev (9 timer siden):

Tenk 4 dager borte fra begge omsorgspersonene. Både natt og dag. Det må føles for en evighet for barnet!

Nei, det er rett og slett utrolig trist!

Det er altfor lenge, til og med AI kan svare på det. 😅 Når babyen er så liten kan han bare være borte 3 -4 timer fra sin mor, med far eller medmor. 4 dager med en «fremmed» er ganske drøyt å gjøre 

[Orly]

siesta skrev (På 27.10.2024 den 22.32):

Det har jeg gjort.

Og står fast i det jeg sier 

 

 

Veldig merkrlig å gjøre det , det betyr vel heller at du ikke har lest om tilknytningsteri, for da burde du ha endret mening

[Orly]

siesta skrev (På 27.10.2024 den 23.44):

Jo. 

Jeg kjenner også bv godt , ikke som innmeldt .......

Beklager men det tviler jeg på utfra innleggene dine. 

[Gjest LivEinar]

Som jeg skreiv i går om såkalt «sosiale» babyer, så tror jeg SSI lager seg vrangforestillinger om barns utvikling, tilpassa det som er best for influenseren sjøl. Og samboeren tuter med… Bekvemt for de begge to. De kan ikke ha lest om en babys helt fundamentale behov. Og hvis de har lest det, bryr de seg ikke om det. Denne babyen på seks måneder er jevnlig blitt passet og sendt rundt som en pakke til ulike mer eller mindre kjente voksenpersoner. Dette skjer i en periode i livet der tilknytning er det sentrale. Flere i tråden har nevnt det.

Tilknytning er utvikling av sterke, følelsesmessige bånd mellom barn og omsorgsgiver. Denne tilknytninga finner sted i løpet av barnets første leveår. Tilknytningsatferd med positiv seleksjon skjer i perioden 3,5 til 15 måneder og utvikles gjennom flere faser. Trygghet og tilhørighet er grunnleggende for barns utvikling, og barnet er sårbart overfor adskillelse og fravær fra foreldrene. Denne sårbarheten vises på ulike måter, en baby på under året kan f.eks. få forstyrret søvnrytmen, mens en 1-åring gråter og savner foreldrene sine. Når SSI gjemmer seg bak at babyen deres er så «sosial» og blid og at det ikke er noe problem med mange ulike barnevakter - viser det bare hvor lite hun forstår eller vil forstå. 

Endret 30. oktober 2024 av LivEinar

[Atete]

Sånn går det når man får baby for å skaffe seg et nytt accesoir.

[Palmemor]

LivEinar skrev (12 minutter siden):

Som jeg skreiv i går om såkalt «sosiale» babyer, så tror jeg SSI lager seg vrangforestillinger om barns utvikling, tilpassa det som er best for influenseren sjøl. Og samboeren tuter med… Bekvemt for de begge to. De kan ikke ha lest om en babys helt fundamentale behov. Og hvis de har lest det, bryr de seg ikke om det. Denne babyen på seks måneder er jevnlig blitt passet og sendt rundt som en pakke til ulike mer eller mindre kjente voksenpersoner. Dette skjer i en periode i livet der tilknytning er det sentrale. Flere i tråden har nevnt det.

Tilknytning er utvikling av sterke, følelsesmessige bånd mellom barn og omsorgsgiver. Denne tilknytninga finner sted i løpet av barnets første leveår. Tilknytningsatferd med positiv seleksjon skjer i perioden 3,5 til 15 måneder og utvikles gjennom flere faser. Trygghet og tilhørighet er grunnleggende for barns utvikling, og barnet er sårbart overfor adskillelse og fravær fra foreldrene. Denne sårbarheten vises på ulike måter, en baby på under året kan f.eks. få forstyrret søvnrytmen, mens en 1-åring gråter og savner foreldrene sine. Når SSI gjemmer seg bak at babyen deres er så «sosial» og blid og at det ikke er noe problem med mange ulike barnevakter - viser det bare hvor lite hun forstår eller vil forstå. 

Dette er så viktig. Klart hun mener at han er trygg og har tillitt, han er jo ikke regulert til noe annet - enda. Men det kommer, og da kommer hun til å få sjokk. Og denne ansvarsfraskrivelsen kommer til å vise seg på ett tidspunkt, i form av tilknytningsforstyrrelser på ett eller annet nivå. At ikke noen har grepet inn (da mener jeg ikke BV, men foreldre og andre familemedlemmer) er for meg helt ubegripelig! Jeg husker jeg tok med mitt eldste barn til bestemor da hun var 2 mnd. Mannen hennes var helt forskrekka, hva gjorde jeg nå ute med det lille barnet? Vi måtte jo være hjemme og lære hverandre og kjenne! Nå var det litt ytterpunkt selvsagt, men i hans tid var det ikke normalt at barn ble med ut før etter de var døpt, da hadde de tid til å bli kjent i hjemmet sitt

[Beetlegirl91]

I går natt så drømte jeg at jeg leste på VG at Sophie Elise var gravid med nr 2 og skulle få en gutt til, det første jeg tenkte i drømmen var: "Jeg må lese kvinneguiden" 

Så jeg sjekket siden og der var diskusjonen i full gang 😅

Jaja, får se om det stemmer da 

[Missy1]

Beetlegirl91 skrev (35 minutter siden):

I går natt så drømte jeg at jeg leste på VG at Sophie Elise var gravid med nr 2 og skulle få en gutt til, det første jeg tenkte i drømmen var: "Jeg må lese kvinneguiden" 

Så jeg sjekket siden og der var diskusjonen i full gang 😅

Jaja, får se om det stemmer da 

Tror hun har en plan i hodet sitt om at neste barn skal bli ei jente. Da har de den perfekte fasadefamilien

[Missy1]

Det Halloweenkostymet var iallfall skremmende 🫣

[Cuddlegirl]

Missy1 skrev (49 minutter siden):

Det Halloweenkostymet var iallfall skremmende 🫣

🤣

[Cuddlegirl]

Helmer kan da snart ikke kjenne henne igjen som mamma, så mye som hun er borte. Han må jo være helt forvirra

[Dropsen]

Stakkars lille venn. Han kan snart ikke vite hvem som er omsorgspersonene hans lenger. At begge foreldrene reiser bort i fire dager er helt uforståelig. Hjertet mitt blør for han. 

[minimymlen]

LivEinar skrev (8 timer siden):

Som jeg skreiv i går om såkalt «sosiale» babyer, så tror jeg SSI lager seg vrangforestillinger om barns utvikling, tilpassa det som er best for influenseren sjøl. Og samboeren tuter med… Bekvemt for de begge to. De kan ikke ha lest om en babys helt fundamentale behov. Og hvis de har lest det, bryr de seg ikke om det. Denne babyen på seks måneder er jevnlig blitt passet og sendt rundt som en pakke til ulike mer eller mindre kjente voksenpersoner. Dette skjer i en periode i livet der tilknytning er det sentrale. Flere i tråden har nevnt det.

Tilknytning er utvikling av sterke, følelsesmessige bånd mellom barn og omsorgsgiver. Denne tilknytninga finner sted i løpet av barnets første leveår. Tilknytningsatferd med positiv seleksjon skjer i perioden 3,5 til 15 måneder og utvikles gjennom flere faser. Trygghet og tilhørighet er grunnleggende for barns utvikling, og barnet er sårbart overfor adskillelse og fravær fra foreldrene. Denne sårbarheten vises på ulike måter, en baby på under året kan f.eks. få forstyrret søvnrytmen, mens en 1-åring gråter og savner foreldrene sine. Når SSI gjemmer seg bak at babyen deres er så «sosial» og blid og at det ikke er noe problem med mange "ulike barnevakter - viser det bare hvor lite hun forstår eller vil forstå. 

"Sosial baby" er vel egentlig negativt med tanke på tilknytning, ved at babyen virker ukritisk i forhold til kontakt med fremmede og hvem som får holde osv. 

La spesielt godt merke til hos min minstemann hvordan han virket "sosialt", da han kunne virke veldig trygg og tillitsfull. Men det var først etter å ha forsikret seg med blikkontant med de nærmeste omsorgspersonene sine at dette var trygt og at vi var der sammen med ham. Det kan selvsagt hende at denne "sosiale babyen" også gjør det, men det fremstår ikke slik og det nærmest virker som om babyen søker fremmede. Og det er absolutt ikke et tegn på trygg tilknytning. 

[Frisk Frosk]

Dropsen skrev (55 minutter siden):

Stakkars lille venn. Han kan snart ikke vite hvem som er omsorgspersonene hans lenger. At begge foreldrene reiser bort i fire dager er helt uforståelig. Hjertet mitt blør for han. 

Og de som tar over omsorgen disse dagene hver gang, de blir "medavhenige" eller medskyldige i at foreldrene kan utsette barnet for det som mye trolig vil resultere i en tilknytningsforstyrrelse.

Men opp gjennom årene har det jo ikke virket som om det har vært særlig grenser for SSI Hver hund og katt som er anskaffet, som hun tjente penger på en liten stund på sosiale medier, SSI gikk lei og nyhetens interesse dabbet av... så var det tilsynelatende lettvint hver gang å bare plassere dyrene hos familie. Det samme skjer nå med dette barnet. Og her virker det som om det er foreldre til både mor og far som stiller opp for at foreldrene skal kose seg i sin egoisme som går utover barnets tilknytning.

En overlevelsesstrategi for noen barn som opplever dette er apati, andre blir "pleasere" som ikke tør vise annet enn blide følelser i frykt for å bli forlatt enda en gang... som de jo blir, forlatt gang på gang på gang, helt alene hos det som for barnet er totalt fremmede eller så godt som fremmede som bare popper opp i barnets liv en sjelden gang.

Det burde blitt totalforbud å bruke umyndige, identifiserbare barn på sosiale medier for å tjene penger! Ved unntak skulle de - som loven faktisk også i dag krever - først måtte søke Arbeidstilsynet om tillatelse til barnearbeid, og kontrakter om arbeidsbetingelser og lønn for slike kortvarige unntaksepisoder burde blitt fulgt opp, samt at barnas lønn burde blitt forvaltet av Overformynderiet. Loven sier i dag at de som skal barn i arbeid er pliktig til å søke om dette i god tid på forhånd, det er klare reguleringer rundt dette, og godkjent søknad skal foreligge før barnearbeidet skal gjennomføres.