Ting som hjelper mot dystymi/vedvarende depresjon?

[AnonymBruker]

Ønsker alle mulige tips, både store og små. Helst noen små nå til å begynne med, som kjennes overkommelig ut. Sliter i hovedsak med symptomene apati, irritabilitet og hypersomni. 

Hele familielivet holder på å rakne pga dette, og jeg må gjøre noe. Apatien er det som plager meg mest - bryr meg såvidt om at ting rakner rundt meg nå. Forstår så klart fra et rasjonelt standpunkt at det er ille og at det krever tiltak.

Noen som har snudd trenden? Hatt det slik siden barndommen, gått en stund i terapi men fikk lite ut av det.

Anonymkode: 293fc...781

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker alle mulige tips, både store og små. Helst noen små nå til å begynne med, som kjennes overkommelig ut. Sliter i hovedsak med symptomene apati, irritabilitet og hypersomni. 

Hele familielivet holder på å rakne pga dette, og jeg må gjøre noe. Apatien er det som plager meg mest - bryr meg såvidt om at ting rakner rundt meg nå. Forstår så klart fra et rasjonelt standpunkt at det er ille og at det krever tiltak.

Noen som har snudd trenden? Hatt det slik siden barndommen, gått en stund i terapi men fikk lite ut av det.

Anonymkode: 293fc...781

Hva er første betingelse for å kunne få behandling på Modum bad? Jo, at man kan klare å delta i fysisk aktivitet. 

Hva gjør mange psykiatriske sykepleiere i kommunehelsetjenesten? Jo, de lager grupper for dem som sliter der fysisk aktivitet er formålet. 

Hva du gjør, om du går ut og går tur 10 minutter, en time eller mer, det betyr ingenting. Det som betyr noe er å være i fysisk aktivitet uansett hvilken aktivitet. Å synke ned i sofaen, eller enda verre sengen hjemme, det hjelper ingen noe. 

Begynn med noe du klarer, om så det er å sette deg ut på en altan, gå rundt huset to hanger for dagen, dra på bading, bærtur eller treningssenteret. Gjør noe du klarer og øk på litt hver uke. Du må gjøre jobben selv, men fastlegen din kan sikkert hjelpe deg på veien. En kommunal psykiatrisk sykepleier kan muligens også hjelpe, avhengig av hva du klarer selv og hva du trenger hjelp med og til. 

Anonymkode: 96ae8...88b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er første betingelse for å kunne få behandling på Modum bad? Jo, at man kan klare å delta i fysisk aktivitet. 

Hva gjør mange psykiatriske sykepleiere i kommunehelsetjenesten? Jo, de lager grupper for dem som sliter der fysisk aktivitet er formålet. 

Hva du gjør, om du går ut og går tur 10 minutter, en time eller mer, det betyr ingenting. Det som betyr noe er å være i fysisk aktivitet uansett hvilken aktivitet. Å synke ned i sofaen, eller enda verre sengen hjemme, det hjelper ingen noe. 

Begynn med noe du klarer, om så det er å sette deg ut på en altan, gå rundt huset to hanger for dagen, dra på bading, bærtur eller treningssenteret. Gjør noe du klarer og øk på litt hver uke. Du må gjøre jobben selv, men fastlegen din kan sikkert hjelpe deg på veien. En kommunal psykiatrisk sykepleier kan muligens også hjelpe, avhengig av hva du klarer selv og hva du trenger hjelp med og til. 

Anonymkode: 96ae8...88b

Jeg er sykepleier selv, og er egentlig klar over dette.

Tenker dette med en 10 minutters tur eller noe som får opp pulsen kan være lurt, ja. Er svært lite fysisk aktiv utenom jobb, bruker hvert ledige øyeblikk etter jobb til å sitte/ligge dessverre.

Har forsøkt å få hjelp av fastlegen, men ble oppfordret til å gå til privat behandler da ventelistene er/var ekstremt lange. Gikk til privat behandling i ca 2 år, men følte egentlig at ting ble verre. Dessverre.

Anonymkode: 293fc...781

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er første betingelse for å kunne få behandling på Modum bad? Jo, at man kan klare å delta i fysisk aktivitet. 

