Fordommer fra andre pga arr.

[AnonymBruker]

Jeg er voksen. Er gift og har barn. Jeg skjemmes over arr etter selvskading. Jeg går alltid med lange ermer. I sommer har det vært 30 grader ++, jeg orket ikke å gå kledt med lange ermer i den varmen. Jeg ønsket ikke å vise armene mine i frykt og i skam for hva min svigerfamilie måtte mene... jeg kan takke meg selv, sånn er konsekvensene etter destruktive handlinger etter psykiske problemer i ungdom/ tidlig voksen alder.. Etter 10 år med lange ermer ønsket/ trodde jeg at også min svigerfamilie hadde andre holdninger til meg enn hu « selvskadende dama».. at det var forståelse for at min fortid innebar slike handlinger, men at jeg er mer enn de synlige arrene på kroppen. 

Jeg gikk uten genser de varmeste dagene. De fleste «oppførte seg» som vanlig overfor meg da vi var sammen. I etterkant har en i svigerfamilien sagt til min ektefelle: «... den suicidale og selvskadende dama der, som kutter opp armer og bein...» 

også tenker jeg nå i etterkant at, ja.. er det sånn de ser på meg.. og kun det..kun de arrene som syntes som sier noe om meg som menneske..? 

Kan noen være snille å sortere litt dette for meg..? Er det slik at jeg pga synlige arr, kun er det andre ser? Hva med hvem jeg er bak arrene? Har ikke det noe betydning? Er jeg ingenting verdig? Er det virkelig sånn svigerfamilien ser på meg? Er de falske overfor meg da? Vil de egentlig ha noe med meg å gjøre? Hva burde jeg gjøre i fht til min svigerfamilie fremover? Nå kjenner jeg på mislykket og uten verdi som menneske. Skal jeg la deres fordommer mot «suicidale og selvskadende» mennesker få ødelegge for meg fremover..? 

Anonymkode: d70be...5ce

[Gjest Lama_Drama]

Klart du har verdi, men det er mye morsomme å snakke dritt. Hev deg over det! 

[AnonymBruker]

Jeg er tidligere selvskader, med en del arr på armene. For noen år siden foretrakk jeg også langermet, men nå går jeg i T-skjorte om været tilsier at det. Også på jobb, hvor jeg jobber med mennesker. Det er mulig folk tenker sitt, men det legger jeg i så fall ikke merke til lengre. Jeg bryr meg rett og slett ikke lengre. Ja, jeg har arr og folk skjønner nok hvorfor. Om folk tenker negativt om det så sier det mye om dem. Jeg derimot gjorde det jeg kunne for å håndtere vonde opplevelser fra barndommen og ungdomstiden. Jeg har lært mye fra den tiden, og om noe kan jeg bruke erfaringer fra den tiden i møte med barn, ungdom og voksne nå. 

Anonymkode: b91fb...693

[AnonymBruker]

Jeg vil bare gi deg en stor klem, egentlig ❤️ Jeg er selv sykepleier og selvskader. Vet at mange definerer ut fra uvitenhet, rett og slett. En forsvarsmekanisme er jo å dømme, da de ofte ikke vet hvordan de skal takle det. Du er så utrolig mye mer enn noen arr, og den tiden er jo forbi. Akkurat der og da hadde du det såpass vondt at du ikke så en annen løsning, men nå er jo livet annerledes - likevel følger arrene. Slik er det, synes du er kjempetøff og fantastisk! Prøv så godt du klarer, så får du velge selv om du ønsker å være åpen om det eller ikke. 

Anonymkode: f4c61...973

[Gjest tullete rusk]

Hva bra tenker du vil komme av at du lar andre menneskers fordommer ødelegge deg?

Vet ikke hva man skal si, majoriteten av mennesker er ikke spesielt smarte, det er ikke mye forskjell på hunder og mennesker med gjennomsnittlig intelligens. Selvsagt vil de dømme og baksnakke deg, de er ikke i stand til å tenke mer enn det. Noen av de elsker følelsen av at andre mennesker er under dem (ifølge dem selv). 

[artigmedsex]

Kunnskap om selvskading er på vei opp. Du har en glimrende mulighet til å bekjempe disse fordommene og være et kunnskapens lys. Dersom noen spør, så svar, dersom noen har fordommer, så sett de på plass.

Kanskje vil det føre til at de blir i bedre i stand til å hjelpe en som sliter med det.  Kanskje møter du en som ser arrene og søker dine råd. Man vet aldri, for du vet jo selv hvor lett det skjules.

En av de største fordommene, slik som vedkommende i din svigerfamilie sitter på, er at selvskading involverer selvmordsfare. De fleste kutter seg ikke for å ta livet av seg, men for å overleve emosjonell smerte. 

 

[AnonymBruker]

Hva sa samboeren din da til slektningen som sa dette? 

Anonymkode: 21d0e...858

[AnonymBruker]

De aller fleste har en eller annen fortid. Du er like verdifull som alle andre. Den slektningen er en tufs.

Anonymkode: da0f4...1d8

[miss spjåk]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan noen være snille å sortere litt dette for meg..? Er det slik at jeg pga synlige arr, kun er det andre ser? Hva med hvem jeg er bak arrene? Har ikke det noe betydning? Er jeg ingenting verdig? Er det virkelig sånn svigerfamilien ser på meg? Er de falske overfor meg da? Vil de egentlig ha noe med meg å gjøre? Hva burde jeg gjøre i fht til min svigerfamilie fremover? Nå kjenner jeg på mislykket og uten verdi som menneske. Skal jeg la deres fordommer mot «suicidale og selvskadende» mennesker få ødelegge for meg fremover..? 

Selv om en person i svigerfamilien er så dømmende og overfladisk betyr det ikke at hele svigerfamilien din er slik. Personen som sa dette må enten være veldig lite opplyst eller veldig uempatisk. Hva svarte mannen din? jeg hadde blitt fly forbanna om noen sa noe slik. Hev deg over det! Jeg har sett flere med selvskadingsarr på armene, men jeg ser bak arrene. Det samme om jeg møter noen som er åpne om diagnoser og div psykiske lidelser. 

Jeg hadde vært åpen om fortiden med svigerfamilien. Sikkert mer komfortabelt for deg å snakke med en av gangen. Fortell at du har lyst til å si at du håper de ikke dømmer deg ga fortiden og at selvskading er mye mer vanlig enn mange tror. Det ligger psykisk smerte bak. Forklar mekanismene bak. Noen drikker pga psykisk smerte, andre sulter seg, overspiser, andre selvskader. Jeg har forstått det som at mange med mye angst/traumer osv selvskader for å få fokus vekk fra den mentale smerten over til fysisk smerte. Mulig det er noen som også bruker det som en slags straff. Du kan jo forklare noe rundt det.

Selvfølgelig skal du ikke la andres fordommer ødelegge deg. ♥️Jeg har erfart at å informere og gi folk kunnskap gjør at mange fordommer faller. Mye fordommer kommer jo nettopp av uvitenhet og kanskje litt frykt. 

[Trolltunge]

Ting du ikke skammer deg over selv kan ingen ta deg på, så det du bør jobbe med er å bære dine arr uten skam, og heller med stolthet i forhold til at du har vokst deg ut av en tung periode i livet. 

Denne "hypotesen" med at ting man ikke skammer seg over selv gjør at ingen kan ta deg har jeg testet ut i ulike miljøer og situasjoner, og det slår aldri feil. Når man ikke selv skammer seg, men hever hodet i forhold til hvem man er, eller hva man har gjort, eller hvilken fortid/bakgrunn/økonomi /livssituasjon man har slutter folk umiddelbart med å gi stikk i den retningen, men responderer med respekt.

Selv de skarpeste tunger tier, om det de sier ikke stikker deg, men du står sterkt og stolt i den du er. Da faller skammen på dem om de forsøker å svartmale deg, og de vet det. 

Det eneste mobbere er kloke på, om de er barn eller voksne, er at de ikke gir seg i kast med dem det ikke biter på. Det slår altfor fort tilbake på dem selv, og det er de selv som ender opp med å virke dum. 

[Gjest Blondie65]

Å @Trolltunge - jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

Jeg synes du skal være deg selv med arr og historie som du er. Javel, så sitter det noen godt synlige spor etter det som er en vanskelig tid på kroppen din. De som lurer på noe får spørre da, så skal de få svar.

Jeg ser oftere og oftere personer i t-skjorte med arr på armene. Jeg får lyst å gå bort å gi dem en klem - en for den vonde historien som ligger bak og en for at de ikke gjemmer seg bort. 

Så er det dette med å tilgi dem som ikke forstår. Si til medlemmet i svigerfamilien at det er bare å spørre hvis de lurer på noe. De fleste burde ha vett til å la være hvis de ikke liker svaret.

Det kunne virkelig ikke ramle meg inn baklengs å kommentere slike arr eller andre skavanker med mindre det var en naturlig setting for det. Jeg pleier nå ikke kommentere strekkmerkene på magen eller folks åreknuter heller.

[Kvinne87Rogaland]

Altså, det er én person som har slengt ut en skikkelig råtten kommentar. Ikke gå i kjelleren, den ene personen representerer ikke alle i svigerfamilien. Det er et sårt punkt for deg, derfor går du i krisemodus.

Vi har nok alle fått slike stygge kommentarer bak ryggen vår, selvskadere eller ei. Alle har sitt. Men hvem fortalte deg hva han sa? Mannen din? Var det virkelig nødvendig?

Folk slenger ut stygge kommentarer hele tiden. Ofte angrer de kanskje etterpå. Jeg har selv sagt ting som jeg har angret på. Likevel synes jeg ikke noe om folk som "sladrer" og fører til masse sårede følekser og konflikter. HVA ER POENGET?!

[Gjest Mass]

24 minutter siden, Trolltunge skrev:

Ting du ikke skammer deg over selv kan ingen ta deg på, så det du bør jobbe med er å bære dine arr uten skam, og heller med stolthet i forhold til at du har vokst deg ut av en tung periode i livet. 

Denne "hypotesen" med at ting man ikke skammer seg over selv gjør at ingen kan ta deg har jeg testet ut i ulike miljøer og situasjoner, og det slår aldri feil. Når man ikke selv skammer seg, men hever hodet i forhold til hvem man er, eller hva man har gjort, eller hvilken fortid/bakgrunn/økonomi /livssituasjon man har slutter folk umiddelbart med å gi stikk i den retningen, men responderer med respekt.

Selv de skarpeste tunger tier, om det de sier ikke stikker deg, men du står sterkt og stolt i den du er. Da faller skammen på dem om de forsøker å svartmale deg, og de vet det. 

Det eneste mobbere er kloke på, om de er barn eller voksne, er at de ikke gir seg i kast med dem det ikke biter på. Det slår altfor fort tilbake på dem selv, og det er de selv som ender opp med å virke dum. 

Fantastisk! Det er akkurat dette her jeg også tenker. 

Forson deg med din egen fortid og aksepter arrene som en del av den du har blitt. Man formes og utvikles gjennom erfaringer.

[AnonymBruker]

Jeg har selv arr etter selvskading og går i tskjorte og shorts. Det er ikke alltid like gøy at folk stirrer, men vet du hva? Jeg gir stortsett faen i de folkene. Mine arr er et tegn på at jeg hadde det jævlig, men de er også et minne om at jeg faktisk overlevde. Jeg greide å slutte å skade meg og jeg har et fint liv idag. Ved å ikke skjule de lærer jeg barna mine at man skal være stolt over den man er og hvordan man ser ut. 
Hvis du begynner å gå kledd slik DU ønsker vil kommentarene og blikkene til familie og bekjente  etterhvert avta. De vil bli vant til hvordan armene og beina dine ser ut og de vil ikke tenke mer over det.

Anonymkode: 191db...326

[AnonymBruker]

Som en nevner: her bør samboer på banen, ta deg i forsvar og sette på plass den bedritne familien sin. Det er ikke din jobb å oppdra hans drittslengende møkka-familie.

Anonymkode: c8460...3c0

[Gjest supernova_87]

Jeg har også en del arr jeg angrer på og jeg skjønner godt dette med å ha dette som noe sårt selv mange år etter at du har sluttet. Det er det som er det dumme: alle kan se de mørkeste vi har opplevd og vi må selv se det og bære det for alltid på utsiden også. Urettferdig at smertene ikke bare kunne være i selve tiden de var men henge ved på den måten. 

Det at du skrev dette gjorde min egen usikkerhet til egne arr mindre. For når jeg leser dette så er det så tydelig å se at det er jo vedkommende som spyr ut sånne ord som er den som er dust her. Folk som dømmer og snakker sånn når de har kjent deg i 10 år, ja uansett egentlig, det er jo de som har svekkede empatiske evner. De er fordomsfulle og bryr seg med ting de ikke har noe med. Og slike folk trenger vi faktisk ikke gjøre til dommere over oss, gjøre til de som blir retningsgivende i livet vårt. 

Arrene dine er bare en liten del av deg og ditt liv, slik de er det i mitt. En del jeg angrer på og inderlig skulle ønske jeg kunne ta bort, men som kun sier at jeg var syk og sterk som overlevde. Dét vet JEG. Mens andre kanskje ser svakhet. Uansett er det noe som er over og etter hvert som jeg lever videre blir en mindre og mindre del av livet mitt og hvem jeg er, selv om stadig tilstedeværende. Vi er mye, mye mer. Og se som nekter å se det går glipp av noe.

Det er noe sant i "Those who mind dont matter, those who matter dont mind". 

[AnonymBruker]

Jeg har ganske grove og store arr på armene. Større enn "typiske" selvskadingsarr. Kan ikke snakke meg vekk fra flere selvmordsforsøk blant annet da det er tydelig at jeg har kuttet arteriene. Jeg skjuler meg ikke. Noen ganger blir jeg selvbevvist og synes det er ubehagelig at folk stirrer, men jeg har tatt et valg om å ikke la det definere meg og livet mitt. Jeg vil kunne gå lettkledd jeg også slik som alle andre. Har ikke klart å slutte 100% enda, men det skjer sjeldnere og sjeldnere og ikke like alvorlig kutting som tidligere. Jeg hadde blitt let meg hvis noe familie hadde snakket slik bak min rygg. Det er så mye bedre å eventuelt spørre på en respektfull måte. Å være baksnakkende og fordomsfull er bare utrolig dårlig karaktertrekk. 

Synes du skal heve deg over det og evt. Ta det opp med vedkommende og sette hun på plass. Så vil hun føle seg liten og dum og tenker seg kanskje om to ganger neste gang. Men husk også at det er en person i familien sa noe sånt overhode ikke betyr at hele svigerfamilien mener masse negativt om deg. Slik er det ikke. 

Også håper jeg ikke denne opplevelsen gjør at du fortsetter å skjule deg selv. Du må jo få legge dette bak deg og leve normalt. 

Anonymkode: ef119...9d5

[AnonymBruker]

For noen ekle folk! Istedenfor å vise empati eller forsøke å forstå, så slenger de bare dritt. Huff. Det er lettere å dømme, enn å prøve å forstå. 

Vær deg selv og hev deg over det ❤️ du trenger ikke skjule deg selv. Vær stolt over at du har klart å komme deg gjennom vanskeligheter. 

Du er ikke alene om å ha arr etter selvskading. Vi er mange. 

Anonymkode: 0e9c2...fc8

[Macro]

Hvorfor forteller ektefellen din ordrett hva toskete folk har klart å trykke ut av seg? Han kunne jo ha skånet deg litt.

 

Svært mange ser bare svart/hvitt og sin egen synsvinkel TS. Det er vanskelig, men man må gi faen. Evt ta de skikkelig og fortelle hvor skapet skal stå.

[AnonymBruker]

For noen idioter. Hvordan huden din ser ut definerer selvfølgelig ikke deg og din verdi.  Det ville vært for dumt. Du må sette foten ned og ikke finne deg i dette. Han er en kunnskapsløs fjott. Hadde ikke overrasket meg om han er det på andre områder også.  Finn styrken i deg. Du er verdt masse. 

Anonymkode: 8dacf...8e7