Hva gjør dere når småbarn kaster maten på gulvet?

[AnonymBruker]

Jeg har en 14 mnd gammel jente. Hun er veldig bestemt, og har hun bestemt seg for å kaste maten på gulvet, så skal den på gulvet. Det er ikke alltid fordi hun er mett, fordi hun kam fortsette å spise underveis. Jeg er så usikker på hvor mye konsekvenser man skal gi 1-åringer for å tulle med maten, for måltider og spising skal jo ikke være et mas eller negativt ladet. 

Hun kan også slå unna skjeen med mat hvis vi skal hjelpe med middag, grøt eller lignende. Hun vil jo gjerne gjøre det selv skal vite, men det blir så veldig mase gris når hin veiver med maten så maten spruter oppetter veggene. (Vi er ikke redd for søl, gris og utgliding, men tomatsaus oppetter veggen er jeg ikke interessert i. Og så vil jeg helst at maten skal spises og ikke kastes på gulvet)

Anonymkode: f6d93...7c0

[Million]

Jeg stoppet småen, rett og slett. Fulgte veldig godt med, og i det øyeblikket jeg så glimtet i øyet hans og at han skulle til å svinge armen for å kaste, så grep jeg lynsnart ungen i håndleddet og førte maten rolig tilbake på bordet. Der åpnet jeg neven hans så maten datt ut på tallerkenen. "Maten skal ikke på gulvet, den skal i munnen eller på tallerkenen!" gjentok jeg fast hver gang.

Selvfølgelig ble den lille trassungen rasende fordi jeg stoppet han i moroa han hadde planlagt, men det fikk han da bare bli. Han lærte imidlertid etterhvert at det ikke er lov å kaste mat på gulvet, og sluttet dermed med det. Det var ikke gjort over natta, men jeg var konsekvent, og lot han aldri kaste mat mer på gulvet etter at jeg bestemte meg for å få slutt på den "leken" eller uvanen. Sånt gjør man bare ikke, og det må ungene lære.

 

[AnonymBruker]

Viktigst av alt - rose barnet når det sitter pent og ikke kaster mat på gulvet. "Nå sitter du kjempefint - du er så flink!!! Det er så kjekt når vi spiser og koser oss sammen - se mamma sitter fint og du sitter fint"   Altså fremheve det positive - det gjelder all adferd alltid. 

 

Konsekvent hver gang: 

1 gang "Nei det er ikke greit, det må vi plukke opp igjen".... (Voksen plukker opp igjen og viser hvordan det skal gjøres)

2 gang "Nei, det er ikke greit, nå har du ikke mer mat... ( og så la barnet reagere på at det ikke har mer mat mens de andre spiser)

3 gang "Nei, det er ikke greit å kaste mat på gulvet, det må du plukke opp igjen" (voksen hjelper barnet ned fra stolen for at det skal plukke opp igjen) 

 

Anonymkode: 1926f...09a

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Million skrev:

Jeg stoppet småen, rett og slett. Fulgte veldig godt med, og i det øyeblikket jeg så glimtet i øyet hans og at han skulle til å svinge armen for å kaste, så grep jeg lynsnart ungen i håndleddet og førte maten rolig tilbake på bordet. Der åpnet jeg neven hans så maten datt ut på tallerkenen. "Maten skal ikke på gulvet, den skal i munnen eller på tallerkenen!" gjentok jeg fast hver gang.

Selvfølgelig ble den lille trassungen rasende fordi jeg stoppet han i moroa han hadde planlagt, men det fikk han da bare bli. Han lærte imidlertid etterhvert at det ikke er lov å kaste mat på gulvet, og sluttet dermed med det. Det var ikke gjort over natta, men jeg var konsekvent, og lot han aldri kaste mat mer på gulvet etter at jeg bestemte meg for å få slutt på den "leken" eller uvanen. Sånt gjør man bare ikke, og det må ungene lære.

 

 

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Viktigst av alt - rose barnet når det sitter pent og ikke kaster mat på gulvet. "Nå sitter du kjempefint - du er så flink!!! Det er så kjekt når vi spiser og koser oss sammen - se mamma sitter fint og du sitter fint"   Altså fremheve det positive - det gjelder all adferd alltid. 

