Problem med mitt syn på aldring

[AnonymBruker]

Jeg spyr ikke bokstavelig talt av folk altså. Men jeg får en slags tristhetsfølelse inni meg når folk eldes. Når de kommer dit at de er mye eldre enn slik jeg egentlig husker dem. 
Tante f.eks, bare plutselig har hun grått hår og mye mindre fyldig i kroppen. Hun har vært jojoslanker så det påvirker nok, men likevel. 
Kan se huden til mamma henger betydelig mer enn den gjorde slik jeg husker henne fra før. Synes jo bedre når en flytter og er borte en stund. Hun har virkelig ikke sprek hud lenger, ser det særlig på armene. Hun har alltid gått for å være bra for alderen, men hun blir liksom bare... ? feitere og slappere. Hun har hatt 4 svangerskap, så det kan nok påvirke. Men hun var sånn syltynn og det er rart å tenke på. nå er jeg syltynn, hun er bare som et forstørret meg. 

Jeg kan se eldre mennesker. mange får så mye ekkelt på seg. vorter på nesa, ekle føflekker og alt mulig. 

Skriver ikke noe her for at noen skal bli støtt, jeg skriver fordi jeg er frustert over hva som også venter meg og hvorfor kroppen må drive å lage sånne stygge ting. 

Anonymkode: b2719...f5e

[AnonymBruker]

Dette tror jeg mange kommer til å slite med i fremtiden, i og med at det er så mye mer fokus på utseendet nå enn før.

 Men det er jo bare at øynene dine ikke liker det. Folk med føflekker er ikke dårligere mennesker enn andre.

Anonymkode: c163e...59e

[Gjest Lama_Drama]

Jeg er mye tryggere i kroppen min som voksen en som ung, kanskje du og blir det? Jeg ser ikke på alderdom som noe ekkelt, men en kropp som har levd et liv. En historie.