Angst og depresjon

[AnonymBruker]

Lang forhistorie kort - jeg var 3 år i et destruktivt forhold med en som var både fysisk og psykisk slem. Den gang skjøv jeg alle «traumer» under teppet, fant en ny kjæreste som jeg var med i nesten 4 år. Han slet med sitt og jeg holdt meg derfor «oppe» og fungerte forsåvidt godt. Begynte i blant å få flashbacks og mareritt fra mitt tidligere forhold og slet i situasjoner som minnet meg på vonde ting. Fikk psykolog og en angstdiagnose. I denne perioden både studerte og jobbet jeg mye, trente daglig (noe som for meg var terapi og min hverdag i 7 år) - ergo mye stress som nok også var en utløsende faktor. 

Nå er jeg singel, men etter jul i fjor gikk ting bare nedover. Jeg følte jeg mistet meg selv, sluttet omtrent å trene, lite motivert til noe som helst, mye nedstemt og lei meg «uten grunn». Jeg hadde da jobbet i ny jobb siden høsten og følte også mye på det å prestere godt der også. I løpet av det siste halvåret har jeg utviklet en mild depresjon. Så kom panikkangsten, noe jeg aldri har hatt tidligere. Jeg har vært hos legen med dette, han har vært flink og gitt meg gode råd, men jeg vil inn på dps igjen. Han henviser ikke, da han vil prøve å gjøre meg frisk selv og at det er mye pågang hos dps.

Greia er at jeg føler jeg trenger å prate med noen for å bearbeide ting ordentlig. Jeg klarer ikke fikse det her på egenhånd med legen. Alt føles håpløst og jeg aner ikke hvordan jeg skal få meg selv opp igjen og føle meg bra. Klarer å roe meg selv noenlunde ned når angsten kommer, men jeg har flere dager i uka hvor jeg kjenner på en enorm indre uro, rastløshet og jeg kan plutselig få helt noia for at jeg skal havne i en situasjon som gir meg angst. 

Jeg som alltid har vært den som får til ting, som presterer bra, som har 100 baller i lufta samtidig, alltid blid og energisk.. Nå føler jeg meg dårlig både kroppslig pga. lite trening, føler ikke jeg presterer godt nok på jobb, trekker meg mer unna sosialt og fra familien. Jeg kan nesten ikke dra på fest engang, som jeg egentlig liker godt, da jeg er en sosial person. Ender opp med å bli skikkelig nedfor eller utilpass.. og ofte ender jeg opp med angstanfall når jeg kommer hjem, særlig hvis det er et eller annet som har trigget det litt. 

Har noen tips og råd?

Planen min nå er å komme igang på trening igjen, sakte. Ligge unna mye alkohol. Prøve å finne noe som gir meg litt glede.. og ikke minst høre på kroppen og hodet når jeg er sliten og bare trenger hvile..

 

 

Anonymkode: 57711...961

[AnonymBruker]

Jeg bor i Oslo og har hatt veldig god hjelp av "Raskere tilbake" som er et tilbud med psykologbehandling (gjennom NAV) på sykehus med psykiatri. 

Har fått diagnose sosial angst og depresjon og fått metakognitiv terapi med god effekt. 

Rart at ikke legen din vil henvise deg videre. 

 

Anonymkode: 7b937...cf2

[AnonymBruker]

Slitt med angst og depresjon hele livet ca, så jeg forstår godt hvordan du har det. Jeg reagerer veldig på at legen din ikke ønsker å henvise deg til DPS.. Jeg ville helt ærlig byttet lege. Eller virkelig stått på mitt og krevd henvisning - alle har krav på hjelp! Det er jo også mulig å gå gjennom det private, og betale litt mer for psykolog. Jeg vet jo ikke hvordan du har det økonomisk, men om dette er noe du har råd til, så anbefaler jeg deg å gjøre det frem til du får time hos DPS. Man er virkelig nødt til å ha noen å snakke med når man gjennomgår vonde og stressende påkjenninger i livet, og selv om man har en god familie og venner rundt seg, er det ikke alltid dette er nok - og det er jo ofte ikke alt man ønsker eller klarer å dele med de heller. Men om dine nærmeste ikke vet om situasjonen din i det hele tatt, ville jeg fortalt det. Bare det å dele det kan gjøre deg lettere.

Kanskje du kan spørre legen din om å gå på medisiner for en liten periode? Det er absolutt ikke svaret på problemene dine, de må jobbes med uansett, men det kan virkelig hjelpe deg med å dempe angsten din. Og da blir det lettere å reflektere og ta tak i problemene som trengs å jobbes med. 

Har du tenkt tanken på å sykmelde deg en periode, forresten? Stress er så utrolig ødeleggende. Å puste ut og reflektere over det som trengs å jobbes med kan være til god hjelp. Men viktig å holde deg noe opptatt i denne perioden også, med ting man liker å gjøre og som gir deg noe positivt   Starte en ny hobby? Ta opp trening? Gå turer i naturen? Lag en liste over ting som gjør deg glad eller som du har lyst til å gjøre. Å holde deg unna alkohol er absolutt en god idè, det kan jo være veldig angstfremkallende. Har selv hatt mye dårlig erfaring med det når jeg har vært veldig nede. 

Jeg håper virkelig at ting går fremover for deg! Det er så utrolig vondt og håpløst å stå i det når ting er så vanskelig. Klem ❤️  

Anonymkode: f8247...3c1