 

Konsekvent hver gang: 

1 gang "Nei det er ikke greit, det må vi plukke opp igjen".... (Voksen plukker opp igjen og viser hvordan det skal gjøres)

2 gang "Nei, det er ikke greit, nå har du ikke mer mat... ( og så la barnet reagere på at det ikke har mer mat mens de andre spiser)

3 gang "Nei, det er ikke greit å kaste mat på gulvet, det må du plukke opp igjen" (voksen hjelper barnet ned fra stolen for at det skal plukke opp igjen) 

 

Anonymkode: 1926f...09a

Takk for svar 🌸 vi må vel bare være konsekvent hver eneste gang. Lettere sagt enn gjort 😆 er jammen ikke så enkelt når de går fra å være babyer til små mennesker med egne meninger 🙈 

Anonymkode: f6d93...7c0

[AnonymBruker]

Jeg fjernet kun maten uten å si noe. Helt vanligt at barn kaster maten på gulvet videre gor å vise hva dem kan og har lært, og det barnet viser til deg da er at dette er neeei. Orker ikke det. Samme hos bestemor. Da tar barnet i ting som bestemor sier nei til og viser hva den har lært, og det er neeei og så får en ett stort glis. Eller sier ikke røre før barnet nermer seg ting vi gir reaksjoner på. 

Så ikke rart det blir enda mer lei seg når de ikke går gjøre det dem vil og i tillegg ikke går positiv respons på hva de har lært seg og er stolt. 

Anonymkode: 54069...5e8

[Hedersbrukeren]

De fleste barn gjør dette og stort sett alle slutter med det etter hvert, helt uavhengig av hvordan man reagerer, så ikke noe spesielt poeng å bruke energi på å «lære» et 14 mnd gammelt barn at dette ikke er «lov»

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Viktigst av alt - rose barnet når det sitter pent og ikke kaster mat på gulvet. "Nå sitter du kjempefint - du er så flink!!! Det er så kjekt når vi spiser og koser oss sammen - se mamma sitter fint og du sitter fint"   Altså fremheve det positive - det gjelder all adferd alltid. 

 

Konsekvent hver gang: 

1 gang "Nei det er ikke greit, det må vi plukke opp igjen".... (Voksen plukker opp igjen og viser hvordan det skal gjøres)

2 gang "Nei, det er ikke greit, nå har du ikke mer mat... ( og så la barnet reagere på at det ikke har mer mat mens de andre spiser)

3 gang "Nei, det er ikke greit å kaste mat på gulvet, det må du plukke opp igjen" (voksen hjelper barnet ned fra stolen for at det skal plukke opp igjen) 

 

Anonymkode: 1926f...09a

Barnet lærer at du ikke blir sint og fortsetter med det. Også å si «nå må vi plukke det opp igjen» og å snakke med babystemme er helt teit. Kjerring

Anonymkode: 154cb...2fe

[AnonymBruker]

Et lite tips. Hjernen til disse ungene er langt fra ferdigutviklet. De kan fint overhøre ord som ikke, og hører "kast maten på gulvet" istedenfor "ikke kast maten på gulvet". I tillegg kan de henge seg opp i ordet gulv, siden du fokuserer på dette. Litt som hvis noen sier til deg "ikke tenk på sjokolade". Hva tenker du på da? 

Istedet for å si hva barnet ikke skal gjøre, så si hvordan det skal være. Feks "maten skal være på bordet". 

Anonymkode: 73b1d...660

[AnonymBruker]

Vi stressa ikke med det. Sånn er det, barna synes det er spennende å se at de kan gjøre noe (kaste mat) og så skjer det noe (maten lander på gulvet, og ikke i taket!). Så må de teste noen ganger til for å se om det samme skjer  vi roste god oppførsel, og overså det meste av sølingen. Har hatt matte under spisestol sånn at opprydningen går ganske enkelt. Nå er yngstemann 4 år og sitter fint og spiser. Tror det er resultatet uansett hvilken «metode» man går for, men det gjør matsituasjonen de 3 årene litt hyggeligere  og personlig syns jeg det er mer styrete å prøve å kontrollere noe jeg ikke kan kontrollere, bli sint og kjeftete når det ikke hjelper, enn å bare tørke opp fra gulvet etterpå. De gjør det jo ikke for å være slemme, men fordi de skal lære og forstå hvordan verden fungerer.

