Gå til innhold

Stolt alenemor


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Inspirert av nedlatende alenemor tråder. Nå sitter jeg her i natten for meg selv. Alt er så stille og rolig og nyter hvert eneste minutt med stillhet og egne tanker som jeg ikke har tid eller mulighet til på dagtid. Tenkte jeg skulle få tatt meg en dusj, men orket ikke i kveld. Hviler heller ut etter støy, bråk, vasking, hagearbeid, laget middag, smurt brødskiver, skiftet bleier og kjeftet på søsken som krangler mens barnefar nok en gang hoppet over samvær da alkoholen var viktigere. Alkohol og det og ikke holde avtaler var også årsaken til at forholdet ikke fungerte mer. Begge barna sover nå så søtt etter en lang dag etter å ha kranglet og skreket på hverandre, men også kos og hygge.

Her jeg nå sitter i stillheten føler jeg meg ganske ensom, men også stolt som klarer alt alene som andre er to om. Jeg er sterk, og det er jammen dere andre alenemødre også. All ære til oss alle sammen.

Kjenner ofte at jeg savner en mann å dele sorger og gleder med, en som jeg kan stole på, og gleder meg til den dagen jeg føler meg trygg nok til å tørre å satse på det igjen. Og nei, det er ikke for at jeg forventer at noen skal ta økonomisk vare på oss, eller kun for sex. Vi alenemødre trenger kjærlighet, følelsen av å være forelsket, bli tatt vare på som en kjæreste akkurat som alle andre. Vi har faktisk akkurat de samme følelsene som alle andre som ønsker å ha noen å dele livet med.

Anonymkode: 9a4ad...1cf

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kunne ikke ha sagt det bedre selv.

Jeg er alenemor også - en ganske fersk en da jeg har en baby med en mann som stakk med halen mellom beina med en gang jeg fortalte om graviditeten.

Jeg synes det er utrolig mye stigma knyttet til alenemor-rollen, og det er veldig sårende. De fleste av oss er hardtarbeidende mødre, vi går ikke på NAV og jakter heller ikke på menn som kan fikse ting i leiligheten/huset eller gi oss økonomisk trygghet.

Jeg er fulltidsstudent med fulltidsjobb, det er beintøft men jeg klarer meg og er stolt over det jeg har oppnådd.

Jeg har dager og netter der ting er ekstra tunge, der jeg skulle ønske jeg hadde en mann jeg kunne dele dette med, men samtidig så tenker jeg at dette er livet mitt så jeg får bare holde tunga rett i munn. For hvem vet, kanskje man finner drømmemannen en dag? Kanskje ikke. Men i mellomtiden får man sørge for å lage sitt eget drømmeliv, vi er jo tross alt våre egne lykkesmeder.

Applaus til alenemødre❤️🙌🏼

 

Anonymkode: febe2...2f9

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mann må jeg si at jeg synes dere er tøffe som tar på dere den jobben det er med å være alenemor. Jeg tenker både på den krevende biten, alt arbeid det er, men også det med å gi barna en god oppvekst, en god barndom.

Jeg er har ikke forstått den der frykten for alenemødre. Noen kvinner har barn fra før. Hvis man blir sammen med en alenemor så er barnet eller barna en del av henne. Man blir jo glad i de også, som en del av henne.

Vær så absolutt stolt av jobben dere gjør! Den er viktig. For barndommen følger med oss hele livet.

Anonymkode: daf99...64d

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både samboer og jeg har vokst opp med alenemødre. En av oss pga skillsmisse og den andre pga dødsfall. Har ingenting annet enn respekt for alenemødre, og undrer noen ganger på om stigmaet er basert ene og alene på en 2-3 tafatte, svært unge, bloggere. 

Anonymkode: 856d4...aee

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...