AnonymBruker Skrevet 1. august 2019 #1 Skrevet 1. august 2019 Nå er jeg møkk hakke lei av alt sammen. Jeg har hele livet kavet og sloss for å komme meg noen vei, nå har jeg tatt tak i psyken og rusproblematikk, og skal legges inn for noen måneder i slutten av august. MEN, jeg som kun har brydd meg om psykisk helse hele livet har helt glemt den fysiske, og hva skjer når jeg tar kontakt for full overhaling? Jo, grove celleforandringer som resulterer i operasjon av livmorhals. Jeg orker faen ikke. Jeg føler det kommer en ny hindring hele tiden som stadig tester min styrke....... Beklager sutre-innlegget, men jeg føler meg så aleine. Jeg ble forlatt av samboer gjennom 6 år for halvannet år siden, og nå kommer jeg ikke på en eneste én jeg vil ringe å gråte litt til. Anonymkode: 637f1...90d
AnonymBruker Skrevet 1. august 2019 #2 Skrevet 1. august 2019 Gud gir deg ikke styrke når du banner slik. Anonymkode: 12029...7d4
AnonymBruker Skrevet 1. august 2019 #3 Skrevet 1. august 2019 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Gud gir deg ikke styrke når du banner slik. Anonymkode: 12029...7d4 Og sannsynligvis heller ikke deg når du dømmer andre slik... ts: har du noen familie, venner, bekjente eller en kollega du kan snakke litt med? Du trenger ikke nødvendigvis legge ut hele livshistorien om det ikke føles riktig, men kanskje godt å få lettet litt på det verste trykket? Evt bestill en samtaletime hos fastlegen hvor du får snakket ut om din fysiske og psykiske helse? Ønsker deg god bedring og lykke til med behandling! Anonymkode: 7bdde...497 1
AnonymBruker Skrevet 1. august 2019 #5 Skrevet 1. august 2019 47 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nå er jeg møkk hakke lei av alt sammen. Jeg har hele livet kavet og sloss for å komme meg noen vei, nå har jeg tatt tak i psyken og rusproblematikk, og skal legges inn for noen måneder i slutten av august. MEN, jeg som kun har brydd meg om psykisk helse hele livet har helt glemt den fysiske, og hva skjer når jeg tar kontakt for full overhaling? Jo, grove celleforandringer som resulterer i operasjon av livmorhals. Jeg orker faen ikke. Jeg føler det kommer en ny hindring hele tiden som stadig tester min styrke....... Beklager sutre-innlegget, men jeg føler meg så aleine. Jeg ble forlatt av samboer gjennom 6 år for halvannet år siden, og nå kommer jeg ikke på en eneste én jeg vil ringe å gråte litt til. Anonymkode: 637f1...90d Jeg skjønner at du synes livet er kjipt mot deg, men så bra at du har tatt tak i problemene dine 😊 livet er dessverre sånn for de aller fleste, at man støter på større og mindre utfordringer. Dette kommer til å gå helt fint, jeg har konisert og det var ingen problemer. Fikk lett narkose og jeg merket i henting etterpå. Etter inngrepet som nå er 5 år siden, har alt vært helt fint . Ønsker deg masse lykke til! Anonymkode: ef920...949 1
Eneri Skrevet 1. august 2019 #6 Skrevet 1. august 2019 God bedring og MASSE styrke sendes herved 🤗. Du har virkelig fått noe å hanskes med. Sterkt at du nå har tatt tak i dine psykiske problemer/rusen. Og bra du har fått hjelp til behandling av fysisk sykdom. Nå kan det da bare gå fremover?!?
AnonymBruker Skrevet 1. august 2019 #7 Skrevet 1. august 2019 Fy søren du er sterk!! 🙏🏽 Anonymkode: 86f31...436
AnonymBruker Skrevet 1. august 2019 #8 Skrevet 1. august 2019 Ta livet ditt, helsen din, stress, på alvor, nå! https://www.dailymail.co.uk/health/article-7309715/Stressful-life-events-raise-risk-women-dying-cervical-cancer.html?ito=social-twitter_mailonline Anonymkode: ee51f...c6b
LittleMermaid Skrevet 1. august 2019 #9 Skrevet 1. august 2019 56 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nå er jeg møkk hakke lei av alt sammen. Jeg har hele livet kavet og sloss for å komme meg noen vei, nå har jeg tatt tak i psyken og rusproblematikk, og skal legges inn for noen måneder i slutten av august. MEN, jeg som kun har brydd meg om psykisk helse hele livet har helt glemt den fysiske, og hva skjer når jeg tar kontakt for full overhaling? Jo, grove celleforandringer som resulterer i operasjon av livmorhals. Jeg orker faen ikke. Jeg føler det kommer en ny hindring hele tiden som stadig tester min styrke....... Beklager sutre-innlegget, men jeg føler meg så aleine. Jeg ble forlatt av samboer gjennom 6 år for halvannet år siden, og nå kommer jeg ikke på en eneste én jeg vil ringe å gråte litt til. Anonymkode: 637f1...90d Kjære deg. Håper du finner styrke til å kjempe videre. Jeg krysser fingrene for deg❤️ Vær stolt av det du har klart hittil, og ikke mist motet. Klem til deg❤️
AnonymBruker Skrevet 1. august 2019 #10 Skrevet 1. august 2019 Kjære TS. Dette går fint, dette klarer du fint. Jeg ble operert for det samme i 2008. Det er 11 år siden. Jeg både lever, og har fått to barn siden. Det er veldig bra at celleforandringer ble oppdaget, og nå får du også operasjonen. Anonymkode: 860ae...914 1
AnonymBruker Skrevet 1. august 2019 #11 Skrevet 1. august 2019 Og husk at konisering er før det blir til noe verre! Få det vekk og er en innunder kontrollsystemet på sykehuset så er det lite sannsynlig det blir til noe mer. Anonymkode: 5726f...f67 1
Gjest Mass Skrevet 1. august 2019 #12 Skrevet 1. august 2019 Når det føles tungt så se på alt du har fått til, og gi deg en klapp på skulderen for god innsats. Lett for å glemme det oppi alt. Se det positive i det, du fanget det opp før det utviklet seg til kreft og får gjort noe med det. Nå er du i systemet og blir godt ivaretatt.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå