Frekt å ikke grine i begravelsen til bestefaren min?

[AnonymBruker]

Alle reagerer forskjellig. 
jeg gråt som jeg aldri har gjort før i begravelsen til ene bestefaren min, døden kom brått på alle sammen. Men jeg kjente han egentlig ikke så godt da jeg mistet kontakten med flere på den siden av familien da jeg var ganske ung, tror heller det var en reaksjon på alt jeg hadde gått glipp av.
Mens i min andre bestefar sin begravelse var det mer rolige og såre tårer fordi jeg hadde vært så nær han og sto igjen med minnene av den flotteste mannen jeg har kjent. 

Anonymkode: 94ef1...7fc

[Gjest ByeByeLove]

Litt upassende av meg, men jeg begynte faktisk å le av ordbruk som 'frekt' og 'uhøflig'. Svaret er nei. Det er høyst forståelig å ikke gråte på bestilling.

[boblevann]

Man reagerer slik man reagerer, det er ikke noe man styrer. Noen bryter ut i hysterisk hikstegråt i sånne situasjoner, andre blir «stonefaced» og viser ikke en mine. Andre midt i mellom. Jeg blir selv ganske kald og robotaktig når noe dramatisk skjer, reaksjonen kommer senere når jeg er alene. Selvsagt er du ikke frekk for å reagere slik du gjør  

[Aragorn ll Elessar]

Nei det er ikke frekt,

 

jeg har vært i begravelse til alle mine 4 besteforeldre gråt ikke i noen av dem. 

[AnonymBruker]

Jeg vet om folk som har mistet moren sin, som ikke gråt skikkelig før dagen etter begravelsen, da "sprakk det".

Har selv hatt et alvorlig sykt familiemedlem som døde. Jeg følte jeg gråt for lite i forhold til resten av familien, jeg som vanligvis er veldig følsom. Men det var min måte å holde meg oppe på, tror jeg. 

Men i de begravelsene jeg har vært i, i etterkant, har jeg nesten grått mer. Fordi det er en påminnelse om min bror, i tillegg til at jeg føler en inderlig medfølelse ned de som har mistet noen. Jeg gråter for dem som har mistet, og for meg selv, og alle andre som har mistet noen på et tidspunkt.

Det er ingen fasit! Kondolerer❤

Anonymkode: eb278...825

[AnonymBruker]

On 7/27/2019 at 7:06 PM, AnonymBruker said:

Jeg gråt ikke da vi begravde min bestefar. Jeg var trist, men tårene hadde jeg grått for meg selv. Det jeg derimot synes var litt merkelig var at den daværende kjæresten til fetteren min hulket og bar seg så man skulle tro hun var innleid gråtekone. Må si at jeg oppfattet det som respektløst og uhøflig. Så nær hadde de ikke rukket å bli.

Anonymkode: 0a06f...975

Noen kan ikke styre følelsene sine noen ganger. 

Jeg gråt noe helt forferdelig i en venns begravelse, han døde på en spesiell måte og det tok tid før begravelsen fant sted. Det var mye som skjedde i de ukene, jeg hadde alt veldig tett innpå meg og da begravelsen kom var jeg helt utslitt og gråt og gråt og gråt. Litt merkelig for familien, det kan jeg forstå,. Men når krana åpnet seg fikk jeg ikke til å stoppe. 

Jeg gråter litt i alle begravelser, men selv ikke begravelsene til mine egne nærmeste har jeg grått så mye som den gangen.. 

Anonymkode: fcac4...355

[AnonymBruker]

Nei selvsagt ikke. Noe av det verste jeg har opplevd er at andre familiemedlemmer hulker og bærer seg og tar så mye plass og kikker rart på meg fordi jeg ikke viser følelser og på subtilt vis prøver å gi meg skyldfølelse. Prøver å få meg til å føle at de skal ha monopol på sorgen.

 

Ofte de samme menneskene som skriker høyest i de fleste andre sammenhenger også og felles for dem er det at de tar MYE plass.

 

 

Anonymkode: 0a82f...e8f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Ofte de samme menneskene som skriker høyest i de fleste andre sammenhenger også og felles for dem er det at de tar MYE plass.

Anonymkode: 0a82f...e8f

Dette høres merkelig ut, og jeg får meg ikke til å tro på det sier selv om det sikkert kan stemme i noen tilfeller. 

Anonymkode: fcac4...355

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette høres merkelig ut, og jeg får meg ikke til å tro på det sier selv om det sikkert kan stemme i noen tilfeller. 

Anonymkode: fcac4...355

Kan ikke snakke for alle selvsagt men kusina mi som vrælte for det minste da hun var barn ,ropte høyest for å få mest i oppveksten er den som gråter høyest når noe er leit.

Enkelte er opplært/oppdratt til å holde følelsene/ sorgen inni seg mens andre er ikke så tilpasningsdyktige

 

Anonymkode: 0a82f...e8f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan ikke snakke for alle selvsagt men kusina mi som vrælte for det minste da hun var barn ,ropte høyest for å få mest i oppveksten er den som gråter høyest når noe er leit.

Enkelte er opplært/oppdratt til å holde følelsene/ sorgen inni seg mens andre er ikke så tilpasningsdyktige

 

Anonymkode: 0a82f...e8f

Men ser du på det som en god ting å alltid holde følelsene sine innestengt? Jeg snakker ikke om aggressivitet nå, men følelser av sorg og lykke. 

 

Anonymkode: fcac4...355

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men ser du på det som en god ting å alltid holde følelsene sine innestengt? Jeg snakker ikke om aggressivitet nå, men følelser av sorg og lykke. 

 

Anonymkode: fcac4...355

Nei men familemedlemmer forskjellsbehandles til å bli slik foreldrene ønsker at de skal bli-DVs noen blir oppdradd til å tie mens andre kan gi fritt utløp for følelsene sine uten å straffes for det. Slik psykisk mishandling fra barndom kan ikke plutselig gjøres om på når de blir voksne eller tror du kanskje det? 

Anonymkode: 0a82f...e8f

[Gjest Anonym Bruker]

Reaksjonsmønsteret er nok høyst  forskjellig og det handler om å kontollere følelsene.   Det er slettes ikkje uvanleg å sjå  topp- idrettsfolk som  også gråter av glede.    Å gråte i en begravelse er selvsagt akseptert og vitner om at ein har følelser og kjensler.

[AnonymBruker]

Bare husk at hvis du er mann, må du ikke gråte. Da mister man all respekt hos det kvinnelige kjønn for alltid.

Anonymkode: bf1c4...a3c

[AnonymBruker]

Hverken å grine eller ikke grine er frekt. Personlig blir det som regel mye grining, men det er først og fremst pga. den nitriste orgelmusikken som gjør stemninga så dyster. Sist begravelse jeg var i var ordnet slik at det ikke var orgel, og da gikk det relativt greit.

Anonymkode: 6e8f9...255

[AnonymBruker]

Jeg gråt ikke i begravelsen til pappa. Det kom da jeg var alene. Liker ikke å vise følelser til hvermansen.

Anonymkode: ce2c0...1a8

[AnonymBruker]

Jeg mistet bestemoren min (farmoren min) i april 2017. Men jeg grein heller ikke i begravelsen, men så hadde jeg ikke det perfekte forholdet til henne heller. Vi hadde et greit forhold sånn sett. 

Anonymkode: f2ea3...a4b

[AnonymBruker]

På 17.10.2019 den 22.49, AnonymBruker skrev:

Bare husk at hvis du er mann, må du ikke gråte. Da mister man all respekt hos det kvinnelige kjønn for alltid.

Anonymkode: bf1c4...a3c

Nix, det er faktisk omvendt. Menn som er sårbare og viser følelser, for eksempel i begravelse, er menn som damer liker! 

Anonymkode: 03a56...c90

[AnonymBruker]

Ingen kan bestemme  hva andre skal føle eller vise av følelser. Eller hvor sterkt man skal føle ting. Ingen kan ta fra andre en følelse. 

Blir som å slå og når vedkommende sier au så sier den som slo, skjerp deg det gjorde ikke vondt. 

Noen gråter lett (selv om de ikke har et nært forhold til den døde), andre gråter ikke. 

Anonymkode: e6af8...297