Ingen følelser etter overgrep

[AnonymBruker]

Hei! Jeg holder på å skrive en tekst om min egen opplevelse av tiden etter overgrep, og lurte på om noen andre har lyst til å dele sine erfaringer? Det jeg skriver om er følelsen av å ikke være sint, ikke ønske hevn, og i det hele tatt ikke påvirkes noe særlig av opplevelsen i ettertid. Er det noen som har opplevd noe sånt og som kan fortelle noe om lignende følelser? Var det en ting du bevisst måtte bestemme deg for, å ikke la det påvirke deg, eller skjedde det helt naturlig? Har du noen gang tenkt på å ta hevn, eller føles det feil? Hvor lang tid gikk det eventuelt før du kunne "legge det bak deg"? 

Setter stor pris på alle tilbakemeldinger! ❤️

Anonymkode: e731e...787

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg holder på å skrive en tekst om min egen opplevelse av tiden etter overgrep, og lurte på om noen andre har lyst til å dele sine erfaringer? Det jeg skriver om er følelsen av å ikke være sint, ikke ønske hevn, og i det hele tatt ikke påvirkes noe særlig av opplevelsen i ettertid. Er det noen som har opplevd noe sånt og som kan fortelle noe om lignende følelser? Var det en ting du bevisst måtte bestemme deg for, å ikke la det påvirke deg, eller skjedde det helt naturlig? Har du noen gang tenkt på å ta hevn, eller føles det feil? Hvor lang tid gikk det eventuelt før du kunne "legge det bak deg"? 

Setter stor pris på alle tilbakemeldinger! ❤️

Anonymkode: e731e...787

Leste om en som hadde blitt skutt på Uttøya. Hun hadde ingen traumer pga det, hadde gått videre for lengst, så kunne man lese om andre som hadde opplevd det samme, men som var svært traumatisert. Folk er rett og slett forskjellige. 

Anonymkode: 38d2b...20c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leste om en som hadde blitt skutt på Uttøya. Hun hadde ingen traumer pga det, hadde gått videre for lengst, så kunne man lese om andre som hadde opplevd det samme, men som var svært traumatisert. Folk er rett og slett forskjellige. 

Anonymkode: 38d2b...20c

Nettopp! Det er derfor jeg gjerne vil høre fra andre med samme opplevelse som meg, ettersom man oftest hører om folk som har det veldig vanskelig i ettertid! 

Anonymkode: e731e...787

[LitaPia]

Jeg var lik som deg, trodde det ikke gikk inn på meg. Spol 20 år fram i tid og jeg sliter med ptsd. Nattlige mareritt om hendelsene, våkner i en dam av svette i panikk. Hjernen er finurlig...

[AnonymBruker]

Jeg ble dopet ned og voldtatt som 18. Åring. Det var en jeg kjente og stolte på så for meg tok det lang tid å stole på noen igjen og jeg trengte mye hjelp for å like sex igjen. Jeg vekslet mellom å være skamfull, sint, hevngjerrig og å late som ingenting hadde skjedd. Fortalte ikke det til noen og fikk en fysisk reaksjon hvor jeg besvimte på skolen... Etter det gikk jeg til Psykolog som hjalp meg å sette ord på det og siden har jeg ikke tenkt så mye på det. Jeg synes det er forferdelig at han ikke har blitt straffet og kanskje gjør det/har gjort det mot andre. Han er en profiler person som nok har mange jenter/kvinner rundt seg så jeg tror ikke jeg er den eneste dessverre. Iblandt kan jeg kjenne på nysgjerrighet for hvordan livet hadde blitt hvis ikke jeg hadde blitt frastjålet starten av voksenlivet som skal være spennende og gøy...

Utover det har livet gått videre, det skader bare meg selv å bære på hat.

Anonymkode: 8cb42...798

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utover det har livet gått videre, det skader bare meg selv å bære på hat.

Og der sa du nøyaktig det som er temaet for teksten min! «It’s so easy to hate, it takes strength being gentle and kind.» For min del har heldigvis overgrepsmannen sonet i fengsel, og er ute igjen, det var en lærer for over 10 år siden. Men jeg klarer liksom ikke være sint. Var det umiddelbart etterpå men ikke i ettertid. 

Anonymkode: e731e...787

[Zionnas]

Jeg opplevde overgrep når jeg var mindre av naboen min og jeg husker svært lite av det men det har påvirket meg i voksen alder. 

Det påvirker meg ikke mye i hverdagen men kan til tider få angst men utover det så går det fint. Vi reagerer på traumer på forskjellige måter

Endret 28. juli 2019 av Zionnas

[AnonymBruker]

Har opplevd overgrep fra nabo jeg også da jeg var lita. Min venninne ble også misbrukt av samme nabo. Hun er desverre død nå. Hun tok sitt liv. Hun har lidd av depresjon hele tiden etterpå Så opplevde jeg voldtekt og vold fra han jeg var gift med senere. Jeg har blitt truet på livet med våpen også. Nå 30+ år senere sliter jeg også med PTSD (som en lengre oppe i tråden skrev.) Går til psykolog, har gjort det i nesten 2 år. Om jeg blir bedre? Nei, ikke foreløpig ihvertfall. Er mistroisk til alle menn jeg møter.  En av "bivirkningene er at jeg kler meg ikke naken nå noen ser meg. Kommer veldig til kort i en sexuell setting. Kan få panikkangst mitt i akten, Vil ikke si at jeg hater dem direkte, men jeg liker dem ihvertfall ikke

Anonymkode: b7c50...61d

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen tanker/traumer om det. Noen har sagt til meg at det må jo være forferdelig, men jeg føler absolutt ingenting. Sikkert fordi jeg betale det ikke bare min feil og fordi det skjedde i en relasjon hvor det nesten burde vært forventet, på en måte? 

Har derimot traumer fra noe annet, innen samme tema, men det er jeg selv skyldig i. Så kanskje derfor, angrer på ting jeg har vært med på, som jeg egentlig ikke ville.

Anonymkode: 317b7...e93

[AnonymBruker]

Sikkert fordi jeg vet det ikke var min feil. Skulle det stå 

Anonymkode: 317b7...e93

[AnonymBruker]

Hva slags overgrep ble du utsatt for? Det finnes jo mange ulike former og omfang. Det er jo veldig relevant.

Er du likegyldig? For det er jo en reaksjon. Kanskje du ikke helt er i kontakt med følelsene dine? Samboeren min er vokst opp med grov omsorgssvikt, men mener han ikke har tatt skade av det. Men jeg ser jo veldig tydelig skadene han har fått. Ikke alltid man er klar over det selv. 

Selv ble jeg seksuelt misbrukt som barn i mange år. Skal godt gjøres å gå igjennom det jeg har vært igjennom uten å ta skade av det. 

Anonymkode: aaaaa...aa6

[AnonymBruker]

Opplevde et overgrep av en kamerat da jeg var 18år. Fikk ingen voldsomme reaksjoner angående sinne og hat, men jeg mistet på en måte min seksualitet, og har måtte jobbe bevisst for å "ta den tilbake". Kan ikke si at jeg har senskader av det som jeg er bevisst på iallefall. Tror jeg er hakket mer opptatt av å ivareta min seksualitet enn andre, fordi jeg har kjempet for den. Tar den ikke som en selvfølge. Passer godt på den, og lar ikke noen tråkke på den. Gleder meg over den, og er svært bevisst i forhold til å la den leve og utvikle seg. 

Man kunne kanskje kalle det en senskade at jeg uten å nøle hadde dumpet en mann som var egoistisk i senga, og ikke hadde latt andre gode sider veid opp for at han ikke var en omtenksom og god elsker. Får inntrykk av at normalen er mer at kvinner godtar dårlig sex. Ikke anser det som veldig viktig at mannen er en god elsker, om han har greie kvaliteter ellers. Jeg anser imidlertid ikke dette som en senskade, men som noe riktig, som jeg er så utrolig bevisst på fordi jeg vet hvor ødelagt man blir seksuelt av sex man ikke ønsker eller har glede av. Hvor mye det koster å reparere seksualiteten når den er blitt dårlig behandlet. 