Hva gjør mange psykiatriske sykepleiere i kommunehelsetjenesten? Jo, de lager grupper for dem som sliter der fysisk aktivitet er formålet. 

Hva du gjør, om du går ut og går tur 10 minutter, en time eller mer, det betyr ingenting. Det som betyr noe er å være i fysisk aktivitet uansett hvilken aktivitet. Å synke ned i sofaen, eller enda verre sengen hjemme, det hjelper ingen noe. 

Begynn med noe du klarer, om så det er å sette deg ut på en altan, gå rundt huset to hanger for dagen, dra på bading, bærtur eller treningssenteret. Gjør noe du klarer og øk på litt hver uke. Du må gjøre jobben selv, men fastlegen din kan sikkert hjelpe deg på veien. En kommunal psykiatrisk sykepleier kan muligens også hjelpe, avhengig av hva du klarer selv og hva du trenger hjelp med og til. 

Anonymkode: 96ae8...88b

Hater disse turtipsene. Det kan kanskje hjelpe for en del, men utrolig irriterende at det blir sett på som "kuren" mot depresjon. Jeg hadde hund og gikk minst en time tur i skogen hver dag, når jeg var på mitt nederste. I dag (8 år senere) er jeg heldigvis frisk, men jeg kan si at det var aldri tur som hjalp meg.

Anonymkode: 9844c...c92

[AnonymBruker]

Ja, er rett og slett helt merkelig at noen kan si at tur/trening er kur.  Det kan helt sikkert fungere for noen og til en viss grad. Men alle er forskjellige. Har selv hatt varierende grad av depresjon, men har også alltid vært veldig aktiv. Trent utrolig mye opp gjennom. Ja, trening gir endorfiner osv, men sitter det dypt, tar ikke treningen bort vonde tanker og følelser! Har aldri hjulpet for meg heller. Har desverre ingen gode tips å komme med til deg, men måtte bare skrive dette. 

Anonymkode: f4d1f...d1e

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hater disse turtipsene. Det kan kanskje hjelpe for en del, men utrolig irriterende at det blir sett på som "kuren" mot depresjon. Jeg hadde hund og gikk minst en time tur i skogen hver dag, når jeg var på mitt nederste. I dag (8 år senere) er jeg heldigvis frisk, men jeg kan si at det var aldri tur som hjalp meg.

Anonymkode: 9844c...c92

Det fungerer helt sikkert til en viss grad jevnt over linja, men jeg tror nok på ingen måte det er løsningen på problemet. Pluss, kunne sikkert trent hvis jeg hadde en Jillian Michaels som sto og kjeftet på meg, men når det bare går på meg selv.. Ti ganger verre.

Har gått meg en 30 minutters tur nå. Godt med mestringsfølelse over å ha gjort noe, men føler meg på ingen måte noe mer kognitivt lystig, for å si det sånn.

Anonymkode: 293fc...781

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, er rett og slett helt merkelig at noen kan si at tur/trening er kur.  Det kan helt sikkert fungere for noen og til en viss grad. Men alle er forskjellige. Har selv hatt varierende grad av depresjon, men har også alltid vært veldig aktiv. Trent utrolig mye opp gjennom. Ja, trening gir endorfiner osv, men sitter det dypt, tar ikke treningen bort vonde tanker og følelser! Har aldri hjulpet for meg heller. Har desverre ingen gode tips å komme med til deg, men måtte bare skrive dette. 

Anonymkode: f4d1f...d1e

Ja. Jeg tror jo på det fra et faglig perspektiv, hvis jeg kan si det slik! Men rent personlig så er det litt sånn... Helt greit, men gjør ikke akkurat så mye for meg. Bør nok bli mer aktiv uansett, så skal prøve på det. Kanskje det hjelper. Går sånn 10-15 000 skritt på jobb hver dag, så er ikke akkurat inaktiv.

Heldigvis sliter jeg ikke så mye med vonde tanker, men mer at alt i livet kjennes meningsløst ut (da ingenting utløser noen form for glede) - og denne apatien gjør at hverdagslivet mitt går dritt, som igjen gjør at ting kjennes mer håpløst ut. Veldig stygg sirkel.

Anonymkode: 293fc...781