Anonymkode: 2e152...dd5

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et lite tips. Hjernen til disse ungene er langt fra ferdigutviklet. De kan fint overhøre ord som ikke, og hører "kast maten på gulvet" istedenfor "ikke kast maten på gulvet". I tillegg kan de henge seg opp i ordet gulv, siden du fokuserer på dette. Litt som hvis noen sier til deg "ikke tenk på sjokolade". Hva tenker du på da? 

Istedet for å si hva barnet ikke skal gjøre, så si hvordan det skal være. Feks "maten skal være på bordet". 

Anonymkode: 73b1d...660

Enig. For mye info på en gang. Bedre å si hva dem skal gjøre og ikke hva dem ikke får. Hadde heller repetert "mat i munn" og demonstrert den veien enn å snakke om gulvet. 

Anonymkode: 54069...5e8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Viktigst av alt - rose barnet når det sitter pent og ikke kaster mat på gulvet. "Nå sitter du kjempefint - du er så flink!!! Det er så kjekt når vi spiser og koser oss sammen - se mamma sitter fint og du sitter fint"   Altså fremheve det positive - det gjelder all adferd alltid. 

 

Konsekvent hver gang: 

1 gang "Nei det er ikke greit, det må vi plukke opp igjen".... (Voksen plukker opp igjen og viser hvordan det skal gjøres)

2 gang "Nei, det er ikke greit, nå har du ikke mer mat... ( og så la barnet reagere på at det ikke har mer mat mens de andre spiser)

3 gang "Nei, det er ikke greit å kaste mat på gulvet, det må du plukke opp igjen" (voksen hjelper barnet ned fra stolen for at det skal plukke opp igjen) 

 

Anonymkode: 1926f...09a

Nå har ikke jeg barn, men skal man virkelig rose barnet for helt vanlig oppførsel? Ville tro at det virket mot sin hensikt etterhvert. 

Anonymkode: 2c76a...383

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nå har ikke jeg barn, men skal man virkelig rose barnet for helt vanlig oppførsel? Ville tro at det virket mot sin hensikt etterhvert. 

Anonymkode: 2c76a...383

Man roser alt man vil se mer av. Jeg forstår hva du tenker, men har man utfordringer så er ros en veldig god metode.

Også hvis vi roser barnet som sitter rolig i stede for å snakke til barnet som sitter urolig så hjelper også dette for da ser barnet som ikke fikk ros, at den andre fikk, og setter seg skikkelig for å få samme ros. Samme med lek. 

I lek hjelper det også å rose lek som går bra for da henvender en seg ikke bare til barnet når den gjør noe galt. Det kan også hjelpe på at leken forsetter fint lengre. Barn blir mer mottagelig for beskjeder om en kommer med positivitet også for da forbinder en ikke min kontakt med mest negativt

Anonymkode: 54069...5e8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nå har ikke jeg barn, men skal man virkelig rose barnet for helt vanlig oppførsel? Ville tro at det virket mot sin hensikt etterhvert. 

Anonymkode: 2c76a...383

Jeg er enig med deg.  Hvorfor si " Så fint du spiser.". Eller "Du spiser bra". Dette er noe jeg vil forvente av barn. Man gjør det komplisert ved å belønne og rose normal oppførsel.  

Anonymkode: 660e2...a99

[AnonymBruker]

Ang mat, så har jeg kun gitt oppmerksom med ønsket adferd. Har aldri sagt: ikke kast på gulvet. Jeg har sagt: mat skal i munnen. Man må si hva man ønsker de skal gjøre, og når de gjør det gir man ros (positiv forsterkning som det kalles så pent innen pedagogikken). Korte, enkle og konkrete beskjeder (ordrer) funker helt klart best!

Uønsket adferd har jeg ignorert når det ikke er til fare for noen.

Mat som har havnet på gulvet, har blitt fjernet etter måltidet er over og resten også skal bort fra spisebordet. Kan være lurt å ha stolunderlag (slik man ser med kontorstoler).

Ris anbefaler jeg å vente til de har tørket inn før man tar det bort 😛

Jeg har ikke sagt: Så flink du er å spise opp eller noe i den duren. Heller snakke om andre ting enn maten. Har aldri godtatt leker med bordet heller. Jeg har også måtte begrense drikke til maten da ungen her kan drikke seg mett om drikken var ubegrenset. Kun vann til maten.

Anonymkode: 464a6...d0d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå har ikke jeg barn, men skal man virkelig rose barnet for helt vanlig oppførsel? Ville tro at det virket mot sin hensikt etterhvert. 

Anonymkode: 2c76a...383

En ettåring vet ikke hva "hent vanlig oppførsel" er.... det må barnet selvsagt lære. Man er ikke født med kunnskap om at mat ikke skal klines utover. Så ja, små barn lærer hva som er forventet oppførsel ved å få ros og oppmuntring når de oppfører seg som man vil de skal.

Anonymkode: 9701b...c65

[AnonymBruker]

14 mnd? Da har jeg ikke fokusert så mye på det. I den alderen praktiseres matglede og gris blir det. 

Anonymkode: 20d82...d4d

[Maleficenta]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet lærer at du ikke blir sint og fortsetter med det. Også å si «nå må vi plukke det opp igjen» og å snakke med babystemme er helt teit. Kjerring

Anonymkode: 154cb...2fe

Var det nødvendig å kalle henne kjerring for det? 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Million skrev:

Jeg stoppet småen, rett og slett. Fulgte veldig godt med, og i det øyeblikket jeg så glimtet i øyet hans og at han skulle til å svinge armen for å kaste, så grep jeg lynsnart ungen i håndleddet og førte maten rolig tilbake på bordet. Der åpnet jeg neven hans så maten datt ut på tallerkenen. "Maten skal ikke på gulvet, den skal i munnen eller på tallerkenen!" gjentok jeg fast hver gang.

Selvfølgelig ble den lille trassungen rasende fordi jeg stoppet han i moroa han hadde planlagt, men det fikk han da bare bli. Han lærte imidlertid etterhvert at det ikke er lov å kaste mat på gulvet, og sluttet dermed med det. Det var ikke gjort over natta, men jeg var konsekvent, og lot han aldri kaste mat mer på gulvet etter at jeg bestemte meg for å få slutt på den "leken" eller uvanen. Sånt gjør man bare ikke, og det må ungene lære.

 

Dette bør du lese, TS. Og så gjøre det motsatte. Ja, jeg mener det.

Anonymkode: c85ce...8c0

[AnonymBruker]

Barnet er fremdeles så lite at dette er oppførsel som bør ignoreres. Overse oppførselen, vask gulvet når barnet har gått fra og ros de gangene barnet sitter pent, så vil det gå over av seg selv i løpet av kort tid. All atferd som gjør at foreldrene tydelig reagerer kommer barnet garantert til å fortsette med. Barnet vil ha oppmerksomheten din. Barnet er heller ikke gammelt nok til å virkelig forstå hva du sier når sier at det ikke skal kaste mat på gulvet, og det er heller ikke i stand til å forstå hvorfor det ikke skal gjøre det. Derfor virker det bare mot sin hensikt å gi denne atferden en reaksjon. 

Anonymkode: ab4ad...ea0

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er fremdeles så lite at dette er oppførsel som bør ignoreres. Overse oppførselen, vask gulvet når barnet har gått fra og ros de gangene barnet sitter pent, så vil det gå over av seg selv i løpet av kort tid. All atferd som gjør at foreldrene tydelig reagerer kommer barnet garantert til å fortsette med. Barnet vil ha oppmerksomheten din. Barnet er heller ikke gammelt nok til å virkelig forstå hva du sier når sier at det ikke skal kaste mat på gulvet, og det er heller ikke i stand til å forstå hvorfor det ikke skal gjøre det. Derfor virker det bare mot sin hensikt å gi denne atferden en reaksjon. 

Anonymkode: ab4ad...ea0

Det at maten havner på gulvet er ikke egentlig et problem, problemet er vel egentlig at maten ikke går ned i magen til baby. 

MEN, all maten , som stort sett alltid er rød av en eller annen grunn, som ristes av skjeen og havner på vegg, i tak og lignende er litt mer problematisk.

Anonymkode: f6d93...7c0