For meg er god sex viktig. Svært viktig. Å "finne meg i" dårlig sex for å tilfredsstille en partner som ikke bryr seg nok om at jeg får nytelse blir for min del for tett oppunder oppleven jeg hadde. Jeg er ikke hull noen bare kan tømme seg i! Jeg har ikke kropp kun for andres fornøyelse! Sex jeg ikke ønsker og ikke har glede av ville ødelagt alt jeg har kjempet for å ta tilbake. Så en egoistisk og dårlig elsker... bye bye! Om han er aldri så bra på andre måter. Jeg er kompromissløs der. 

Anonymkode: be8d3...fb8

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg holder på å skrive en tekst om min egen opplevelse av tiden etter overgrep, og lurte på om noen andre har lyst til å dele sine erfaringer? Det jeg skriver om er følelsen av å ikke være sint, ikke ønske hevn, og i det hele tatt ikke påvirkes noe særlig av opplevelsen i ettertid. Er det noen som har opplevd noe sånt og som kan fortelle noe om lignende følelser? Var det en ting du bevisst måtte bestemme deg for, å ikke la det påvirke deg, eller skjedde det helt naturlig? Har du noen gang tenkt på å ta hevn, eller føles det feil? Hvor lang tid gikk det eventuelt før du kunne "legge det bak deg"? 

Setter stor pris på alle tilbakemeldinger! ❤️

Anonymkode: e731e...787

For meg tok det 8 måneder før voldtekt nummer 2 kom til overflaten. Jeg ble voldtatt (dopet ned ser det ut til) av en mann jeg nettop hadde blitt kjent med. Har en samboer fra før, så var bare på jakt etter nye venner og bekjente i samme by. Da jeg gikk på do lot jeg halve ølen min stå igjen...drakk resten da jeg kom tilbake...og ja...resten var vage glimt av hva som skjedde etterpå den kvelden. Var tungt, men klarte på en måte rakst å gå videre, ville ikke la dette ødelegge meg siden jeg hadde kommet så langt i livet etter tidligere traumer fra ungdomstiden, så orket ikke sløse mer tid på å gnage ved det som hadde skjedd.

Noen måneder etterpå ble jeg kjent med noen nye folk. Hyggelige mennesker faktisk. Han ene inviterte meg hjem til seg. Var koselig. Møttes for tur og prat med andre også. En kveld ble jeg invitert hjem til han sammen med to andre. De andre måtte gå senere den kvelden. Denne personen jeg trodde var hyggelig tok ikke nei for et nei og tok meg den kvelden med vold. Jeg var i sjokk. Fortrengte det halveis. 8 måneder senere kom alt av minner om dette opp igjen og jeg falt ned i et svart hull hvor jeg hatet meg selv, følte hat og hevn og hadde depresjoner, selvskading og var i perioder helt gal pga diverse anfall. Det som skjedde fortalte jeg aldri til min samboer. Har snakket litt med min mor og en nær venninne om dette i ettertid. Jeg føler meg sterk nå. Er kommet langt. Har begynt å elkse meg selv igjen. Men jeg unngår mannfolk, jeg bærer på et hat mot visse typer menn nå, jeg hater mennesker generelt med mindre jeg kjenner dem og vet de er greie. Seksuelt er jeg ganske ødelagt nå. Man trenger vel tid til å heale seg selv etter visse ting.

Anonymkode: 8dd6e...e33

[AnonymBruker]

Har opplevd overgrep av tillitsperson. Jeg har ingen følelse rundt det. Jeg tenkte bare skammen ligger ene og alene hos den som gjør det, utnytter sårbare og kan være så ond. Sikert eneste måten de får "sex" på, så stusselig. Jeg ser ikke på det som sex, selv om han nok gjorde. Jeg var ikke kåt, ingen følelser selvfølgelig. Fikk oppreising på 100.000 så det bare gjorde at penger gikk rett i lomma mi. Jeg var ikke den eneste han hadde gjort det mot. Så flaut, trodde man skulle slippe unna men ender i fengsel og må betale denne sumen til et par offer. Det er tydeligvis verre for moren min.

