Sophie Elise

[millak]

Miss.Wildfox skrev (På 16.10.2024 den 4.50):

Wow! I artikkelen siteres hun med et utsagn om at leserne ikke vet noe om sønnen og hans behov. Vel… Vi vet ganske mye. Har hun glemt at hun har delt og gnidd inn at hun har en fornøyd baby som aldri gråter og er så snill? Har hun glemt at hun har lagt ut om at hun sover dårlig på nettene utelukkende på grunn av seg selv og at ungen har sovet på natta? Glemt at hun har lagt ut om at hun ikke klarer sove på dagtid selv med barnevakt og annen avlastning av barnefar. Jobbe med egne søvnproblemer og søvnrutiner før man velger en nattnanny burde vært første pri.

Kan ikke far bare ta permisjon så tar de annenhver natt med hovedansvar for spedbarnet. De har da flere soverom!  Hva er galt med disse to… er de ikke glad i barnet sitt. 

[Palmemor]

millak skrev (1 time siden):

Kan ikke far bare ta permisjon så tar de annenhver natt med hovedansvar for spedbarnet. De har da flere soverom!  Hva er galt med disse to… er de ikke glad i barnet sitt. 

Han har jo permisjon, sånn jeg har forstått det. Men hun er utslitt av å ikke sove (som ikke er pga barnet, men henne selv). Helmer gråter ikke. Han er bare våken. Hun får ikke sove når han sover fordi hun åpenbart har søvnissues. Hun savner å være intim med kjærsten, selv om de støtt og stadig er alene uten barn... 

Hun lever i en delulu-verden hvor hun tror hun skal få alle behov dekt, koste hva det koste vil. Hun omtalte seg selv som en "casual" mor i går, i negativ forstand. Hun er ingen casual mor. Det hun og mannen driver med er på ingen måte normen i norsk forelderskap

[Era Vulgaris]

Ylvid skrev (11 timer siden):

Jeg har ikke barn selv fordi jeg ikke er noe glad i barn eller liker barn helt ærlig. Men, av å se det SE legger ut får jeg faktisk vondt i et instinkt jeg ikke visste at jeg hadde. Når baby skriker og ikke får sove, skal ikke baby da ha mamma eller pappa nærmest seg? Og ikke en eller annen nanny? Det seriøst svir i hjertet av å tenke på Helmer som ligger der og kanskje søker mamma, men hun kan ikke komme å trøste han fordi hun må være kosete med pappa og ha alenetid med han. Og få sove. Er det ikke viktig disse første årene av hans spedbarnsår at de er der? Nei? Det er en oppskrift på barneoppdragelse gone wrong. Pappa var ikke mye der for meg når jeg var liten, jeg lengter fortsatt etter han.. What the actual fuck. 

Når til og med folk som ikke har barn selv reagerer, da bør alarmklokkene virkelig ringe.  
Uansett om hun er en så dårlig omsorgsperson som hun fremviser seg som, eller kun gjør det for oppmerksomhet, så er det utrolig ille. Hvis det kun er for å provosere, så bør hun til helvete se å bli voksen. Snart 30 år og holde på som hun gjorde da hun var 15. 

Jeg håper ingen lar seg influere av henne som mamma, i hvert fall. 

[LivEinar]

SSI møter saklig kritikk med hånlige kommentarer. 

 

Endret 17. oktober av LivEinar

[Palmemor]

LivEinar skrev (2 minutter siden):

SSI møter saklig kritikk med hånlige kommentarer. 

 

Hun hadde møtt så mye mer støtte og forståelse om hun bare hadde hatt barn som faktisk var krevende. Alle som har barn skjønner at lite søvn gjør en smågal, men hun har lite søvn pga seg selv, ikke babyen. Som er 5 mnd gammel! Min eldste sov ikke en natt før hun var 6 ÅR! Så kom lillebroren etterpå og holdt det gående i 4 år til. Det er normalt at babytiden er krevende. Man kan ikke kaste inn håndkle og være så lite reflektert før ungen knapt har åpna øya. Hun har jo barnevakt i eininga og bør således ha mulighet til å "hente seg inn" da. Normalt sett er små avbrekk på cafe og til frisør det man får i den tida. Man får ikke ukesvis med sammenhengende søvn liggende å dulle i armkroken til kjærsten. Det er en tid for alt, og nå er tid for baby. Dessverre ikke for henne som "nekter å miste seg selv" i mammarollen. Det er så trist at jeg har ikke ord

[Missy1]

Det er litt som å skaffe seg en jobb også etterpå syte over at man faktisk må jobbe på jobben. 
Hva trodde hun det ville si å få barn?

