Asperger syndrom eller noe annet?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en 21 år gammel jente som føler meg litt alene fordi jeg er annerledes enn de fleste andre jenter på min alder. Opplever at jeg og jevnaldrende, og for så vidt andre mennesker også, ikke er på samme bølgelengde. Jeg opplever at det er vanskelig å forstå meg på andre mennesker og at andre mennesker har vanskelig for å forstå meg. Som følge av dette misforstår jeg ofte andre og andre misforstår i blant meg også. 

Gjennom skolegangen har jeg opplevd å bli utstøtt og ikke fått være med. Det har vært sårt og har nok vært med på å prege meg til den jeg er i dag. Jeg har alltid vært litt annerledes, forstått verden annerledes (ikke nødvendigvis bedre, men bare ikke på samme måte som folk flest ser ut til å forstå verden). Jeg sliter med å oppfatte og forstå sosiale koder og blir ofte usikker i sosiale situasjoner fordi jeg ikke har anelse på hva som forventes av meg, og dermed ikke vet hva jeg skal gjøre.

Dette har ført til at jeg unngår mange sosiale situasjoner og takker ofte nei når jeg blir bedt med på noe, fordi jeg er redd for å gjøre noe feil og havne i situasjoner der jeg ikke vet nøyaktig hva som forventes av meg. Blant annet har jeg lite peiling på situasjoner som omfatter alkohol, da jeg har unngått slike situasjoner hele veien. Jeg har aldri vært på byen, turte ikke å være russ, har droppet bursdager ved å være "syk" eller lignende. 

Ofte går andre mennesker meg på nervene og jeg må ta meg sammen for ikke å si noe dumt mitt opp i all irritasjonen. 

Jeg har aldri hatt kjæreste, og det som kan regnes som gode venner har jeg ikke lenger (men har hatt i mine yngre dager). Føler meg oppriktig deprimert og samtidig så irritert, for jeg har tenkt og tenkt, og kommet frem til at jeg har mange tegn på Asperger syndrom. Fra jeg var 14 til jeg var 19 gikk jeg både til lege og psykolog som følge av disse problemene jeg har, og det eneste som står av diagnose i min journal er borderline personlighetsforstyrrelse. Det kan sikkert stemme det, men jeg kan ikke skjønne at det skal forklare alt det som jeg beskriver her? 

Dersom det faktisk har seg slik at jeg har Asperger syndrom, skulle jeg virkelig ønske at jeg fikk vite dette, og det tidligst mulig. Jeg er allerede 21 år. Om jeg har forstått det riktig får de fleste diagnosen på et tidligere tidspunkt. Det er sårt at jeg har levd hele mitt liv og oppriktig trodd at det er noe galt med meg. At jeg er et eneste stort problem, noe som bare er i veien, dum, en feil. Jeg har vært så langt nede på grunn av alt dette at jeg på et tidspunkt hadde konkrete planer om en ende på all lidelsen. Disse planene har jeg lagt vekk for et par år siden, men jeg opplever fortsatt livet som tungt.

Samtidig har jeg mye humor og jeg merker at mange liker meg som følge av dette. Det er kanskje andre ting de ikke liker med meg, men akkurat den delen er det tydelig at mange liker. Jeg har blitt fortalt at de med Asperger syndrom ikke forstår ironi, men det kjenner jeg meg ikke igjen i. Av og til kan jeg misforstå også slike ting, men ofte så kan også jeg oppfatte ironi. Betyr det at jeg ikke kan ha Asperger syndrom?

Blir sikkert misforstått her også. For ordens skyld, nei, jeg har ikke lyst å ha Asperger syndrom. Men det hadde vært fint om noe kunne forklare de problemene jeg opplever i hverdagen, som jeg har opplevd hele mitt liv. Jeg er klar over at ingen her inne kan gi meg noen diagnose. Men jeg lurer på om det kan være andre årsaker enn Asperger syndrom til det jeg opplever? Setter stor pris på svar og erfaringer. Er det mulig at både psykolog og lege ikke kan ha oppfattet at jeg har Asperger syndrom, hvis det har seg slik at det er dette jeg har? Hvordan er det mulig? Er så lei meg, alt jeg vil er å kunne være vanlig, "en del av gjengen", men det blir jeg aldri. Lever et liv i et delvis selvvalgt utenforskap, fordi jeg ikke tør/klarer annet.

Anonymkode: 91d5b...671

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Av og til kan jeg misforstå også slike ting, men ofte så kan også jeg oppfatte ironi. Betyr det at jeg ikke kan ha Asperger syndrom?

Anonymkode: 91d5b...671

Nei en kan godt ha Asperger selv om en forstår ironi, det er en stereotypi, ikke noe krav

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det mulig at både psykolog og lege ikke kan ha oppfattet at jeg har Asperger syndrom, hvis det har seg slik at det er dette jeg har? Hvordan er det mulig?

Anonymkode: 91d5b...671

Det er mulig ja men vanskelig for oss å si

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg lurer på om det kan være andre årsaker enn Asperger syndrom til det jeg opplever?

Anonymkode: 91d5b...671

Å være elendig på sosiale ting, er noe en kan være, uten å ha asperger, det er faktisk relativt vanlig det. Asperger krever i tillegg repetetive stereotypiske bevegelser eller svært begrensede interesser. Stereotypisk kan det være en autist som pugger bilskilt eller noe ekstremt sært som han er helt fokusert på og utgjør store deler av dagen hans, eller kroppsbevegelser han repeterer uten tilsynelatende god grunn/uvanlig.

Å ha borderline, og være elendig på sosiale ting, kan, teoretisk sett, forklare det meste av det du skriver (OBS jeg er ikke lege, kun noe over snittet interessert i Asperger), uten at det betyr at du har Asperger. Du får lese definisjonen under, og dersom du føler du havner inn under det, særlig det i uthevet skrift, så bør du si det til fastlege og be han henvise til DPS for å vurdere det:

 

F84.5 Asperger's syndrome A.

A lack of any clinically significant general delay in spoken or receptive language or cognitive development. Diagnosis requires that single words should have developed by two years of age or earlier and that communicative phrases be used by three years of age or earlier. Self-help skills, adaptive behaviour and curiosity about the environment during the first three years should be at a level consistent with normal intellectual development. However, motor milestones may be somewhat delayed and motor clumsiness is usual (although not a necessary diagnostic feature). Isolated special skills, often related to abnormal preoccupations, are common, but are not required for diagnosis.

B. Qualitative abnormalities in reciprocal social interaction (criteria as for autism).

C. An unusually intense circumscribed interest or restricted, repetitive, and stereotyped patterns of behaviour, interests and activities (criteria as for autism; however it would be less usual for these to include either motor mannerisms or preoccupations with part- objects or non-functional elements of play materials).

D. The disorder is not attributable to the other varieties of pervasive developmental disorder; schizotypal disorder (F21); simple schizophrenia (F20.6); reactive and disinhibited attachment disorder of childhood (F94.1 and .2); obsessional personality disorder (F60.5); obsessive-compulsive disorder (F42).

Anonymkode: 1ba47...aa8