Anonymkode: 0a3d4...49d

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har heller ingen tanker/traumer om det. Noen har sagt til meg at det må jo være forferdelig, men jeg føler absolutt ingenting. Sikkert fordi jeg betale det ikke bare min feil og fordi det skjedde i en relasjon hvor det nesten burde vært forventet, på en måte? 

Har derimot traumer fra noe annet, innen samme tema, men det er jeg selv skyldig i. Så kanskje derfor, angrer på ting jeg har vært med på, som jeg egentlig ikke ville.

Anonymkode: 317b7...e93

Så vondt å høre at du føler skyld. Men det du sier der, at folk sier det må være forferdelig, men at man ikke føler noen ting, det kjenner jeg meg igjen i. Ikke at jeg har skrudd av følelsene eller noe, men jeg er på en måte over det. Godt å vite at jeg ikke er alene om det 💗

Anonymkode: e731e...787

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Opplevde et overgrep av en kamerat da jeg var 18år. Fikk ingen voldsomme reaksjoner angående sinne og hat, men jeg mistet på en måte min seksualitet, og har måtte jobbe bevisst for å "ta den tilbake". Kan ikke si at jeg har senskader av det som jeg er bevisst på iallefall. Tror jeg er hakket mer opptatt av å ivareta min seksualitet enn andre, fordi jeg har kjempet for den. Tar den ikke som en selvfølge. Passer godt på den, og lar ikke noen tråkke på den. Gleder meg over den, og er svært bevisst i forhold til å la den leve og utvikle seg. 

Man kunne kanskje kalle det en senskade at jeg uten å nøle hadde dumpet en mann som var egoistisk i senga, og ikke hadde latt andre gode sider veid opp for at han ikke var en omtenksom og god elsker. Får inntrykk av at normalen er mer at kvinner godtar dårlig sex. Ikke anser det som veldig viktig at mannen er en god elsker, om han har greie kvaliteter ellers. Jeg anser imidlertid ikke dette som en senskade, men som noe riktig, som jeg er så utrolig bevisst på fordi jeg vet hvor ødelagt man blir seksuelt av sex man ikke ønsker eller har glede av. Hvor mye det koster å reparere seksualiteten når den er blitt dårlig behandlet. 

For meg er god sex viktig. Svært viktig. Å "finne meg i" dårlig sex for å tilfredsstille en partner som ikke bryr seg nok om at jeg får nytelse blir for min del for tett oppunder oppleven jeg hadde. Jeg er ikke hull noen bare kan tømme seg i! Jeg har ikke kropp kun for andres fornøyelse! Sex jeg ikke ønsker og ikke har glede av ville ødelagt alt jeg har kjempet for å ta tilbake. Så en egoistisk og dårlig elsker... bye bye! Om han er aldri så bra på andre måter. Jeg er kompromissløs der. 

Anonymkode: be8d3...fb8

Takk for at du deler dette! Jeg kan kjenne meg igjen i deler av det. Godt å høre at du "tar det du fortjener" i senga, selv om det selvsagt er en balansegang der. Noen ganger er det lov å være kompromissløs. Dette hjalp veldig å lese! Takk! 💕

Anonymkode: e731e...787

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har opplevd overgrep av tillitsperson. Jeg har ingen følelse rundt det. Jeg tenkte bare skammen ligger ene og alene hos den som gjør det, utnytter sårbare og kan være så ond. Sikert eneste måten de får "sex" på, så stusselig. Jeg ser ikke på det som sex, selv om han nok gjorde. Jeg var ikke kåt, ingen følelser selvfølgelig. Fikk oppreising på 100.000 så det bare gjorde at penger gikk rett i lomma mi. Jeg var ikke den eneste han hadde gjort det mot. Så flaut, trodde man skulle slippe unna men ender i fengsel og må betale denne sumen til et par offer. Det er tydeligvis verre for moren min.

Anonymkode: 0a3d4...49d

Det var en tillitsperson hos meg og. Jeg klarte på en måte å legge det bak meg etter rettssaken. 

Anonymkode: e731e...787

[AnonymBruker]

Ble utsatt for sovevoldtekt i slutten av 20 årene. Jeg kjente ikke han som gjorde det, og har heldigvis aldri sett ham igjen bortsett ifra under rettssaken.

I perioden rettssakene pågikk, (han ble frikjent i tingretten, og så dømt i lagmannsretten) hadde jeg det vanskelig. Men det var med pga følelsen av å ikke bli trodd. Etter han ble dømt tenker jeg så og si aldri på det. Er 10 år siden nå og plager meg ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: 3aa47...21c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ble utsatt for sovevoldtekt i slutten av 20 årene. Jeg kjente ikke han som gjorde det, og har heldigvis aldri sett ham igjen bortsett ifra under rettssaken.

I perioden rettssakene pågikk, (han ble frikjent i tingretten, og så dømt i lagmannsretten) hadde jeg det vanskelig. Men det var med pga følelsen av å ikke bli trodd. Etter han ble dømt tenker jeg så og si aldri på det. Er 10 år siden nå og plager meg ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: 3aa47...21c

Takk for svar! Dette høres ut som meg. Er også 10 år siden. Tenker du noen gang på ham? Vet det kanskje høres creepy ut, men. Hva hadde du gjort om du hadde møtt ham liksom? Tror du det hadde kommet et sinne frem i deg da? Tror du du hadde klart å se ham i øynene? Du trenger ikke svare hvis du synes det er ubehagelig! 

Anonymkode: e731e...787

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du deler dette! Jeg kan kjenne meg igjen i deler av det. Godt å høre at du "tar det du fortjener" i senga, selv om det selvsagt er en balansegang der. Noen ganger er det lov å være kompromissløs. Dette hjalp veldig å lese! Takk! 💕

Anonymkode: e731e...787

Balanse er selvfølgelig viktig. Partner skal selvfølgelig også ha det bra. Jeg er ikke egoistisk, og elsker å gjøre det godt for partner. Men altså KUN om han elsker det samme andre veien.

En elsker som ikke er opptatt av min nytelse, som "glemmer" meg i jakt etter egen tilfredsstillelse, som først og fremst prioriterer alt han ønsker, mens hva jeg ønsker og liker får liten prioritering, som er veldig passiv og lar meg ta ansvaret alene (tar men gir lite), eller som ikke klarer å ta imot signaler og tilbakemeldinger på hva som fungerer for meg og ikke derimot... NEI TAKK! 

Jeg finner meg ikke i dårlig eller kun halvbra sex. Sprer ikke bena for at han skal få "tømme seg". At det er kun for ham. Gidder han ikke å bruke noen minutter på å få meg kåt og med på leken er butikken stengt. Jeg tenner fort og lett, så synes ikke det er et urimelig krav. 

Min lyst, min seksuelle glede og min tilfredsstillelse er like viktig som hans. Er han en elsker som tror at mannen har sterkere behov for dette, og derfor bør ha prioritet, så passer vi ikke sammen. 

Mitt inntrykk av kvinner generelt er imidlertid at svært mange godtar slikt. Dermed er det kanskje heller ikke så rart at de mister lysten på sex. Det er god sex som gjør at man får lyst på mer. Sprer man bena for mannen mens man planlegger om man skal lage kjøttkaker eller fiskeboller til middag, mens han gjør sitt, så gjør man seg selv en bjørnetjeneste. Mannen også, for resultatet blir jo at man får så lite nytelse av sex at lysten gradvis ødelegges. 

Jeg har hatt en ødelagt seksualitet, og det krevde mye innsats å reparere den. Jeg ødelegger den ikke igjen ved å ikke ivareta den. Ikke for noen! 

Anonymkode: be8d3...fb8