[Kmff20]

LivEinar skrev (28 minutter siden):

SSI møter saklig kritikk med hånlige kommentarer. 

 

Enig med barnevernspedagogen, dette er ekstremt trist lesing. Jeg får fysisk vondt av å tenke på den stakkars lille gutten som blir så grovt sviktet av foreldrene sine.

Viste dere at babyer kjenner igjen sitt eget morsmål? Må være ganske fucka å bli trøstet av en vilt fremmed, som ikke snakker samme språk engang, når du er på ditt mest sårbare.

Det er slitsomt med baby, det er slitsomt å ikke få sove, det er slitsomt å bli vekket på natta. Klart er det slitsomt. Men det er også en del av pakka. Det bygger tilknytning og sterke bånd. “Mamma er der for meg når jeg trenger henne. Når jeg våkner på natta og er redd så finner jeg trygghet og trøst hos mamma“.
Er man som forelder på randen av utmattelse, så er det klart man skal få hjelp og støtte. Men at hun, med en av de mest fleksible jobbene jeg kan tenke meg, og pappaen til barnet ikke kan finne en bedre løsning enn å hente inn et helt fremmed menneske til å ta seg av det som er en stor del av det å være forelder… Skammelig. 

Jeg tror, som flere har nevnt, at dette er et forsøk på å skape ståhei rundt seg selv. Hun hadde ikke trengt å dele det. Vi vet jo ikke hva som foregår bak 4 vegger med mindre hun deler det. Det er klart folk reagerer på dette. Og det vet hun.

Hun hadde ikke trengt å dele dette. 

Jeg vil gå så langt som å si at det er skadelig for samfunnet vårt.
Orker ikke gå inn på hvor skadelig det er for den lille gutten.

[Melus]

Hvis poenget hennes med å få barn var å reparere sitt image, har hun allerede klart å knuse det igjen etter noen få måneder.. 

[LivEinar]

SSI problematiserer normalatferd  hos en baby, og tror det kan løses med å sette inn noen andre til å ta seg av det, kjøpe seg en slags «teknisk løsning». Dette er ikke «å få hjelp». Det er å fraskrive seg ansvar! Hun har lenge sagt at babyen hennes er så «sosial» og blid at han kan være hos alle. Han er enda ikke i den alderen der han helt begynner å skjønne, skille og reagere på at dette er er fremmed ansikt. Jeg ser med gru på hva som vil komme framover i barnets utvikling… 

Endret 17. oktober av LivEinar

[Palmemor]

LivEinar skrev (7 minutter siden):

SSI problematiserer normalatferd  hos en baby, og tror det kan løses med å sette inn noen andre til å ta seg av det, kjøpe seg en slags «teknisk løsning». Dette er ikke «å få hjelp». Det er å fraskrive seg ansvar! Hun har lenge sagt at babyen hennes er så «sosial» og blid at han kan være hos alle. Han er enda ikke i den alderen der han helt begynner å skjønne, skille og reagere på at dette er er fremmed ansikt. Jeg ser med gru på hva som vil komme framover i barnets utvikling… 

Tenk når han bikker 7-8 mnd og faktisk blir redd og skeptisk til fremmede... Er vel da de begynner med det. Rundt...desember, kanskje...

[LivEinar]

Palmemor skrev (14 minutter siden):

Tenk når han bikker 7-8 mnd og faktisk blir redd og skeptisk til fremmede... Er vel da de begynner med det. Rundt...desember, kanskje...

Nemlig! Det er elementært i forhold til et barns utvikling, men jeg tviler på at SSI prioriterer å lese/sette seg inn i dette, hun velger all anna litteratur. 

[skruf]

Da mine var små så var anbefalingen at babyer skulle sove på samme rom som foreldrene for å minske risiko for krybbedød. Siden det er noen år siden mine var små så måtte jeg Google det, selv om jeg var ganske sikker på at det er samme retningslinjer nå pga flere av de yngste søskena mine har etablert seg, fått barn+jeg skal straks bli tante på nytt. Det er de samme retningslinjene nå også; LUB (Landsforeningen for uventet spedbarnsdød) skrivet at ideelt sett så bør babyen sove i enten egen seng på foreldrenes rom, eller samsoving hvis man følget anbefalingene for trygg samsoving

https://lub.no/aktuelt/hvor-skal-babyen-sove

Babyen til Sofie er vel rundt 5mnd nå, og ift Ammehjelpen så har så små babyer fortsatt behov for nattmåltid. Jeg vet at Sofie ikke ammer, men flaske+morsmelkerstatning skal erstatte amming. Begge mine ammet om natten i den alderen der. Selv om det er anbefalt å begynne med innføring av fast føde i den alderen babyen hennes er i nå så er det typ smaksprøver i starten. Morsmelk/MME er fortsatt hovedernæring

Ift nattmåltid med enten flaske eller amming så har fortsatt en baby på 6mnd behov for det; ifg Ammehjelpen så anbefaler de tidligst å slutte med måltid om natta ved 6mnd-alder HVIS babyen sover natta igjennom av seg selv samtidig som den har god vektoppgang. Ellers så anbefaler de å vente til babyen er oppe i fullverdige måltider på dagtid, noe som er rundt 8-10mnd alder. Men ideelt sett er da retningslinjene som nevnt at morsmelk/MME er hovedkilden til ernæring første leveår.

https://ammehjelpen.no/nattamming/ (fant ikke eget for de som bruker morsmelkerstatning, men siden morsmelkerstatning skal erstatte motsmelk for de som av ulike grunner ikke kan amme, så velger jeg å bruke Ammehjelpen sine retningslinjer. En baby er en baby om den får morsmelk, flaske med utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning) 

Babyen til Sofie bikker vel 6mnd i desember, så da blir det vel den engelske natt-nannyen som skal ta seg av både avvenning av nattmåltid og å sove på eget rom i samme slengen da…

Dette er så horribelt at jeg har ikke ord. En ukjent person skal komme inn i babyens liv og ta fra han tryggheten med å ha moren sin tilgjengelig på natt+han må plutselig sove på et ukjent rom i en ukjent seng, samtidig som en fremmed som han ikke kjenner lukten av eller stemmen til skal håndtere han og trøste han… Dette roper tilknytningisproblemer lang vei, noe som vil prege han både som barn, ungdom og voksen. Og de tenker på å prøve å bli gravde på nytt allerede neste år; det er beint ut galskap når de ikke har kapasitet til et barn.

Man kan ikke kjøpe seg fri fra alt her i livet; å sørge for at de barna man velger å sette til verden vokser opp med den tryggheten og oppfølgingen de behøver gjennom alle utviklingstrinnene, omsorg….det forplikter. Det er nå grunnlaget dannes for at babyen på sikt skal få en god barndom, ungdomstid og voksenliv uten mentale problemer. I oppveksten og som voksen så møter vi alle vanskelige situasjoner og vonde opplevelser; det er nettopp da det er viktig at man har en god og trygg mental balast sånn at man står stødig i situasjonen. De med en ustabil og utrygg oppvekst er ekstra sårbare ift angst og depresjoner, tilknytningsvansker.. Ta feks mobbing, noe de fleste barn blir utsatt for en eller annen gang; det vil være mye mere skadelig for de som allerede sliter. Litt vanskelig å forklare hva jeg mener, håper dere forstår hva jeg vil frem til. Et barn som har vokst opp med trygge rammer og trygge foreldre vil ha et bedre utgangspunkt enn et barn som ikke har hatt de samme trygge rammene og de samme trygge foreldrene.

Jeg finner ikke igjen artikkelen nå, men jeg leste at de har forsket på og funnet ut at nyfødte som blir fjernet fra mor av BV rett etter fødsel har en ekstra sårbar faktor ift utvikling enn babyer som ikke blir det. Allerede i fosterlivet så blir fosteret/babyen vant med mors stemme, lyder, lukt. Selv om biologisk mor ikke er egnet til å være mor pga alvorlige årsaker (det skal mye til før babyer blir fjernet rett etter fødsel) og babyen kommer rett til trygge fosterforeldre som gjør alt etter boka og elsker barnet så er det likevel en sårbar faktor som følger barnet.

Sånn som ferber-metoden for å få babyen til å sove natta igjennom var avleggs og omdiskutert allerede da jeg ble mor som 20-åring, for 27 år siden. Babyen slutter ikke å gråte tilslutt pga babyen har forstått at den skal sove igjennom natta og dermed finner søvnen selv, men den slutter å gråte pga den har resignert. Rett og slett gitt opp, og føler på utrygghet. Likedan med nattavvenning så anbefaler de at far tar den biten siden babyen er trygg på far, men at man gjerne legger ei tskjorte som lukter av mor i barnets seng. Men hos Sofie så skal de fly inn en fremmed fra London som tar seg av den biten.. Jeg fatter ikke at de kommer til å klare å ligge å høre på at babyen gråter etter mor/far…for det kommer den til å gjøre.

Sofie er 29 år, hun er ikke akkurat en ung førstegangsmor. Selv jeg som 20-åring kjøpte bøker om babyer, utvikling osv og leste meg opp (dette var før Internett var tilgjengelig for alle), og jeg gikk på fødselsforberedende kurs sammen med pappaen + gikk i barselgruppe etter fødsel. Sofie gadd ikke noe av dette. Mulig hun leste seg opp, men hun sa selv at fødselsforberedende kurs og barselgruppe så hun ikke hensikten med.

Siden hun er så åpen om alt i egne kanaler og i media så håper jeg at rette instanser griper inn før det går for langt ift behov og trygg tilknytning hos den lille. Hun kjøpte seg unna ved å gå til privat jordmor da hun fikk spørsmål rundt tidligere (og ganske ferske) rusproblemer da hun var på første kontroll hos offentlig jordmor. Men barnets trygghet og oppfølging fra foreldrene kan hun ikke kjøpe seg fri fra hvis det offentlige reagerer på det hun publiserer. Jeg mener ikke at de skal ta fra henne barnet, men litt veiledning og et COS-kurs kunne vært på sin plass. 

 

[Beyblade]

Husker når min var baby. Jeg var alene og holdt på å bli gal. Han sov ikke natten gjennom før han var 5 år. I babyperioden måtte jeg prioritere å sove når baby sov, og la alt annet ligge (å fikse negler, hår, vipper o.l var ikke et tema engang). Jeg husker jeg ikke engang kunne gå på toalettet uten å ha han med en periode. Å sitte på café for å ha egentid var bare å glemme. Å prioriteee kjærlighet var også bare å glemme. Skal understreke igjen at jeg var 100% alene, det er ikke engang tilfelle med SE. Barnet har en far. De er to voksne på ett barn! Ett barn som ikke engang gråter….(som virker sykt merkelig spør du meg). Et barn som er «snill». (Hva menes med det? Hadde vi med babyer som gråt slemme barn?) 
Jeg samsov og bærte og hadde noen år hvor jeg måtte sette meg selv til side. Jeg hadde en jobb som krevde fysisk oppmøte hver eneste hverdag fra 08:00-16:00. Ja jeg holdt på å gå dunken, men jeg klarte det. 

Jeg fikk etterhvert hjelp av min egen mamma, som barnet da var trygg på og kjente, som han hadde møtt 1-2 ganger ukentlig siden han var født. 

Prøver ikke å skryte av hvor «flink» jeg var som greide det og prøver heller ikke å si at man skal brenne seg ut, men i SEs tilfelle så føles det ut som de har 0 forståelse for hva det innebærer å ha baby. Og jeg er så sinnsykt takknemlig i dag for at jeg var der når han trengte meg. Det var noen få år av livet! I dag føles det ut som det gikk over på et blunk, selv om det føltes ut som det skulle vare for alltid mens det stod på. Jeg valgte å ikke få flere barn. 

Dette er to voksne mennesker. To (!). Hvor den ene kan være hjemme hele dagen og den andre har permisjon. Og de skal altså ha nannyer til alt mulig relatert til baby.. Ungen er 5 måneder og hun ønsker seg mer kjærestetid og mener at det er helt uakseptabelt med søvnmangel pga jobben. Som igjen er en jobb som gir henne sykt mye fleksibilitet. Hun kan faktisk legge seg ned å sove på dagtid, istedenfor å prioritere å gå til salongen for 25 gang på 1 måned for å farge håret. Hun har vel også oppstarte midler? Så hun kan i praksis slutte med content i sikkert 1 år uten at det påvirker nevneverdig? 
 

Jeg syntes oppriktig ungen utsettes for en form for omsorgssvikt. 
 

[Zenhouse]

Denne passet synes jeg. 
 

paulamoralesmcdowell

 

If you hold your baby to sleep, he might get used to your comfort

If he gets used to your comfort, he might expect it there all the time

If he expects your comfort, he might cry when it's not available

If he cries, you'll have to comfort him some more

If you comfort him when he cries, he might think you are reliable

If he thinks you're reliable, he might expect you to understand him when he's upset

If you understand him when he's upset, he might learn to regulate his emotions

If he regulates his emotions, he might have an easier time forming relationships

If he has an easier time forming relationships, he might become well adjusted

If he becomes well adjusted, he might become self sufficient

And if he becomes self sufficient... Chances are... He won't want you to hold him to sleep anymore

[Inspired by the book 'If you give a mouse a cookie']

[Margit777]

Sophie Elise gjør hva hun vil. Og hun craver oppmerksomhet. Det beste er å ikke gi henne noe oppmerksomhet og drama. Mindre penger i kassa og bedre for sønnen.

Hun vet hva som trigger med pengetjening, og det bevises gang på gang.

[Honningmor]

Hva hadde hun gjort hvis hun ikke kunne betalt andre for å gi omsorg til barnet når hun selv ikke orker?   Jeg har vanskelig for å forstå at to friske voksne ikke klarer å ta vare på et lite  barn uten hjelp fra andre. Barnet gråter jo ikke en gang, han bare BEVEGER seg.  Hun kan i det minste holde kjeft om dette i sosiale medier så ungen slipper å vokse opp med vissheten om at mamma og pappa synes egentlig er viktigere en ham.

[Djungelvrål]

Honningmor skrev (2 minutter siden):

Hva hadde hun gjort hvis hun ikke kunne betalt andre for å gi omsorg til barnet når hun selv ikke orker?   Jeg har vanskelig for å forstå at to friske voksne ikke klarer å ta vare på et lite  barn uten hjelp fra andre. Barnet gråter jo ikke en gang, han bare BEVEGER seg.  Hun kan i det minste holde kjeft om dette i sosiale medier så ungen slipper å vokse opp med vissheten om at mamma og pappa synes egentlig er viktigere en ham.

Og hun snakker om å få 1 til.  Hvorfor ska hun det om hun ikke gidder å være sammen med ungene.   

[Zenhouse]

Hvis de oppriktig er bekymret for at pappaen ikke kan høre våkne av lille om natta pga han er døv på ett øre, så finnes det varslingsutstyr  å få dekket av Nav. Man kan varsles med lys, vibrasjon eller lyd. På denne måte kan pappaen fint ta sin del av natteutfordringene de føler de har. 
Men det er klart- hjelpemidler fra Nav er kanskje ikke like kul overskrift  i Dagbladet  som en nightnanny fra London.

[nøtta]

Hvem er det hun snakker om i episoden "unnskyld"? Ikke søsteren til Kasper, men den midlertidige venninna? Håpet det var det med Fetisha hun skulle fortelle. Noen som vet hva som skjedde egentlig?

[Mnjah]

Palmemor skrev (8 timer siden):

Hun hadde møtt så mye mer støtte og forståelse om hun bare hadde hatt barn som faktisk var krevende. Alle som har barn skjønner at lite søvn gjør en smågal, men hun har lite søvn pga seg selv, ikke babyen. Som er 5 mnd gammel! Min eldste sov ikke en natt før hun var 6 ÅR! Så kom lillebroren etterpå og holdt det gående i 4 år til. Det er normalt at babytiden er krevende. Man kan ikke kaste inn håndkle og være så lite reflektert før ungen knapt har åpna øya. Hun har jo barnevakt i eininga og bør således ha mulighet til å "hente seg inn" da. Normalt sett er små avbrekk på cafe og til frisør det man får i den tida. Man får ikke ukesvis med sammenhengende søvn liggende å dulle i armkroken til kjærsten. Det er en tid for alt, og nå er tid for baby. Dessverre ikke for henne som "nekter å miste seg selv" i mammarollen. Det er så trist at jeg har ikke ord

Virker mer som at tilknytningen er problemet, og derfor hun outsourcer alle babyproblemer og ikke finner det naturlig å ta seg av dette selv.