Mødre er redde for at barnet har Aspergers

[AnonymBruker]

Ser her inne at en del mødre har blitt paranoide på om barnet deres har autisme. Det viser vel bare at autister ikke er ønsket og at det ikke er noen heldig diagnose å ha. 

Anonymkode: d101e...e11

[AnonymBruker]

Tipper det er samme person som lager alle disse evige autisme- og aspergerstrådene. Har ingen tro på at disse «mødrene» her i dag har barn i det hele tatt. En som mistenker autisme fordi babyen på 6 mnd (!!!) lugger? Det er ikke reelt. 

Ellers, det finnes da ingen diagnoser som er heldig å ha? Alle foreldre er redd barna deres ikke skal være friske, ingen ønsker da sykdom på barna sine. 

Anonymkode: 3821a...4ab

[Ananas.]

Det finnes vel ingen diagnoser en forelder ØNSKER at barnet sitt skal ha, uten at det betyr at selve barnet er uønsket. Foreldrekjærligheten er i de aller, aller fleste tilfeller stor nok til å romme alle slags barn. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser her inne at en del mødre har blitt paranoide på om barnet deres har autisme. Det viser vel bare at autister ikke er ønsket og at det ikke er noen heldig diagnose å ha. 

Anonymkode: d101e...e11

Tror du blander to ting, en håper selvsagt på at barna sine skal være friske og få fine liv og autisme kan forhindre dette, men tror de fleste foreldre er glad i barna sine selv om de har autisme

Men selv for de som er glade i barna sine kan det bli for belastende, det ble det for mine foreldre, så det ble ingen happy ending får vår del, og det er sikkert ikke veldig uvanlig for denne gruppen

Anonymkode: 89fe8...43a

[SoWhat?]

Tror nok det kan handle om å tilrettelegge osv. Alle vil gi barna sine best forutsetninger. Eller, de fleste foreldre vil det.

Og ja, de fleste vil jo at barn skal ha minst mulig utfordringer. Så å være obs og bekymret handler nok om alt på en gang. Alle autister er ikke like. Noen fungerer jo ofte greit, mens noen blir opphengt i egen diagnose og "hater" den selv. Sånt kan jo skremme foreldre. Det er jo forståelig, for en vil jo at barna skal slippe å "hate" ting ved seg selv.

Det er ingen som ønsker at barna skal ha diagnoser, men en vil jo vite hva en kan og bør gjøre, og ikke i såfall, så barna får det best mulig.

 

 

[AnonymBruker]

Opplever man ett eller annet problem med noen man kjenner (uansett om dette er barn / stebarn, kjæreste / samboer / ektefelle eller en arbeidskollega) og man oppretter en tråd her på Kvinneguiden for å be om hjelp til hvordan håndtere en eller annen situasjon. Da kommer det GARANTERT kommentarer som "H*n har asberger!!!!" og dette slår nesten ALDRI feil. 

En veldig kort innlegg fra tråd-starter, med bare noen få korte setninger, og dette er tydeligvis mer enn nok til at alle alle hobby-psykologene begynner automatisk å hyle i kor: asberger! asberger! asberger!                

Anonymkode: 2ec66...13a

[AnonymBruker]

Herregud, har selv dysleksi. Lever heilt fint med det men ønsker så klart ikke at et barn skal få det. Men det igjen betyr ikke at et barn med dysleksi er uønsket, det betyr bere en store utfordring. 

Anonymkode: 98716...2dc

[Gjest Alkoholist]

Ingen foreldre ønsker en diagnose på barnet sitt, men er det sånn at barnet har en diagnose så spiller det normalt sett ingen rolle for foreldrene allikevel.