Hvorfor vil man ha barn?

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med å se ønsket om barn, så jeg vil gjerne høre fra dere. Hva er det som gjorde at du/dere ønsket barn? Har du alltid ønsket barn, eller kom det med årene, rett mann ol?

Anonymkode: 1222c...c3f

[AnonymBruker]

Var redd for å bli ensom som godt voksen. Har liten familie og nettverk fra før av. Har to barn nå som 35-åring. 

Anonymkode: 9d91a...d4f

[AnonymBruker]

Det kom med årene. Hadde lyst på noe mer ut av livet, noe annet, en utfordring og jeg ville se verden fra et nytt perspektiv. Angrer ikke😊 

Anonymkode: 553ef...6e7

[AnonymBruker]

Tenkte at jeg ville ha barn i midten av tredveårene. Var ikke en tanke i to seriøse forhold jeg hadde. Tok abort i et av forholdene. Så møtte jeg drømmemannen, og vi begynte tidlig å snakke om at vi ville slå oss til ro og stifte familie. Så da gjorde vi det. 

Anonymkode: 4571d...50d

[Anjatapinjata]

Jeg ville ikke ha barn lenge. Så endret det seg for noen år siden. Har aldri vært noe "fan" av barn, i hvertfall ikke andres barn. Men for noen år siden fikk jeg lyst på, men daværende samboer ønsket ikke. Så ble ikke noe. Men nå har jeg og ny samboer nettopp fått og jeg angrer ikke ett sekund. Grunnen til at jeg endret mening er at jeg synes livet var fattig, ønsket en større mening med livet og det har jeg virkelig fått nå ❤️

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri ha barn, men har et barn nå. Følte ikke jeg hadde en såkalt gyldig grunn for å ta abort da jeg ble uplanlagt gravid. Tok en abort like før jeg ble 17, da hadde jeg gode grunner.
 

Men om jeg kunne valgt igjen, ville jeg nok tatt abort. Misforstå meg rett, jeg elsker barnet mitt. Men alt det andre som følger med, gjør at jeg tviler ofte på om det er verdt det!

Anonymkode: c98ea...0c9

[AnonymBruker]

Grunnene man kommer opp med for å ønske barn er bare en rasjonalisering av følelser man allerede har. Genene sørger får at man får følelser som man tror vil bli bedre hvis man får barn, fordi de som ikke har gener som gir slike følelser dør ut.

Anonymkode: a3039...3e3

[Kalevala]

Jeg var aldri opptatt av barn som ungdom og tidlig voksen. Skjønte ikke behovet noen venninner hadde for å trille på ungene i nabolaget. Det var helt uinteressant. 

Da jeg var i fast forhold ca. 23 år, var første gang jeg kjente på lyst til å få barn.   Jeg ble 30 før den første kom.   Da var ønsket sterkt, og gleden stor. Plutselig ble jeg også opptatt av andres barn, og er det fortsatt. 

Ellers er jeg enig med anonym rett over her. Vi styres av instinktene våre til å ønske oss barn. De aller fleste vil ønske seg det etterhvert.  Som h*n så riktig sier, ellers ville menneskeheten dø ut. 

[AnonymBruker]

😂😆i lys av andre tråder her så burde mange tenke seg om flere ganger før de lager barn. 

Eks.

Har dere nettverk nok til barnevakt?

Stiller besteforeldre opp?

Hvor sliten mange blir i sommerferien med barn 

Hvordan få sommeren til å gå i hop når skole og barnehage er stengt?

Hvor mye egentid forventer du deg  og hva forventer far om de samme tingene??

Anonymkode: f49c2...d7a

[AnonymBruker]

Jeg er i lære som barne- og ungdomsarbeider og ikke før etter videregående og første året i lære i barnehage startet jeg å like barn 😂

Anonymkode: 1aeab...906

[Unisquirrel]

Jeg har bare alltid hatt lyst på barn. De er den største gleden og kjærligheten jeg har i livet mitt. Hadde et fint liv før barn også, men kunne aldri gått tilbake til det! 

[catman]

Blir aldri kjedelig med barn. Noen ganger for lite faktisk. Men de gir livet vårt en gnist og en glede som er uerstattelig. Jeg føler også at jeg vokser som menneske i min rolle som pappa - noe voldsomt, faktisk. Det er kjekt. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kom med årene. Hadde lyst på noe mer ut av livet, noe annet, en utfordring og jeg ville se verden fra et nytt perspektiv. Angrer ikke😊 

Anonymkode: 553ef...6e7

Samme her! Jeg følte for mer substans i livet, og barn har vært en stor glede og gitt mye! Jeg kan ikke lenger forestille meg livet mitt uten barn til tross for at jeg hadde det veldig bra da også. Familielivet med barn er tipp topp synes jeg og min mann ☺️.

