Blødning etter medisinsk abort

[AnonymBruker]

Hadde en medisinsk hjemmeabort for 3 uker siden. Den forløp «fint» rent fysisk. Jeg så for meg at det var vondere enn det var. Blødde, og selve «aborten» kom i dusjen (anbefalt å ta en varm dusj eller varmeflaske om det var veldig vondt, og varmeflaske hadde jeg glemt å kjøpe så). Det kom ut så mye at jeg ikke er i tvil om at aborten ble fullbyrdet.. Blødde som en kraftig menstruasjon i en uke, så avtagende i noen dager, og 4 blødningsfrie dager før jeg fikk mørk utflod 2-3 dager. I går og i dag har jeg blødd kraftig og i dag kom det store klumper og jeg blødde gjennom bind og truse på vei fra senga til badet. Kom endel ut i toalettet også. Ny runde nå med mye klumper. 

Jeg startet på Cerazette dagen etter aborten. Og vet den også kan gi blødningsforstyrrelser. 

Jeg føler meg i fin form fysisk. Ingen feber. Ingen vond lukt fra det som kommer ut. Ingen smerter, kanskje lett murring? Jeg er vant til å ha kraftige menssmerter (kanskje derfor jeg ikke synes aborten gjorde så vondt?)

Har derimot hatt vanvittig tøffe dager psykisk de siste dagene. Reiste på ferie rett etter aborten og har levd i et skuespill uten mulighet for utløp for følelser annet enn på kveldene, i senga alene, da ingen visste hva jeg hadde gjennomgått. Følte umiddelbar lettelse da det var overstått, men nå er anger, angst, mørke tanker, dårlig søvn, lite mat... Og mye tårer... 

Den psykiske biten gjør at jeg ikke orker tanken på sykehus, evt utskrapning osv. Er livredd for å bli innlagt med varighet mer enn få timer for da jeg må ha pass til dyra mine og hemmeligheten kommer til å sprekke. 

Siden jeg føler meg i fin form, så tør jeg å ha is i magen. 

Det jeg egentlig spør etter er andres erfaringer etter medisinsk abort? Og gjerne også Cerazette. Jeg ble fortalt at jeg kunne forvente meg en kraftig menstruasjon 4-6 uker etter, men denne kom jo etter under 3 uker.. Tenker at Cerazette kan ha tullet med hormonene mine, og at blødningen nå er en litt tidlig menstruasjon. Men så blir jeg usikker også da... 😔

Anonymkode: 8e029...e7f

[AnonymBruker]

Sikkert bare litt som satt igjen, og nå tømmer livmora seg skikkelig igjen.

Hvorfor angrer du?

For meg gikk det helt fint, men var satans smertefullt da - men etter ca en mnd med kraftig blødning så roet det seg ned. Ikke tenkt på det siden egentlig.

Anonymkode: a4a38...ca4

[AnonymBruker]

Du har nok rett☺️

Jeg vet ikke om det er anger eller hva det er.. Jeg har egentlig aldri hatt noe sterkt ønske om barn.. Er glad i friheten, muligheten til å jobbe mye, har en tidkrevende hobby som betyr veldig mye.. Jeg trodde det var nok til å fylle livet. Også ble jeg gravid ved et uhell.. Jeg ble på et vis litt glad i den lille spira, men omstendighetene rundt gjorde at jeg var helt sikker på at jeg ikke kunne bære den frem. Hormonene herjet, og det er jo helt vanvittig hvor mye kroppen gjør for å forberede seg til å bli mor - selv så tidlig. Mine største plager var nettopp hormoner og humørsvingninger, og trøtthet. I panikk handlet jeg raskt og effektivt, men kanskje litt uten å tenke for mye. Følte umiddelbar lettelse, men nå som «styggen på ryggen» har inntatt skuldra mi så tenker jeg mye på at det kunne gått. Det hadde gått seg til. Kanskje hadde det tilført livet mitt noe skikkelig bra? Ble bra brent i forholdet til faren også, og har i utgangspunktet problemer med å «gi meg hen», være sårbar og ikke bare sterk og flink. Er livredd for en ny kjærlighetssorg og akkurat nå blir jeg kvalm av tanken på å møte noen... Kommer han også til å svikte meg? Med det kommer tankene på om det vil følge meg resten av livet? Det hadde vært bedre å være frivillig barnløs uten noen abort, enn å tenke på at jeg kunne hatt en... Alt forandret seg og nå er jeg usikker på valget om barnløshet... Livredd for å møte en ny mann som svikter😔 Og uten mann, intet barn. Jeg vil heller ikke få barn med en jeg ikke får de store følelsene for.. Bare for å få det liksom...

Anonymkode: 8e029...e7f

[AnonymBruker]

Grunnen til at du sliter psykisk er jo fordi du har fjernet noe levende. Det kan vi ikke nekte for uansett hvordan vi vrir og vender på det. Tror absolutt du skulle hatt noen å snakke med.

Anonymkode: 6de1e...37b

[AnonymBruker]

Gjort er gjort.

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at du sliter psykisk er jo fordi du har fjernet noe levende. Det kan vi ikke nekte for uansett hvordan vi vrir og vender på det. Tror absolutt du skulle hatt noen å snakke med.

Anonymkode: 6de1e...37b

Ikke noe værre enn å runke og la spermen (potensielle barn) svinne hen. Eller bruk av prevensjon. Det er ikke et individuelt liv, men teknisk sett en parasitt som "Lever" på energi fra andre. Man bestemmer oven egen kropp, og det er helt greit. Man kommer ikke akkurat til helvete for å velge å ikke risikere kroppen og livet for noe som potensielt sett kunne blitt noe mer.

 

Ts, hvis du sliter så burde du prate med noen. Men som de fleste vet så klarer kids seg best når de er født i trygge rammer, og ikke minst når de er ønsket av begge parter. Du gjorde det rette for deg og han du hadde sex med, - og gjort er gjort. Skal man tenke "hva hvis" på alle små beslutninger an har tatt her i livet, så kan man jo bli sprø. Lev livet ditt, og ikke la smting/tidligere feil hindre deg ifra å leve det korte livet vi har her på jorda. Bruk en mer sikker prevensjon, og evnt slutt å ha tifeldig sex om dette ikke var noe du klarer å gjøre flere ganger.

Anonymkode: a4a38...ca4

[AnonymBruker]

Om det ikke gir seg må du kontakte lege. Jeg har to ganger opplevd kraftige blødninger som ikke ga seg og hvor det bare fosset ut. I følge legen skyldtes det at det var noen rester igjen slik at livmoren ikke lukket seg. Det ble løst med et kort inngrep - helt uproblematisk. 

 

Anonymkode: 56a85...b99

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har fjernet noe levende, noe som kunne blitt noe. Og det er vondt, og skal være vondt tenker jeg. 

Jeg er glad i faren og det kompliserer det. Jeg har vel knapt hatt tilfeldig sex i hele mitt liv og har alltid vært påpasselig, heller vært avholdende enn å «pule rundt».. Det skjedde en skikkelig glipp/svikt og jeg ble gravid. Dessverre 😔

Anonymkode: 8e029...e7f

[Tibbie]

Hvorfor tror du at du må ha utskraping? Får du positiv graviditetstest? Jeg fikk beskjed om å ta en test etter noen uker. Hvis den var negativ, var aborten suksessfull og jeg trengte ikke å komme tilbake (selv om at du får positiv test, så er det ikke noe foster inni der. Bare "rester") 

At du fikk blødninger igjen etter tre uker tror jeg ikke er noe å bry seg om.

Du har nok sikkert bare rare følelser fordi du har gjort noe som oppleves stort for deg, og fordi du gjorde det alene. Alt blir større når det er hemmelig. Jeg gjorde det på sykehuset med to sykepleiere, og hadde mamma med meg. "Barnefar" og mine venninner visste om det. Kanskje det at det ble så "normalisert" gjorde det enkelt psykisk. Men så var jeg heller ikke i tvil om avgjørelsen. Var langt fra moden nok til å få barn da, selv om at planen var å få barn senere i livet (nå hadde passet fint).

Jeg synes at du skal prøve å tenke på andre ting når tankene om barn og abort treffer deg. Å tenke "what could've been" er ikke bra for psyken din.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg har fjernet noe levende, noe som kunne blitt noe. Og det er vondt, og skal være vondt tenker jeg. 

Jeg er glad i faren og det kompliserer det. Jeg har vel knapt hatt tilfeldig sex i hele mitt liv og har alltid vært påpasselig, heller vært avholdende enn å «pule rundt».. Det skjedde en skikkelig glipp/svikt og jeg ble gravid. Dessverre 😔

Anonymkode: 8e029...e7f

Hvis du vil være helt sikker på å ikke bli gravid igjen ved et uhell så sett inn spiral.Spiral er sikrere enn p-piller for det gjør ikke noe hvis du glemmer en pille,kaster opp o.l.Jeg bruker en liten hormonfri spiral som heter Gynefix 200,kjempefornøyd og har korte blødninger i motsetning til vanlig kobberspiral.

Anonymkode: 352a1...2f1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du vil være helt sikker på å ikke bli gravid igjen ved et uhell så sett inn spiral.Spiral er sikrere enn p-piller for det gjør ikke noe hvis du glemmer en pille,kaster opp o.l.Jeg bruker en liten hormonfri spiral som heter Gynefix 200,kjempefornøyd og har korte blødninger i motsetning til vanlig kobberspiral.

Anonymkode: 352a1...2f1

Eller P-stav, så slipper man tråder som kan stikke partner under sex

Anonymkode: a4a38...ca4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller P-stav, så slipper man tråder som kan stikke partner under sex

Anonymkode: a4a38...ca4

Trådene på spiral kan klippes så partner ikke kjenner noe.Har hatt tre spiraler og kjæresten har aldri kjent trådene.Noen kan ikke bruke hormonprevensjon derfor foreslo jeg denne spiralen.

Anonymkode: 352a1...2f1

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Tibbie skrev:

Hvorfor tror du at du må ha utskraping? Får du positiv graviditetstest? Jeg fikk beskjed om å ta en test etter noen uker. Hvis den var negativ, var aborten suksessfull og jeg trengte ikke å komme tilbake (selv om at du får positiv test, så er det ikke noe foster inni der. Bare "rester") 

At du fikk blødninger igjen etter tre uker tror jeg ikke er noe å bry seg om.

Du har nok sikkert bare rare følelser fordi du har gjort noe som oppleves stort for deg, og fordi du gjorde det alene. Alt blir større når det er hemmelig. Jeg gjorde det på sykehuset med to sykepleiere, og hadde mamma med meg. "Barnefar" og mine venninner visste om det. Kanskje det at det ble så "normalisert" gjorde det enkelt psykisk. Men så var jeg heller ikke i tvil om avgjørelsen. Var langt fra moden nok til å få barn da, selv om at planen var å få barn senere i livet (nå hadde passet fint).

Jeg synes at du skal prøve å tenke på andre ting når tankene om barn og abort treffer deg. Å tenke "what could've been" er ikke bra for psyken din.

For tidlig å teste, vil nok være positiv enda. Skal ta test neste uke, da er det 4 uker. 

Du har nok helt rett i at det hadde vært lettere og ikke være så alene i det. Jeg har et par betrodde venninner, samt «faren», som jeg snakker med. Men familien min vet ikke, og skal ikke vite. Vanligvis er jeg fan av åpenhet rundt alt som er vanskelig, men dette er for tabubelagt til å være åpen om😔 

Anonymkode: 8e029...e7f

[Tibbie]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For tidlig å teste, vil nok være positiv enda. Skal ta test neste uke, da er det 4 uker. 

Du har nok helt rett i at det hadde vært lettere og ikke være så alene i det. Jeg har et par betrodde venninner, samt «faren», som jeg snakker med. Men familien min vet ikke, og skal ikke vite. Vanligvis er jeg fan av åpenhet rundt alt som er vanskelig, men dette er for tabubelagt til å være åpen om😔 

Anonymkode: 8e029...e7f

Det har jeg full forståelse for! Det er bare mamma i min familie som vet det. Aldri i livet om jeg hadde sagt det til pappa eller besteforeldrene mine. Man er i en veldig sårbar situasjon, og man ønsker ikke åpne seg for alle. Å bli gravid uten å ville det oppfattes som "uansvarlig", og man vil ikke akkurat annonsere slike ting  

Håper du finner litt støtte i dette forumet   Det gjorde jeg før jeg skulle gjennom det. Følte at alt ble normalisert når jeg fant stappfulle forum av kvinner som hadde gjort nøyaktig det samme.