Gjest gladgravid? Skrevet 9. mai 2005 #1 Skrevet 9. mai 2005 når dere fortalte at dere er gravide? Jeg har en veldig spesiell familie som ikke klarer å se det positive i noe som helst. De var derfor selvfølgelig negative når jeg giftet meg. Vi prøvde å bli gravide en stund før vi lyktes. Min mor og min søster visste om at vi prøvde. Da det endelig lyktes, sa min mor at hun var sjokket! :cry: Da jeg fortalte det det min far, fikk jeg ingen svar. Da jeg sa det til min søster, himlet hun med øynene. Jeg kan fortelle at jeg er gift med verdens snilleste mann som gjør alt for meg. Dette vet min familie. Men han er utenlandsk og det er kanskje derfor de er så negative. Men de har ingen grunn til det for de kjenner ham godt og ser at han er veldig snill og gjør meg godt. Det er veldig tungt å ikke få støtte fra familien. Vi har som sagt prøvd å bli gravide en stund og vi ble veldig glad da vi hadde lyktes. Likevel så klarte altså familien min å dra meg litt ned. Jeg begynte å lure på om vi har gjort det rette, om vi vil klare dette både økonomisk og praktisk selv om vi har ganske god økonomi. Ble ganske deppa av dette. Også nå som alt skulle være så bra.
Kunstner'n Skrevet 9. mai 2005 #2 Skrevet 9. mai 2005 Kjære deg, Jeg veit så godt hva du snakker om, fordi foreldrene mine har aldri likt min kjære heller. Vi har vært sammen i snart 4,5 år nå og vi driver for tiden å prøver å få barn. I all hemmelighet selfølgelig, de ville aldri ha godtatt dette. Hans familie derimot er helt fantastiske og jeg føler meg så velkommen hver gang. Vi har i tillegg mange gode venner som støtter oss og det er godt å høre. Det er utrolig vanskelig når foreldrene våre ikke roser oss når vi endelig har oppnådd noe stort, det er som en kniv til hjertet. MEN oppi all elendigheta er det jo også mye flott, er du ikke enig? Du sier du og mannen har et godt forhold med god økonomi, DET er noe å feire det Med tiden så vil de nok sakte men sikkert begynne å se lyset og glede seg til den lille kommer. Du må bare tenke på alt det flotte dere har sammen, og leve deres liv så godt det lar seg gjøre. Jeg veit det er vanskelig, men det går an. Og til slutt vil jeg gratulere så mye med graviditeten Detta skal vi klare sammen! Hang in there. Stor klem fra meg
Gjest gladgravid? Skrevet 9. mai 2005 #3 Skrevet 9. mai 2005 Takk skal du ha! :-) Sånn er det med familien til min mann også. De er såå glade og er veldig åpen med å si at de er stolt av oss og meg. Det er en annen kultur, så de er litt flinkere. Greit å vite at vi har støtte der, men de er jo så langt borte. De bor ikke her. Også er det sårt når min familie ikke kan støtte oss. De bor like ved oss og ser oss hver uke. Hadde vært greit med litt støtte. Men selvfølgelig vil vi klare oss uten dem. Hadde bare vært greit dersom de viste litt glede. Kan legge til at vi aldri har bedt dem om noe. Verken barnevakt eller penger. Vi har alltid klart oss selv, så det er ikke det at de synes at vi er plagsomme.
Kunstner'n Skrevet 9. mai 2005 #4 Skrevet 9. mai 2005 Nei, er det ikke merkelig? Samboeren min er fra nord norge og bare det i seg sjøl gjør at dem ikke liker han. At det går ann..Jeg synes folk er mer åpne der oppe enn sørpå. En annen kultur innen vårt eget land. Ganske sprøtt egentlig. Tror du det hadde vært lettere om dere bodde lengre unna foreldrene dine? Vi skal flytte nordover når vi kommer hjem og der har vi mye støtte som jeg sa. Da kan vi gjøre vårt uten at mamma og pappa står med pekefingeren over meg. Merker det hjelper å leve vårt eget liv unna dem. Klem
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå