Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg og kjæresten min har kjent hverandre siden vi var små, for foreldrene våre var og er gode venner.

Vi ble sammen i april 2004 og har bodd sammen i litt over 6mnd.

Han er 21år og jeg er 18.

Vi hadde planer om å få barn om noen år, men jeg har blitt gravid nå (for 2mnd siden) og vi er kjempefornøyd med situasjonen. :)

Vennene våre og familiene er også helt i hundre :wink:

Mange mener at jeg er for ung til å få barn, og synes det er rart at jeg vil få barn med en mann jeg har vært sammen med i kun et år.

Jeg føler det annerledes. Jeg har vokst opp med han, og kjenner både han og familien hans godt. Det er jo en kjempefordel... Og vi har samme verdier og deler syn på ting som er viktige for oss.

Hvor gamle er dere andre her og hvor lenge har dere vært sammen med deres kjærester?

Videoannonse
Annonse
Gjest gjest1
Skrevet

Kva med utdanning, økonomi og jobb? Og for å svare på spørsmålet ditt; eg er 21, har vore i lag med kjærasten min i 3 år, og planlegg barn om 4 år, når eg er ferdig på skulen.

Skrevet

Vi har ingen barn ennå, men har planer om å begynne nå til sommeren. Jeg er 26 han er 30 og vi har vært sammen i 8 år. For oss var det viktig å ha styr på utdannelse og andre praktiske ting, før vi ønsket å få barn. Nå begynner nemlig alt dette å falle på plass, så nå ønsker vi oss barn.

Skrevet

Jeg er 23 og min kjære er 30. Vi Har vært sammen i 4 år og er ferdig med hver vår bachelorgrad i Juni. Da flytter vi hjem til norge for å jobbe og kose oss.

Vi prøver å få barn nå.

Lykke til :-)

Skrevet

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 3 år og vi har bodd sammen i 2 år.

Har kjøpt hus sammen og han har en bra jobb. Jeg skal begynne voksenopplæringen til høsten og jobbe ved siden.

Jeg er 25 snart og samboeren min er 32 år og vi vil begynne å forsøke i oktober. Jeg føler ingen press av at jeg skal gå på skolen også bli gravid i mellomtiden.

Jeg kjenner flere som har vært venner i hele barndommen og blitt sammen og etter et halvt år så har hun blitt gravid. Og det var til og med planlagt.

Så stå på så håper jeg du beholder barnet. Det er hva følelsen inne i deg som avgjør hva du vil.

Du skrev du var 18 år om jeg ikke husker feil, da har du kanskje gått videregående og kan da starte på høyere studier når barnet har begynt i bhg. Det er jo forsovidt bra det for da får du mye tid med barnet før du starter i fast jobb.(tenker på mye ferie og slikt)

Har du ingen utdannelse kan du ta det på voksenopplæring etterpå.

Så det er ingen fare om du er gravid, mener jeg...

Hilsen

Skrevet

vi er begge 20år.

og vi har vært sammen i 4,5 år, og bodd sammen i 3,5 år!

vi har bestemt oss for å vente et par år til før vi får barn.

til trådstarteren: gratulerer så masse! :blomst:

Skrevet

Gratulerer så masse og lykke til!!!

Jeg er 31 han er 29 , vi har kjent hverandre i 10 år, værts sammen i 10mnd, bodd sammen i 8mnd og er 3 mnd på vei med babyen vår.

Har i tillegg ei jente fra før av :)

Gjest marthepia
Skrevet

Jeg er 19 år og han er 23.

Vi har vært sammen i 2 år i juli og vært samboere i over 1 år. Jeg har bestandig vist hvem han var og vet at han er en god og snill mann.

jeg trives godt sammen med foreldrene hans og vi var på ferietur sammen i sommer med foreldrene.

Jeg er gravid og har termin 30. Juli og gleder meg kjempemasse :P Han også selvfølgelig :)

Vi har planlagt tiden framover ganske nøye. Og vet at det blir ikke krise når det gjelder penger o.l.

(Vi bor veldig billig og har stor plass og eget rom til barnet.) Hva andre folk mener og sier til meg eller bak ryggen min driter jeg i! De har ikke noe med det! Det er mitt liv og jeg gjør hva jeg vil :P

Noe jeg og jordmor satt og diskuterte var at om man var 30 og gravid vet man ikke mer om å få og stelle et barn enn en 18 åring. (om man ikke har barn fra før da). Og det tror jeg på! Man får først erfaringer når barnet er kommet ut.

Det er jo klart at man har en bedre økonomisk trygghet når man er 30 og gravid( som regel).

Men uansett...Det er bedre for en ung kropp å bli gravid enn en gammel en :)

Lykke til! :hoppe:

Det kommer sikkert til å gå bra!

Skrevet

Jeg er 30, samboer er også 30. Vært sammen i 6 år, bodd sammen i snart 5.

Begge med høyskoleutdannelse og fast jobb, eget hus...

Så d passer oss meget godt å bli en familie nå :)

Skrevet

Jeg er 22 og han er 26. Vi er gift og har vært sammen i 4 år. Jeg er veldig klar for barn, misunner deg veldig og ønsker deg masse lykke til. Vi venter ca 2-3 år til. Da er jeg ferdig utdannet og har jobbet en stund.

Min mor fikk meg da hun var 17, det ble det mange reaksjoner på. Mange mente hun ikke kom til å klare det, men jeg mener hun har klart det meget fint. Det er veldig kjekt med ei ung mor, hvis det klikker skikkelig, kan det bli akkurat som en god venninne av og til:)

Ønsker deg og dine masse lykke til :klem2:

Gjest trådstarteren
Skrevet

Takk for alle gratulasjoner og lykke til-svar :-)

Som noen andre skrev her, så bor jeg og kjæresten min også billig (leilighet i huset til besteforeldrene hans).

Men økonomi ville uansett ikke vært et stort problem.

Jeg er ferdig på vgs i juni og videre skole/jobbplaner blir jo ikke ødelagt av at man får barn. Må bare forandre planene litt..

Hadde sikkert vært mer skremmende å bli gravid i så ung alder, hvis jeg ikke hadde mye folk rundt meg. Men jeg og kjæresten min har et stort nettverk, det er jeg veldig glad for.

Jeg husker at da jeg gikk på b.skolen var jeg misunnelig på ei jente i klassen min. Moren hennes var nemlig bare 17år da hun ble gravid, og faren var litt over 20.

Alle barna syntes at de var såå kule i forhold til de eldre foreldrene. :kul:

En gutt i klassen min på u.skolen hadde foreldre som var mellom 35 og 40år da han ble født.

De hadde vært sammen i over ti år, hadde et stabilt forhold og de hadde god økonomi. Sønnen deres ble et fornuftig, trivelig, reflektert og hyggelig menneske.

Det samme ble jenta. Foreldrene hennes hadde ikke vært sammen så lenge før hun ble gravid, men forholdet var stabilt og harmonisk.

Dessuten fulgte de mye mer med i tiden, fulgte opp, og var mer aktive med barna. Dessuten har vel (mange) unge folk større nettverk.

Venner, kjente, foreldre, tanter, besteforeldre, oldeforeldre. Det er jo også viktig.

Alderen har sine fordeler og ulemper.

Det er ikke alltid alderen spiller noen rolle heller.

Lykke til alle dere andre gravide! :-) Vi har en herlig tid foran oss...

Skrevet

Jeg er 26 år,sambo blir 30 om en måned.Jeg er gravid i 32 uke og vi har vært sammen i 2 år

Skrevet

grattis:)

jeg er 24, sambo er 23. Vi har vært sammen i 3 år og prøver å få baby nå:) Ingen grunn til å vente syns vi. Vi vel helst være unge foreldre...! :P

Skrevet

Jeg er 23 år, har vært sammen med min kjære i 3 år, skal gifte oss til sommeren. Vi prøver å få barn nå, siden det passer så godt :)

Skrevet

Da jeg ble gravid første gang var det ca 5 1/3 mnd siden jeg og han som nå er mannen min traff hverandre første gang. Jeg var 21 og han 26 og graviditeten var faktisk planlagt!

Nå 15 lykkelige år og en masse utdannelse og opplevelser seinere venter vi nr. 8 i begynnelsen av nov. :wink:

Gjest Anonymous
Skrevet

Det at dere driter i hva folk sier bak ryggen dere er jo greit nok det, men dere kan ikke bare tenke på dere selv.

Er faktisk et lite barn involvert.

Det at en på 30 år kanskje ikke vet mer om stell av barn er en ting, men hva med oppdragelse? Selv var jeg absolutt ikke voksen i en alder av 20 fremfor en alder av 30. Forandret meg uhyre mye disse ti årene.

Ja, jeg syntes man er for ung til å få barn i en alder av 20 år. Men selvsagt håper jo alle rundt deg at det vil gå bra, og det gjør det nok også.

Men hvorfor prøve når det er så mange år å bruke på seg selv og kjærligheten først? Det å få barn er utrolig koselig, men man gir faktisk avkall på mye man aldri kan få tilbake.

Lykke til!

Gjest Anonymous
Skrevet

Først, gratulerer! :-)

Vel nå har det jo skjedd at du er blitt gravid og hvis du ikke er klar for å ta abort så er det vel ikke noe å diskutere bak ryggen din. Er det det da? (at andre gjør det altså)

Om dere er for unge er et spørsmål man kan stille seg, men mange klarer jo dette ansvaret i ung alder. Og så lenge dere vil, så ser jeg ikke problemet.

Greit du er veldig ung, men du viser da at du tar ansvar for handlingene dine også hvis dere får barnet.

Jeg tror dere klarer det! Og man er aldri for unge eller for gammel til å få litt hjelp av andre hvis man trenger det. Besteforelde og venner kan sikkert hjelpe til litt og barnet kan være hos dagmamma/barnehage hvis du/dere skal gå skole.

Jeg sier ikke at dette blir en dans på roser, men at man kan klare så mangt her i livet med en positiv innstilling!!

Lykke til og klem fra meg!

Gjest gjest1
Skrevet

Ja det var meg over, driver å blir logget ut hele tiden... 8)

Skrevet

Vi er 27, har vært sammen i litt over 4 år og gift i 9 mnd. Vi skal ha vårt første barn i januar.

Skrevet

Jeg er 28, og mannen er 32. Vi har vært sammen i 8 1/2 år snart, bodd sammen i 8 år og vært gift litt over 1 år. venter barn nr 1 nå. For oss har det ikke vært aktuelt med barn før nå fordi vi begge har hatt utdannelser å fullføre og ønsket å komme oss inn i trygge jobber og ha ok økonomi før vi fikk barn. Dessuten har vi fått reist litt og gjort en del ting bare vi to liksom. Men det er jo sånn vi har prioritert, har full respekt for at andre har prioritert annerledes.

Syns det er flott at dere tar ansvar for det dere har gjort jeg, at dere ønsker dette barnet selv om det ikke var planlagt! Og ønsker dere alt godt framover! :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...