Anonymkode: 3dd8c...ddc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

😂😆i lys av andre tråder her så burde mange tenke seg om flere ganger før de lager barn. 

Eks.

Har dere nettverk nok til barnevakt?

Stiller besteforeldre opp?

Hvor sliten mange blir i sommerferien med barn 

Hvordan få sommeren til å gå i hop når skole og barnehage er stengt?

Hvor mye egentid forventer du deg  og hva forventer far om de samme tingene??

Anonymkode: f49c2...d7a

Ingenting av dette var i mine tanker, jeg ville ha barn fordi barn gir glede og man har noen som tar seg av seg når man blir gammel. 

Om de tingene du nevner er på stell når man blir gravid, så kan ting for forandres. Det finns INGEN rett tid for å få barn, man må bare hoppe i det og håpe det går bra. 

Anonymkode: 06969...70c

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kom med årene. Hadde lyst på noe mer ut av livet, noe annet, en utfordring og jeg ville se verden fra et nytt perspektiv. Angrer ikke😊 

Anonymkode: 553ef...6e7

Dette! I tillegg til at både jeg og mannen min ikke har så stor familie, så vi ønsket oss en egen stor familie som vi kunne videreføre tradisjoner til og som vi kunne oppleve verden sammen med. Angrer ikke et sekund, stortrives med det til tross for at jeg lenge var sikker på at jeg ikke skulle ha egne barn. 

Anonymkode: 2665b...01d

[AnonymBruker]

Jeg har hatt lyst til å bli mor hele livet. Da jeg var tre år skulle jeg kun en ting når jeg ble stor: bli mamma. Det ønsket fortsatte å vokse til jeg fikk barn og til jeg fikk barn nummer to. Nå har jeg lyst på et til. Vet ikke hvorfor. Datteren min på tre sier hver dag at hun skal bli mamma. Hun skal ha mange barn. Vi har aldri tatt det opp før hun begynte å prate om det. Hun lurer på alt om barn og leker mye med dukker akkurat som jeg gjorde. 

Anonymkode: 7d6b9...d78

[Gjest WhisperingWind]

For meg var det ikke så viktig, men jeg kom til et punkt der jeg var lei av å bare bry meg om meg selv og mitt. Jeg følte jeg hadde mye å gi som en mor og klokken begynte å tikke. Jeg endte opp med å slutte på pillen og se hva som skjedde og etter et par mnd satt spiren.

Nå som jeg er mor så angrer jeg ikke et sekund. Ikke noe har gitt meg så mye glede og kjærlighet som sønnen min 🥰

Endret 31. juli 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg aldri barn. Men var glad i barn, jobbet både i barnehage og skole. Tok abort da jeg var 19 år, så ble jeg gravid igjen på p-pillen, da jeg var 24 år, hadde samboer, rekkehusleilighet og bil. Han ønsket seg barn veldig, så da valgte jeg å beholde, og vi valgte å få et søsken til det barnet og. 

Men jeg ble alene med barna da minste var 1 år, og jeg tror livet mitt hadde vært bedre uten barn. Jeg elsker barna mine utrolig høyt, og de har gitt meg mye glede. De er 15 og 18 år gamle. Men det har vært mange tøffe år, og et liv jeg ikke ønsket meg. Kan hende jeg hadde følt det annerledes, hvis jeg og faren til barna hadde vært sammen, eller om han hadde stilt opp som far. For jeg har vært helt alene med de. 

Anonymkode: cc50b...47b

[AnonymBruker]

Jeg likte ikke unger så skulle aldri ha. Var skikkelig catlady, hadde en hund jeg elsket å behandlet dyra som barna mine. Men så gikk årene å livet ble rutinepreget og fattig. Så jeg fikk barn.

Angrer ikke ett sekund selv om det er fullstendig utmattende til tider. Hele verden har fått en ny dimensjon, akkurat som om hjernen min og følelsene mine plutselig har fått tilgang på rom jeg ikke visste jeg hadde.

Den kjærligheten og den gleden ungene mine gir meg kan ikke beskrives. Det er noe jeg aldri har vært i nærheten av før. Noen ganger skammer jeg meg over barnløse-meg, så lite jeg visste. 

Anonymkode: 1166b...841

[AnonymBruker]

Jeg har alltid likt og ønsket meg barn. Men jeg måtte tenke meg litt om for å svare på hvorfor. Jeg er generelt glad i mennesker, psykologi og biologi var blant favoritt-fagene på skolen, og jeg syns utviklingen fra svangerskap og fram til en voksen person er spennende.

Svaret for min del må være at jeg liker å ha barn i huset, jeg syns det er spennende å følge utviklingen dere og det føles godt å være så glad i noen. 

Anonymkode: e0ced...3c3