AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #1 Skrevet 3. august 2019 Har skikkelig angst for å bruke penger, får så ufattelig dårlig samvittighet. Føler at jeg bør spare dem til noe fornuftig som eks større bolig, kriser, fremtiden etc. Den jeg har er nedbetalt. Det gjør at jeg kun kjøper det nødvendige i rimeligste utgave. Kan aldri kjøpe en is med kollegaer, nytt interiør, den beste smørpakken pg brødet, gå ut å spise, ta en kaffe, dra på ferie, noe jeg har lyst på osv. Hvordan kan jeg klare å bruke penger på en vanlig måte? Anonymkode: 7bfed...12c 1
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #2 Skrevet 3. august 2019 Sett av penger til sparing og penger til tull. Og pengene til tull må du bare bruke. Hva er grunnen til angsten? Anonymkode: e40ce...654 1
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #3 Skrevet 3. august 2019 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Sett av penger til sparing og penger til tull. Og pengene til tull må du bare bruke. Hva er grunnen til angsten? Anonymkode: e40ce...654 Klarer ikle finne et passende beløp å sette av til forbruk, tenker at alt er for mye. Vet ikke hvorfor det er slik. Ser jo "fattige" folk bruke mye mer penger enn meg. Folk på aap og i midlertidige lavtlønte arbeid unne seg både det ene og det andre, som bruker pengene som de vil og ikke sparer, sparer og sparer. Anonymkode: 7bfed...12c
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #4 Skrevet 3. august 2019 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Sett av penger til sparing og penger til tull. Og pengene til tull må du bare bruke. Hva er grunnen til angsten? Anonymkode: e40ce...654 Mulig fordi jeg hadde en vanskelig barndom hvor jeg måtte klare meg selv, hadde ikke foreldre jeg kunne stole på eller som var der for en. Anonymkode: 7bfed...12c
MorTil2 Skrevet 3. august 2019 #5 Skrevet 3. august 2019 Hvor gammel er du ? Har du fast jobb ? Hva er månedsinntekten ? Bor du alene, eller deler du de økonomiske forpliktelsene dine med andre ? Har du barn ? Det er vanskelig å svare deg, uten å vite litt mer om dine økonomiske forhold. Økonomi er mye mer enn nedbetalt bolig.
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #6 Skrevet 3. august 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Mulig fordi jeg hadde en vanskelig barndom hvor jeg måtte klare meg selv, hadde ikke foreldre jeg kunne stole på eller som var der for en. Anonymkode: 7bfed...12c Du har jo skikkelig angst og dette bunner ikke i noe så «banalt» som pengebruk. Så svaret på spørsmålet ditt er: psykolog. Anonymkode: b6bc5...d16 4
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #7 Skrevet 3. august 2019 Jeg er litt sånn jeg også. Jeg har nok penger til å kjøpe hva jeg vil, men må liksom ha det som både er billig og bra. På nett er jeg alltid innom prisjakt.no eller prisguiden.no før jeg kjøper noe. Som selvstendig næringsdrivende kan det dukke opp dyre investeringer som det trengs penger til, så mye av grunnen for min del. Dessuten vil jo sønnen min arve meg etterhvert, og greit for han med endel penger. Men jeg har begynt å tenke at man skal unne litt iblant, og kjøpe det man virkelig ønsker. Man lever bare én gang, og kan fort angre på at man ikke kjøpte det og det når man sitter på gamlehjemmet. Man skal ta seg råd til å gå ut og spise iblant, dra på tur, unne seg en massasjetime eller fotpleie. Anonymkode: 850e4...778
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #8 Skrevet 3. august 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du har jo skikkelig angst og dette bunner ikke i noe så «banalt» som pengebruk. Så svaret på spørsmålet ditt er: psykolog. Anonymkode: b6bc5...d16 Vel jeg føler også at jeg bør være likestilt med min bror som tjener langt bedre enn meg for ikke å føle meg mindre verdt. Anonymkode: 7bfed...12c
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #9 Skrevet 3. august 2019 8 minutter siden, MorTil2 skrev: Hvor gammel er du ? Har du fast jobb ? Hva er månedsinntekten ? Bor du alene, eller deler du de økonomiske forpliktelsene dine med andre ? Har du barn ? Det er vanskelig å svare deg, uten å vite litt mer om dine økonomiske forhold. Økonomi er mye mer enn nedbetalt bolig. 34 år, tjener 550.000 brutto i fast jobb, utbetalt ca 31.000, netto formue på nesten 4. mill og jeg selger alt og innfrir studiegjeld. Bor alene. Husleie og studielån kr 5000, strøm kr 1000 pr mnd. Anonymkode: 7bfed...12c
