Hvordan bli glad?

[AnonymBruker]

Jeg føler virkelig ikke på glede. Jeg vil ikke dømmes, selv om jeg garantert blir det nå. Men jeg sa opp jobben jeg hadde for 3 år siden grunnet jeg fikk et tilbud som føltes mye mer riktig. Før det var livet i reprise med jobb, hjem, spise, sove, jobb, hjem, spise, sove. Hadde noen venner, men noen flyttet for å studere og folk flytter på seg, arbeidstidene klaffer ikke eller de er syke og opptatt med noe annet. Noen har også angst som gjør at det ikke altid var lett å avtale med dem. 

Dette innebar at jeg ikke kunne ta meg råd til å leie, da tilbudet var i utlandet/å reise. 

Jeg skaffet meg deltidsjobb der jeg flyttet, altaå, til huset til mamma, men sjefen kjørte bedriften konkurs så jeg ble helt arbeidsledig. Jeg trives ikke der mamma bor, der jeg vokste opp fordi det er ingen jeg egentlig kjenner der, og de få jeg gjør som er slekt og noen bekjente er slike jeg ikke har noe felles med. Såeneste sosialiseringen min er mamma, hennes venner og noen ganger slektsbutsdager. Det jeg satset på gikk ikke som planlagt indet hele tatt. 

Ble dritt lei av å bare gå hjemme for å spare penger så jeg fikk låne en leilighet i Oslo, det var i Oslo jeg bodde da jeg jobbet. Men jeg føler meg bare sinnsykt alene her også. Etter at vennen min dro, så har jeg ikke noen her egentlig. Jeg kjenner bare menn. Den ene er broren min som jobber natt og bare sitter og spiller på pc, han har aldri vært sosial, og den andre er en som var steaønn til en avdød slektning og han er 20 år eldre enn meg, trives med han, men han er igjen...mann. Så det er han og hans kompiser jeg vanker med av og til. 

Jeg føler veldig på at jeg ikke klarer å danne noe eget. Folk jeg har truffet gjennom tidene er folk fra utlandet, som jeg traff i utlandet. Noen ufollower meg på insta, noen tar kontakt en sjelden gang i blandt. Har også opplevd å bli betatt men tankene om meg selv er så lave at jeg bare har rota det til. Så desverre flørter jeg ikke med den jeg vil flørte med. 

I høst er det meningen at jeg skal til Italia, men jeg har vært der så innmari mange ganger før. Så jeg gleder meg ikke noe spesielt. 

Når vil jeg liksom glede meg til noe? Jeg vet liksom ikke hva jeg vil. Ting blir mer og mer demotiverende for alderen. Mange jeg kjenner, de vil helst bare møtes over noen glass alkohol, ha fester...keg orker ingen fyllesyke og jeg har vært nær ved å bli alkoholiker så jeg vil ikke. Jeg har aldri hatt kjæreste og jeg har aldri hatt sex. 

Jeg ser virkelig ikke muligheter. Eneste jeg har å "se frem til" er dps sent i augsut, for da kan keg få satt en diagnose. Kanskje jeg kan finne ut hva som er galt med meg. Men jeg hater meg selv mer og mer med tiden. Eldre blir jeg, mer føler jeg på at alle andre får det til, mens jeg står på stedet hvil..  og så tenker jeg jo på, at dersom jeg dør, er det faktisk ingen som hadde merka det. Det er litt ekkelt. For det er stort sett jeg som tar kontakt, folk kan si ja vedlig ofte....men folk tar rett og slett ikke kontakt. Og mitt nettverk er så spredt at det stort sett er over snapchat og instagram. Jeg føler ingen glede over ting rett og slett.. hele livet har det føltes som at ting er stengt. Lurer så på hvordan det føles å være ettertraktet, å bli sett, oppsøkt, ønsket. Jeg er mer en slik usynlig person som må løpe etter andre. 

Anonymkode: 3827c...2df

[AnonymBruker]

Beklager hvis langt innlegg

Anonymkode: 3827c...2df

[AnonymBruker]

Jeg har kun skumlest innlegget ditt. Men ting som hjelper på humøret (som tydelig har blitt en ond spiral for deg og påvirker flere aspekter ved livet ditt) er:

Ut i naturen. Gå turer i skog og mark. Meld deg inn i gå grupper. Gå i fjellet.

Spis sunt  og tren - ufattelig hvor mye det har å si på humøret og selvfølelsen.

Gjør noe crazy. Gå uten for komforsonen din. Få opp adrenalinet engang iblant. 

Snakk med en psykolog eller livsstils coach.

Sett deg mål som du har lyst å oppnå eller noe du gleder deg til å oppnå eller finn en hobby. Eks mål - styrke selvtilliten, gå på date, få venner som ikke kun fester etc. 

Les selvhjelpsbøker eller motivasjonsbøker. 

Du må uansett gjøre noe med tankegangen din og ta tak i livet ditt. Å være nedfor lyser lang vei, så folk vil automatisk trekke seg unna desverre. Når man endrer tankegangen til en mer positiv tankegang kan de utroligste ting skje. Man blir også mer "attraktiv" ovenfor andre mennesker. Stabile mennesker med god selvtillit som har det godt med seg selv tiltrekkes av andre mennesker med selvtillit og glede. Er man nedfor tiltrekker man ofte til seg "feil" folk. 

 

Anonymkode: aa1f2...7cc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kun skumlest innlegget ditt. Men ting som hjelper på humøret (som tydelig har blitt en ond spiral for deg og påvirker flere aspekter ved livet ditt) er:

Ut i naturen. Gå turer i skog og mark. Meld deg inn i gå grupper. Gå i fjellet.

Spis sunt  og tren - ufattelig hvor mye det har å si på humøret og selvfølelsen.

Gjør noe crazy. Gå uten for komforsonen din. Få opp adrenalinet engang iblant. 

Snakk med en psykolog eller livsstils coach.

Sett deg mål som du har lyst å oppnå eller noe du gleder deg til å oppnå eller finn en hobby. Eks mål - styrke selvtilliten, gå på date, få venner som ikke kun fester etc. 

Les selvhjelpsbøker eller motivasjonsbøker. 

Du må uansett gjøre noe med tankegangen din og ta tak i livet ditt. Å være nedfor lyser lang vei, så folk vil automatisk trekke seg unna desverre. Når man endrer tankegangen til en mer positiv tankegang kan de utroligste ting skje. Man blir også mer "attraktiv" ovenfor andre mennesker. Stabile mennesker med god selvtillit som har det godt med seg selv tiltrekkes av andre mennesker med selvtillit og glede. Er man nedfor tiltrekker man ofte til seg "feil" folk. 

 

Anonymkode: aa1f2...7cc

Dette med fjell gjør meg bare mer deppa. Er oppvokst med mye fjell rundt meg og jeg hatet at skolen alltid skulle ta oss med på fjellturer. 

Liker ikke å lese. Men gjør av og til.

trening på senter er dødskjedelig. Jeg går turer og gjør øvelser hjemme.  

Anonymkode: 3827c...2df

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette med fjell gjør meg bare mer deppa. Er oppvokst med mye fjell rundt meg og jeg hatet at skolen alltid skulle ta oss med på fjellturer. 

Liker ikke å lese. Men gjør av og til.

trening på senter er dødskjedelig. Jeg går turer og gjør øvelser hjemme.  

Anonymkode: 3827c...2df

Det er akkurat dette jeg snakker om. Av hele innlegget jeg la frem trekker du kun frem det negative. Dette må du snu. Hadde jeg vært i samtale med deg face to face tror jeg interessen min for videre samtale med deg hadde forsvunnet helt. 

Det tar tid å endre tankegangen, men langt fra umulig. Masse lykke til 😊

Anonymkode: aa1f2...7cc