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #10 Skrevet 3. august 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er litt sånn jeg også. Jeg har nok penger til å kjøpe hva jeg vil, men må liksom ha det som både er billig og bra. På nett er jeg alltid innom prisjakt.no eller prisguiden.no før jeg kjøper noe. Som selvstendig næringsdrivende kan det dukke opp dyre investeringer som det trengs penger til, så mye av grunnen for min del. Dessuten vil jo sønnen min arve meg etterhvert, og greit for han med endel penger. Men jeg har begynt å tenke at man skal unne litt iblant, og kjøpe det man virkelig ønsker. Man lever bare én gang, og kan fort angre på at man ikke kjøpte det og det når man sitter på gamlehjemmet. Man skal ta seg råd til å gå ut og spise iblant, dra på tur, unne seg en massasjetime eller fotpleie. Anonymkode: 850e4...778 Det samme tenker jeg om å unne seg litt, men hvorfor klarer jeg det ikke allikevel? Anonymkode: 7bfed...12c
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #11 Skrevet 3. august 2019 Du klarer deg jo kjempegodt! Bruk litt tid på å slippe deg løs. Heller litt streng og snusfornuftig enn supersløsete! Anonymkode: ca21f...736
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #12 Skrevet 3. august 2019 Det virker som du er preget av fattigdommen da du vokste opp. Nå har du et solid fundament som du kanskje manglet den gang. Om det er et savn å unne seg mer kan du gjøre det gradvis. F.eks. sette mål om å bruke 100kr på is og latte en uke. Senere setter du mål om å bruke 500kr på restaurant osv. Og trappe opp til å reise etc. Jeg er litt som deg (ikke så streng/disiplinert lenger): vokste opp fattig og kjempevant til å si nei til alt. Ikke vant til å unne meg noe. Har gitt seg litt med en kjæreste fra vanlig familie. Men syns i grunn ikke noe om sløsing. Finn din middelvei! Ikke vær for streng med deg selv, men det er ikke noe poeng å bli sløsete heller. Anonymkode: ca21f...736 3
MorTil2 Skrevet 3. august 2019 #13 Skrevet 3. august 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: 34 år, tjener 550.000 brutto i fast jobb, utbetalt ca 31.000, netto formue på nesten 4. mill og jeg selger alt og innfrir studiegjeld. Bor alene. Husleie og studielån kr 5000, strøm kr 1000 pr mnd. Anonymkode: 7bfed...12c Du har i hvertfall kommet langt med tanke på en vanskelig barndom Det er mye fokus på overforbruk, luksusfelle og gode (og mindre gode) råd om sparing for tiden. For noen kan dette kanskje få litt urasjonelle utslag - de har ikke behov for å spare, men alt pratet om sparing gjør at de føler det som et "krav" uansett. Du har sikkert hørt det mange nok ganger - du må unne deg noe godt her i lovet. Plutselig er det over, og så sitter du der og nikker på sykehjemmet og angrer på alt du ikke gjorde. Men det er faktisk sant. Dette blir som en dørterskel du må komme deg over. Kanskje du ikke klarer helt å nyte isen, kaffen eller det gode smørbrødet hverken første eller andre gang. Men du vil kunne se at økonomien din ikke går til grunne pga disse kjøpene. Du klarer fortsatt å betjene utgiftene dine. Etterhvert vil du forhåpentligvis klare å se tilbake på øyeblikkene med "utskeielse" med glede - det ga deg mer enn det tok. Da er du på rett vei. 2
Cata Skrevet 3. august 2019 #14 Skrevet 3. august 2019 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du har jo skikkelig angst og dette bunner ikke i noe så «banalt» som pengebruk. Så svaret på spørsmålet ditt er: psykolog. Anonymkode: b6bc5...d16 For noe tull, man trenger da ikke løpe til psykolog for alt mulig. Svaret er "øv". Jeg var litt sånn som deg TS. Dels pga. mine foreldre hadde dårlig råd i barndommen så jeg var vant til at det måtte spares, og dels pga. studier og en kort periode arbeidsledighet etter studiene så var jeg mentalt forberedt på dårlige tider hele tiden. Etterhvert som boliggjeld sank og lønn økte så skjønte jeg jo selv at jeg kanskje overdrev en anelse så jeg måtte rett og slett "trene" på å bruke penger. (Av og til lurer jeg nå på om jeg lyktes litt for godt. ) Det er noen år siden nå, men jeg tror jeg gav meg selv "lov" til å sløse en tusenlapp i måneden på ikke-fornuftige ting, og litt etter hvert så våget jeg faktisk gjøre det også. Det ble ikke nødvendigvis gjort hver måned, men fant jeg en fin T-skjorte så kjøpte jeg den selv om det ikke var strengt tatt nødvendig (de 6 år gamle som var i bruk var jo tross alt ikke hullete...) eller jeg kunne kjøpe en litt finere dusjsåpe på parfymeri i stedet for billigvarianten fra REMA. Nå vil jeg si jeg har et normalt forbruk og vel så det. Mine venner ler av meg når jeg får shopperaptuser relatert til fritidsinteresser. Men jeg sparer både i bank og i fond fremdeles og regninger betales på dato så jeg vil påstå økonomien min er noenlunde fornuftig styrt 2
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #15 Skrevet 3. august 2019 Forstår jeg deg rett i at du mistrives med den situasjonen du er i nå? Eller handler det mer om at du ønsker å være "normal"? Med førstnevnte tenker jeg også psykolog. Da bunner nok pengesymptomet i noe mer alvorlig som det kan være godt, og nyttig, å snakke om. Hvis du selv tror dette er av mindre alvorlig karakter...prøv deg frem. Da klarer du dette med f.eks. en "tullepott", som en annen foreslå. Begynn med en tusenlapp i måneden. Lykke til! ❤ Anonymkode: ebbea...13a 2
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #16 Skrevet 3. august 2019 Utifra det du skriver her så vil jeg faktisk anbefale deg å først bruke litt penger på privat psykolog. Finne en måte å ikke la fortiden definere deg lenger. Anonymkode: 1068d...149 1
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #17 Skrevet 3. august 2019 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Klarer ikle finne et passende beløp å sette av til forbruk, tenker at alt er for mye. Vet ikke hvorfor det er slik. Ser jo "fattige" folk bruke mye mer penger enn meg. Folk på aap og i midlertidige lavtlønte arbeid unne seg både det ene og det andre, som bruker pengene som de vil og ikke sparer, sparer og sparer. Anonymkode: 7bfed...12c Vi er av de "fattige" (lavtlønte) du snakker om, som unner oss i det minste en is når vi har lyst på. Vi sparer nesten ¹/³ av inntekten hver mnd, og har satt av 2000 kr mnd (1000 kr hver) til eget forbruk, resten går til regninger og husholdning. Men en ting er å være sparsommelig overfor seg selv, men du virker gnien overfor andre også, og det er ikke bra. (Jeg mener ikke at du skal spandere på andre, men å ikke delta på sosiale ting med andre fordi du ikke kan bruke penger. ) Hvis dette varer over tid kan du miste venner på grunn av sparing, og er pengene verdt så mye for deg? Anonymkode: 3b82d...29b
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #18 Skrevet 3. august 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Utifra det du skriver her så vil jeg faktisk anbefale deg å først bruke litt penger på privat psykolog. Finne en måte å ikke la fortiden definere deg lenger. Anonymkode: 1068d...149 Takk for tips, men hvordan skal jeg ironisk nok klare å bruke flere tusen på psykolog når jeg ikke klarer å kjøpe en is i varmen?😂😂😂 Anonymkode: 7bfed...12c
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #19 Skrevet 3. august 2019 1 minutt siden, AnonymBruker said: Takk for tips, men hvordan skal jeg ironisk nok klare å bruke flere tusen på psykolog når jeg ikke klarer å kjøpe en is i varmen?😂😂😂 Anonymkode: 7bfed...12c Som en annen skrev: Øv! Jeg begynte med noe så trivielt som å unne meg 1 latte på cafe i uka. Var alltid den som ellers drakk vann når man møttes ute. Vet ikke med deg, men jeg ble lei av å alltid være den som ikke var med på ting pga ekstremsparing. Var nesten så man kan kalle det økonomisk anorexi... Det gikk utover livskvaliteten min og derfor gjorde jeg noe med det. Men det tok tid. Jobb mot det som gir deg livskvalitet! Anonymkode: ca21f...736
AnonymBruker Skrevet 3. august 2019 #20 Skrevet 3. august 2019 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Som en annen skrev: Øv! Jeg begynte med noe så trivielt som å unne meg 1 latte på cafe i uka. Var alltid den som ellers drakk vann når man møttes ute. Vet ikke med deg, men jeg ble lei av å alltid være den som ikke var med på ting pga ekstremsparing. Var nesten så man kan kalle det økonomisk anorexi... Det gikk utover livskvaliteten min og derfor gjorde jeg noe med det. Men det tok tid. Jobb mot det som gir deg livskvalitet! Anonymkode: ca21f...736 Tror du sa det der, hadde anorexia som ungdom, virker som den har tatt nye former som voksen... Anonymkode: 7bfed...12c
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå